Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

freomian

(v.)
Grammar
freomian, part. freomigende

To profitbe goodavailprōdessevălēre

Entry preview:

To profit, be good, avail; prōdesse, vălēre Ðæt ðære ylcan stówe myl wið fýre wæs freomigende ut pulvis lŏci illīus contra ignem văluĕrit, Bd. 3, 10; S. 534, 16

fúrian

(v.)
Entry preview:

Ox. 2492. v. ge*-*fúrian, fýr(i)an

Linked entry: furan

earp

(adj.)
Grammar
earp, adj.

Dark, dusky fuscus

Entry preview:

Dark, dusky; fuscus Earpan gesceafte, fús ofer folcum, fýre swǽtaþ the dark creatures [clouds; nubes], hurrying over the people, sweat fire, Exon. 102 a; Th. 385, 10; Rä. 4, 42

born

(v.)

burnt

Entry preview:

burnt; p. of beornan Forðonðe se Godes wer stronglíce innon born mid ðý fýre godcundre lufan quia vir Dei igne divinæ caritatis fortiter ardebat, Bd. 2, 7; S. 509, 30

un-gíming

(n.)
Grammar
un-gíming, e; f.
Entry preview:

Carelessness Seó ceaster ðurh ungýminge synna wearð fýre onbærned ciuitas per culpam incuriae igni correpta, Bd. 2, 7; Sch. 139, 16. Þurh ungýminge per incuriam, 4, 9 ; Sch. 393, 13

blysian

(v.)

to burnblaze

Entry preview:

to burn, blaze Fýr blysede beforan his ansýne ignis a facie ejus exarsit, Ps. Th. 17, 8

Linked entry: bǽl-blys

earfoþ-tǽcne

(adj.)
Grammar
earfoþ-tǽcne, adj.

Difficult to be shewn diffĭcĭlis demonstrātu

Entry preview:

Difficult to be shewn; diffĭcĭlis demonstrātu Eorþe and wæter earfoþtǽcne wuniaþ on fýre earth and water dwell in fire difficult to be shewn, Bt. Met. Fox 20, 294; Met. 20, 147

Linked entry: -tǽcne

wirming

(n.)
Grammar
wirming, e; f.

Warming

Entry preview:

Warming Se cyning gestód æt ðam fýre and hine wyrmde; and ðá betwih ða wærminge (werminge, M. 196, 27) (inter calefaciendum) gemunde hé ðæt word, Bd. 3, 14; S. 540, 34

Linked entry: wærming

forcel

(n.)
Grammar
forcel, es; m.

a pitch-fork

Entry preview:

, a pitch-fork (cf. furculus tridens, merga, Migne) Þæt hús (hell) is mid swíðe egeslican fýre áfylled, and helle hús hafað forclas miccle, Nap. 23

weóce

Entry preview:

For third passage substitute Þá gefyllde hé mid wætere ealle þǽre cyrcean ciellan and sette weócon (tapor, v.l.) onmiddan ( in media papyrum posuit), and þá mid fýre ontennde, Gr. D. 44, 15

swefel

Entry preview:

Add: — God sende ðá fýr and fúlne swefel him tó and forbærnde hí ealle, Hml. S. 13, 211

æt-hrínan

(v.)
Entry preview:

fýr heora ne æthrán ne furþum án hǽr heora heáfdes, Hml. S. 30, 454

réc

(n.)
Grammar
réc, es; m.
Entry preview:

Geondfolen fýre, réce and reáde lége, Cd. Th. 3, 31; Gen. 44. In onlícnesse uppástígendra yselena mid réce instar favillarum cum fumo ascendentium, Bd. 5, 12; S. 628, 23.

ge-weallan

Entry preview:

Substitute: of liquids, to boil Ofer ðás giscæft wætres ðió from fýre giualla ( fervescere ) bið geséne, Rtl. 101, 26. fig. to be fervent Giualla in Godes lufu ferveat in caritate, Rtl. 105, 3

drysnan

(v.)
Grammar
drysnan, p. ede ; pp. ed

To put out, quench, extinguish extinguĕre

Entry preview:

To put out, quench, extinguish; extinguĕre Ðæt fýr ne biþ drysned ignis non extinguĭtur, Mk. Skt. Rush. 9, 46

rýht

(n.)
Grammar
rýht, rýt
Entry preview:

Gif fýr sié ontended rýht (rýt, v. l. ) tó bærnenne, Ll. Th. i. 50, 27

Linked entry: rýt

hwæt-hweganinga

(adv.)
Grammar
hwæt-hweganinga, hwæt-unga; adv.
Entry preview:

Somewhat, a little Gif þú hí hwæthweganinga wiþ fýr ne gemengdest, Bt. 33, 4; F. 130, 10. See next word

Linked entry: -hweganinga

un-forburnen

(adj.)
Grammar
un-forburnen, adj.

Unburntnot consumed by fire

Entry preview:

Unburnt, not consumed by fire Se wind ábær ðone líg tó ðæs cyninges botle, swá ðæt him ne belǽfde nán þing unforburnen, and hé sylf earfoðlíce ðam fýre ætbærst, Homl. Th. ii. 480, 7

Linked entry: for-beornan

fór-stapan

(v.)
Grammar
fór-stapan, he -stæpþ; p. -stóp, pl. -stópon; pp. -stapen

To stopgo beforeprecedepræcēdĕre

Entry preview:

To stop orgo before, precede; præcēdĕre Fýr ætfóran him fórstæpþ [Lamb. fórestæpþ] ignis ante ipsum præcēdet, Ps. Spl. 96, 3

under-dón

(v.)

to put undersubjicere

Entry preview:

to put under; subjicere Ðone wudu ðe man ðæt fýr sceal underdón ligna quibus subjiciendus est ignis, Lev. 1, 12