Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feólan

(v.)
Grammar
feólan, fiolan, felan; p. fæl, pl. fǽlon, félon; pp. folen, feolen.

to cleavestickadhereadhærēreto reachcomepassprocēdĕrepervĕnire

Entry preview:

to cleave, stick, adhere; adhærēre Ðæt ic in ne fele ut non inhæream, Ps. Surt. 68, 15. to reach, come, pass; procēdĕre, pervĕnire Ne meahton hí ofer mere feolan they could not pass over the sea, Exon. 106 a; Th. 404, 10; Rä 23, 5

Linked entries: felan fiolan ge-feolan

ge-trýwlíce

(adv.)
Grammar
ge-trýwlíce, adv.

Faithfullyconfidentlyfĭdēlĭterfīdūciālĭter

Entry preview:

Faithfully, confidently; fĭdēlĭter, fīdūciālĭter Ðæt flǽsclícnysse úres Drihtnes Hǽlendes Cristes getrýwlíce he gelýfe ut incarnātiōnem Dŏmĭni nostri Iēsu Christi fĭdēlĭter crēdat, Ps. Lamb. fol. 201 b, 29: 202 b, 42.

bi-genga

(n.)
Grammar
bi-genga, an; m.

An inhabitant, dweller, cultivatorincola, cultor

Entry preview:

An inhabitant, dweller, cultivator; incola, cultor Ðæt ðæt Eálond Wiht onféng Cristene bigengan ut Vecta insula Christianos incolas susceperit, Bd. 4, 16; S. 584, 2.

ge-fealdan

(v.)
Grammar
ge-fealdan, p. -feóld, pl. -feóldon; pp. -fealden

To fold upwrapplĭcāreinvolvĕre

Entry preview:

To fold up, wrap; plĭcāre, involvĕre Ne læg hyt ná mid línwǽdum, ac onsundron gefealden on ánre stówe non cum linteamĭnĭbus pŏsĭtum, sed sepărātim invŏlūtum in ūnum lŏcum, Jn. Bos. 20, 7. Miððý gefeáld ðæt bóc cum plicuisset librum, Lk. Skt.

Linked entry: ge-fildan

sláwlíce

(adv.)
Grammar
sláwlíce, adv.
Entry preview:

Slowly, sluggishly; pigre Ðæt hié tó sláwlíce ðara ne giémen ðe him befæste sién ut a commissorum custodia minime tor-pescant, Past. 28, 3 ; Swt. 191, 23. Ic wéne ðæt hé hiene snide sláwlícor (sláulícor, Hatt.

sweor-ród

(n.)
Grammar
sweor-ród, e; f.
Entry preview:

Hé becwæð Wulfstáne ærcebiscope áne sweorróde (the Latin version has philacterium; cf. the use of this word for chains and medals worn by gladiators round their necks as tokens of victory), Óðrum litlum silfrenum swurródum

á-ferian

(v.)
Entry preview:

Bt. 36, 3; S. 105, 14. ꝥ ne sý áfered ut non auferetur , An. Ox. II, 56

á-fýsan

Entry preview:

Add: to make eager, inspire with longing Þonne hwylc-um men gelimpeþ ꝥ his fæder gefærþ, ne mæg ꝥ ná beón ꝥ þá bearn langunga nabban æfter þǽm freóndum. Swá wiste úre heofonlica fæder his þá leófan bearn áfýsed æfter him, Bl. H. 131, 28

bógan

(v.)
Grammar
bógan, bógian, bón; p. bóe
Entry preview:

Þæt nán þing flǽsclices beforan Gode mid getote ne bógie ut non glorietur omnis caro coram Deo, 139, 2. Add:

fǽran

to terrify

Entry preview:

Add: to terrify Ðæt hé swá egesige ðá ofermódan ðæt hé ðá eáðmódan tó swíðe ne fǽre (ut timidis non augeatur metus), Past. 453, 19. [v. N. E. D. fear, vb.] to take by surprise, seize quickly (?) Uulfes férende lupi rapaces, Mt. L. 7, 15

georstu

(int.)
Entry preview:

Voc. ii. 110, 26; and for a similar interjectional use cf. sehðe ecce, Ps. Srt. 32, 18; 38, 6.]

ge-þwinglod

Entry preview:

Sax. bi-þwingan), and having suffix -el denoting an implement, might be inferred with meaning 'band' (cf. þwang); then ge-þwinglod might mean 'provided with a þwingel,' 'bound up.' Add

scyld

Entry preview:

Add Þ manna scyldu (-e, v. l.) sín gewítnode ut culpae carnalium puniantur, Gr. D. 323, 13. Scylda, 328, 10

streám

Entry preview:

Hé gelóme út on þone striém (streám, v. l. ) eóde, Bd. 5, 12; Sch. 632, 18. v. gyte-, mid-, mylen-streám. Add

wín

Entry preview:

Hé untýnde ꝥ wínern (apothecam) and gemétte þá fatu swá genihtsumlíce mid wíne gefyllede . . . efne ꝥ swá þá weaxendan wínu (wín, v.l.) woldon feallan ofer þá fatu on þone flór ( ita ut pavimentum excrescentia vina invaderent), Gr.

wrítan

Grammar
wrítan, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Þonne mon þá hláfas wrát tó þicgeanne, þonne orn þǽr blód út cum panes per convivia frangerentur, cruor e mediis panibus fluxit, Ors. 5, 10; S. 234, 5. Add Hé Cristes róde tácen þǽr tóweard wrát signum crucis edidit, Gr. D. 105, 9

maniend

Entry preview:

Hé hét ꝥ hé ágeáfe his maniende (-um, v. !. ), 158, 21

tó-ceówan

(v.)
Grammar
tó-ceówan, p. -ceaw, pl. -cuwon; pp. -cowen

To chew to pieces,break up by chewingmasticate

Entry preview:

To chew to pieces, break up by chewing, masticate Ðæt húsel biþ betwux tóðum tócowen, Homl. Th. ii. 270, 33. Deoflen torendeð ham ant tocheoweð ham euch greot, O. E. Homl. i. 251, 12. Hit tocheoweð ant touret Godes milce, A. R. 202, 16

tó-lǽtenness

(n.)
Grammar
tó-lǽtenness, e; f.

Abandonment,a giving up

Entry preview:

Abandonment, a giving up Ðeós wyrt ealle ealde and unlácnigendlíce ádlu tófereþ, swá ðæt hé byþ gelácnud þeáh hé ǽr his hǽle on tólǽtennesse wǽre the patient will be cured, though before he had been in despair of his health, Lchdm. i. 262, 3

ferian

(v.)
Grammar
ferian, ferigan, ferigean, fergan; to ferianne; p. ode, ede; pp. od, ed [fer = fær a journey] .

to carryconveybearleadconductferreportārevehĕrededūcĕreafferreto betake oneself tose gerĕreversērito godepartvehiīre

Entry preview:

Us ofer árwélan æðeling ferede a noble one conducted us over the realm of oars [the sea], Andr. Kmbl. 1706; An. 855. Hí ðone sanct ferodon to ðære byrig they conveyed the saint to the city, Homl. Th. ii. 518, 29.

Linked entries: fergan ferigan fergan