Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dráf

Grammar
dráf, drǽf.
Entry preview:

Hét se hálga wer þæt seó cú gewende tó þǽre heorde, and heó swá bilewite swá scép beáh tó þǽre drǽfe, Hml. S. 31, 1055. Se geneát sceal láde lǽdan, dráfe drífan, C. D. iii. 450, 33. Sum fearhrýþer þæs óþræs' ceápes geférscipe oferhogode . . . Hé þæs hyrdes

dwǽs

Entry preview:

Se portgeréfa nam tó Malche graman, and him mid eallum hete cídde, and hine þus áxode: 'Þú stunta and se mǽsta dwǽs þe ǽfre on þissere byrig mǽst wæs ( the biggest blockhead that ever was in this town ), on hwilce wísan sceole wé þé gelýfan?,' Hml. S.

eáþ-metto

Grammar
eáþ-metto, l. -métto,
Entry preview:

and add Þá hwíle þe Agustus þá eáðmétto wiþ God geheóld þe hé angunnen hæfde, Ors. 6, 1; S. 254, 7. Heora eáþmétto ne mihton náuht forstandan, ne húru heora ofermétta, Bt. 29, 2; F. 104, 34. On þǽre dene Drihten selfa þára eáðmétta wunigað, Met. 7, 38

efen-þrowian

(v.)
Entry preview:

Ne beóð gé unróte . . . þanc ic dó for þon þás sceáp mé efenþrowiaþ, Bl. H. 191, 24. Qngan heó emþrowian his staþolfæstnesse, Hml. S. 23 b, 243. Eallum monnum efnðrowiende on hiora earfoðum singulis compassione proximus, Past. 97, 20, 23. Bið hé ús efenþrowiende

feól

Grammar
feól, fiil, fél, e: feóle, an
Entry preview:

Fiil lima, An. Ox. 53, 34: Wrt. Voc. ii. 113, 7. Feól, 78, 28: 49, 75: i. 287, 2: An. Ox. 1769. Feole, Wrt. Voc. i. 86, 17. Byð fremedre feóle þwyrnysse erit aliene lima prauitatis, Scint. 150, 5. Sum heora mid feólan feólode ábútan, Hml. S. 32, 203.

feówertyne

(num.; adj.)
Grammar
feówertyne, l. -tíne,
Entry preview:

and add: substantival Twia seofon beóð feówertýne, Angl. viii. 302, 45. From feówertiénum oþ hundnigontig quinquies bilustris, Wrt. Voc. ii. 79, 44. adjectival Feówerténe (-téno, L.) kneórisse, Mt. R. 1, 17. Gif se móna bið xiiii nihta eald, Lch. iii

for-gǽgednys

Entry preview:

Bið seó ealde forgǽgednys geendod (ut consummetur praeuaricatio, Dan. 9, 24), Hml. Th. ii. 14, 12. Þurh heora ágene forgǽgednysse and ðwyrnysse, i. 112, 34. For heora forgǽgednissum pro suis excessibus, Hy. S. 65, 1. Ꝥæt folc for heora mándǽdum and forgǽgednyssum

fræfel-líce

(adv.)
Entry preview:

Substitute: Cunningly, craftily; wantonly Fræfellíce (frefelíce sollerter, astute, Hpt. Gl. 479, 75), gleáwlíce sollerter, An. Ox. 3131. Freulíce (fræflíce, Hpt. Gl. 405, 50) sollerter, curiose, I. Frefelíce hiene gesóhte seó cwén mid þrím hund wífmonna

ge-slit

Entry preview:

Add: a bite, sting of a snake Ðyssera nǽddrena geslit eów mihte tó deáðe gebringan, Hml. Th. ii. 490, 4. Gehǽlede fram ðǽra nǽddrena geslite, 240, 12. Wearð án cnapa þurh nǽddran geslit neálíce ádýd . . . Hé sette his finger on þá wunda þe se wurm tóslát

ge-þancian

(v.)
Entry preview:

to express in words or have in mind feelings of gratitude Efne-geðoncadon congratulabantur, Lk. L. R. 1, 58. Efne-geðoncaiges (geðongias, R.) congratulamini, 15, 6. Efne-geðon-gigas (giðonccigas, R.), 9. to express gratitude by action, shew gratitude

ge-þegnsum

Grammar
ge-þegnsum, ge-þénsum.
Entry preview:

Take here <b>ge-þénsum</b> in Dict., and add: of persons Godes ege myndgað þæt mon þearfum and elþeódegum monnum geþénsum sý, R. Ben. 85, 6. Malchus se geþénsuma (cf. Malchus heora ðénigmann þá þénunga heom geornlíce þénode, 239), Hml. S.

