ge-rúmlíce
Entry preview:
With large limit of space pi wæs eáðfynde þe him elles hwǽr gerúmlícor ræste [sðhte] . . . heóld hyne syððan fyr þǽm feónde ætwand then was easily found who elsewhere for himself with larger limit of space looted for a bed, i. e. who would not sleep
ælan
to kindle light, fire ⬩ to burn up ⬩ to burn, expose to fire what is not consumed
Entry preview:
and add: to kindle light, fire Hí fýr ǽlað, Wal. 22. Ne scyle nán mon blǽcern ǽlan under mittan, Past. 43, 2. Ǽldon adolent, incendunt, Germ. 402. 68. to burn up. Similar entries v. Ph. 222: 526: Cri. 813 (in Dict.). to burn, expose to fire what is not
ge-derian
To injure ⬩ hurt ⬩ lædĕre
Entry preview:
To injure, hurt; lædĕre Ðyssum wordum ðá gecwedenum, hine sóna se wind onwearp fram ðære byrig, and dráf ðæt fýr on ða ðe hit ǽr onbærndon, swá ðæt hí sume mid ðam fýre gederede wǽron quo dicto, stătim mūtāti ab urbe venti, in eos qui aecendĕrant flammārum
friþiend
Entry preview:
A protector Hé ys úre friðigend and úre gescyldend adjutor et protector noster est, Ps. Th. 32, 17. Þú eart mín friðiend and mín gefultumend and mín gescyldend adjutor meus et liberator meus esto, 39, 21. Uton lufian úre cyrican, for ðám heó bið úre
ge-miltan
Entry preview:
Take here ge-mieltan, ge-myltan in Dict. and add ge-meltan. to melt, liquefy Gemaelteð (gemelteð, Ps. Rdr., gemyltet, Bl. Gl. ) liquefaciet, Ps. Srt. 147, 18. Hé ádrígþ þá wǽtan, and wirð se swile swá heard swá stán, and ne mæg hine mon gemeltan ne gehnescian
byrnan
Entry preview:
part, byrnende; he byrneþ. v. intrans. To burn, to be on fire; ardere Sín eówer leóhtfatu byrnende sint vestræ lucernæ ardentes, Lk. Bos. 12, 35: Deut. 9, 15. Ðonne byrneþ gramen his cum exarserit ira ejus, Ps. Spl. 2, 13: Bd. 5, 3; S. 616, 36. v. trans
geond-felan
To fill throughout ⬩ mplere
Entry preview:
To fill throughout; mplere, Cd. 2; Th. 3, 29; Gen. 43
Linked entry: geond-folen
sweflen
Entry preview:
Sulphurous, of brimstone Him stód swæflen líg of ðam múðe. Homl. Th. i. 466, 26. Eðna ðæt sweflene fýr, Ors. 2, 6; Swt. 88, 30. Hé eal ðæt land mid sweflenum fýre forbærnde Deus pluit super hanc terram ignem et sulphur, totamque regionem exustam aeterna
tó-scúfan
Entry preview:
To thrust in different directions, thrust aside, scatter, disperse, literal Se ðone líg tósceáf hátan fýres, Cd. Th.237, 20; Dan. 340: Exon. Th. 189, 6; Az. 55. Engel ðæt fýr tósceáf, 276, 11; Jul. 564. figurative, to do away, remove Hé mid ælmes-san
á-dwǽscan
to extinguish fire, light ⬩ to put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c. ⬩ to put down, suppress, destroy a person
Entry preview:
Add: to extinguish fire, light (lit. or fig.) Ðæt wæter and seó eorþe eallunga ne ádwǽsceþ ðæt fýr, Bt. 33, 4; F. 130, 14. Ðǽm gelícost ðe mon drýpe ǽnne eles dropan on án micel fýr, and þence hit mid ðǽm ádwǽscan; ðonne is wén, swá micle swíðor swá
fǽringa
Suddenly, quickly, by chance ⬩ sŭbĭto, repente, forte
Entry preview:
Suddenly, quickly, by chance; sŭbĭto, repente, forte Fǽringa hí geteorodon sŭbĭto defēcērunt, Ps. Spl. C. 72, 19. Ðú fǽringa gehogodest sæcce sécean thou suddenly resolvedst to seek conflict, Beo. Th. 3980; B. 1988: Exon. 46 b; Th. 158, 20; Gú. 911:
stíle
Entry preview:
Steel Stéli, steeli, stél accearium, Txts. 37, 55. Staeli ocearium, 81, 1431. Stete acerra (? stéle acearium ), Wrt. Voc. ii. 95, 56. Stýle accearium, 4, 29 : 63, 34. Þeáh mec heard bíte stíðecg stýle, Exon. Th. 499, 11 ; Rä. 88, 14. Flinte ic eom heardra
CÝLE
A cold, coldness, CHILL ⬩ frīgus
Entry preview:
A cold, coldness, CHILL; frīgus Ne mæg fýres feng ne forstes cýle somod eardian the grasp of fire and chill of frost cannot dwell together, Salm. Kmbl. 708; Sal. 353. Befóran ansíne cýles ante faciem frigŏris, Ps. Spl. 147, 6. Nabbaþ we to hyhte nymþe
on-tydran
Entry preview:
to nourish, support Hú þyncþ eów hú seó sibb gefæstnad wǽre, hwæðér hió síe ðæm gelícost ðe mon nime ǽnne eles dropan, and drýpe on án micel fýr, and þence hit mid ðæm ádwæscan? ðonne is wén, swá micle swíðor swá hé þencþ ðæt hé hit ádwæsce, ðæt hé hit
fleax
Entry preview:
Fleax linum, Wrt. Voc. ii. 51, 53. Flex, An. Ox. 1379. Hié námon treówu and slógon on óþerne ende næglas, and hié mid flexe bewundon and onbærndon hit, and beþýddan hit on þone elpend hindan, þæt hié fóran wédende for þæs flexes bryne, Ors. 4, i; S. 158
tiber
Entry preview:
A sacrifice, offering, victim Wit fýr and sweord habbaþ, hwǽr is ðæt tiber ðæt ðú torht Gode tó ðam brynegielde bringan þencest (cf. ic áxige hwǽr seó offrung sig; hér ys wudu and fýr ecce ignis et ligna; ubi est victima? Gen. 22, 7), Cd. Th. 175, 4;
ge-fillan
Entry preview:
Take here passages given under <b>ge-fyllan</b>. to fell, and add: To cause to fall. to fell. to strike down a living creature Feónd gefyldan, . . . anð hí hyne ábroten hæfdon, sibæðelingas, B. 2 706. Gif hé man tó deáðe gefylle. Ll. Th.
on-scunian
Entry preview:
take here from Wrt. Voc. ii. 65, 16: 2, 23: 4, 74: 100, 41, and add Onscuniend aporians, i. respuens (olidarum polluta nuptiarum contubernia aporians, Ald. 24, 26), An. Ox. 1785. (Cf. aporia, abominatio subitania, Ld. Gl. H. 61.) Add Gif hit mín geréfa
CEALC
Plaster, cement, chalk; ⬩ calx arenata, calx
Entry preview:
Plaster, cement, chalk; calx arenata, calx Iuuinianus wæs sume niht on ánum niwcilctan húse: ðá hét he bétan ðǽr-inne mycel fýr, forðon hit wæs ceald weder. Ðá ongan se cealc mid ungemete stincan, ðá wearþ Iuuinianus mid ðam brǽþe ofsmorod Jovian was
Linked entry: calc
fóre-stapan
To step before ⬩ prevent ⬩ come or go before ⬩ precede ⬩ prægrĕdi ⬩ prævĕnīre ⬩ præīre ⬩ præcēdĕre
Entry preview:
To step before, prevent, come or go before, precede; prægrĕdi, prævĕnīre, præīre, præcēdĕre Forðan ðu fórestópe hine on blætsungum quŏniam prævēnisti eum in benedictiōnĭbus. Ps. Lamb. 20, 4. Arís eálá Drihten, fórestæpe oððe fórhrada hine exsurge Dŏmĭne
Linked entry: fór-stapan