Linked entry: ge-þénsum

ge-campian

(v.)
Entry preview:

Add: to fight a fight Gé habbað gecampod gódne campdóm, Hml. S. 34, 262. to get by fighting Ne byð nǽfre leán þæs sigores, búton hit sý mid gewinne gecampod sine labore certaminis non est palma victoriae, Gr. D. 221, 8. to fight for a person (dat.),

ge-wǽpnung

(n.)
Grammar
ge-wǽpnung, e; f.
Entry preview:

Armour, arms. military, v. ge-wǽpnian; i Cóm Mercurius mid his gewǽpnunge and wearð ásend tó þæs cáseres slæge, Hml. S. 3, 251. Hé férde mid þám cempum búton gewǽpnunge, 31, 41. Hé næfde náht bútan his gewǽdum and his gewǽpnunge, 67. spiritual, v. ge-wǽpnian

Linked entry: wǽpnung

híwere

a pretendera decoy

Entry preview:

Add: one who forms; of mental operation, one who fabricates falsehood. Similar entries v. híwian; Fácenfulle híweras, wyrh[tan] strofosi (fallaciarum) fabricatores, An. Ox. 2781: fabricatores (falsitatum), 4244. a pretender. Similar entries v. híwian

Linked entry: híwian

mód-leást

Entry preview:

Add: despondency Se syxta unþeáw is ꝥ sé þe tó hláforde bið geset, ꝥ hé for módleáste ne mæge his mannum dón steóre, ac bið hin swá mihtleás on his módes strece, ꝥ hé his underþeóddan egesian ne dearr, O. E. Hml. i. 301, 5. Lǽcas cýddan þám fæder þæs

ofer-findan

(v.)
Entry preview:

to put to the proof, make trial of For ðon nǽre se breóst nánra þinga oferfunden, gif hine seó árfæstnes ðæs árwyrðan weres ne oferswýðde virtutis enim pectus non esset, si hoc pietas non vicisset, Gr. D. 18, 19. Hé þóhte, siþþan ꝥ folc oferfunden wǽre

Linked entry: ofer-fundenness

tó-slúpan

Entry preview:

Add His liþa tóslupon on þám láðum tintregum his joints were dislocated in those fell tortures. Hml. S. 37, 171. Add Þá þwangas þára scóna ongunnon heom sylfe tóslúpan coeperunt se caligarum corrigiae dissolvere, Gr. D. 221, 23. <b>IV a.</b

útan

Grammar
útan, <b>. A. II.</b>
Entry preview:

add: Ne mehton hié nánne monn on ðǽm fæstenne útan geseón cum murum escendisset, vacuam civitatem ratus, Ors. 3, 9; S. 134, II. Add Se petra oleum is gód andfeald tó drincan wið innantiédernesse and útan tó smerwanne. Lch. ii. 288, 16. (3 a) add :

reówe

(n.)
Grammar
reówe, an ;f.;

A rug, mantle, covering;

Entry preview:

; A rug, mantle, covering; Reówu ;tapeta,; Wrt. Voc. i. 289, 50. Reówe ;lena,; línen reówe ;lena linea,; ii. 53, 71-72. Mon mót feohtan orwíge gif hé geméteþ óðerne æt his ǽwum wífe betýnedum durum oððe under ánre reón, L. Alf. pol. 42; Th. i. 90, 27

Linked entries: reó rúwa rýhe

ge-weorþan

Entry preview:

Add: absolute. to come to be Ðurh þá fonthálgunge þǽr gewyrð sóna Godes midwist, Wlfst. 36, 2. Stefn mín gehéreð and bið ł geuorðes (fiet) án plette, Jn. L. 10, 16. Sóðfæstnise ðerh ðone Hǽlend geuærð (is geworden, W. S. facta est), I. 17.] Þá gesceafta