Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-eácnian

(v.)
Grammar
ge-eácnian, ic -eácnige, ðú -eácnigast, he -eácnaþ, pl. -eácniaþ; p. ode; pp. od

To increaseconceivebecome pregnantaugēriconcipĕreaugēre

Entry preview:

Lamb. 7, 15. Hí geeácnodon unrihtwísnysse augēbant injustĭtiam, Jud. 4, 1 : Elen. Grm. 342. Elizabeþ his wíf geeácnode Elizabeth his wife conceived, Lk. Bos. 1, 24. Ðú on innoðe geeácnast thou shalt conceive in thy womb, 1, 31.

Linked entry: ge-écnian

stunt

(adj.)
Grammar
stunt, adj.
Entry preview:

For eówer stuntan lage per traditionem vestram, Mk. Skt. 7, 13. Swá stunte nýtenu sicut bruta animalia, Coll. Monast. Th. 32, 19. Cweþaþ ða ðe syndan stunte, ðæt mycel forhæfedness lytel behealde, Wulfst. 55, 23

cyne-lic

Entry preview:

Cynelic toll fiscale tributum, mid cynelicere lage fiscali jure (cf. cyne-dóm, IV.), An. Ox. 1454: 4844. Þes weg is kynelic (but v. cyn-lic) this is the king's highway, Angl. viii. 322, 44.

frécne

(adj.)
Grammar
frécne, adj.
Entry preview:

Ðý lǽs ðá gongen on suá frécne stíge ne in praecipiti pedem ponant, Past. 41, 7. Ðonne se hirde gǽð on frécne wegas cum pastor per abrupta graditur, 29, 23. Forléton wé þá frécnan wegas and síðfato relictis periculosissimis locis, Nar. 17, 13.

ge-hú

Entry preview:

Hé is gecweden hláf þurh getácnunge, and lamb, and leó, and gehú elles ( in every other way he is called, it is typically ), Hml. Th. ii. 268, 17

ge-winful

Entry preview:

Ic wolde ꝥ hyra lǽs wǽre gewinfulra utinam minus fuissent laboriosa, Nar. 2, 29.

græf

Entry preview:

Dele last passage, and add: a pit, place dug out. v. hyl-, ísen-, stán-grsef. a grave Græf sceal deadum men a grave is the place for a dead man, Gn. Ex. 149. On brádnysse scræfes, græfes in superficie antri, i. monumenti, An. Ox. 1889.

menen

Entry preview:

In line 8 for mennen is l. mennenu, and in last line dele þeów-, and add: In Ps. L. 85, 16 the word is feminine Galla, ꝥ Godes mennen (menen, v.l. ), Gr. D. 280, 12. Þeów mennen, Agar, Gen. 2246.

segnian

(v.)
Entry preview:

Hí ǽton þæt lamb æfter ðám ealdan gewunan, and hé syððan sóna sénode húsel, Hml. Th. ii. 244, 30

up-ástigenness

(n.)
Grammar
up-ástigenness, and -ástígness, e; f.

An ascenta going upan ascensiona means of going up

Entry preview:

Lamb. 103, 3. Stapas ł upástigenesse ascensiones, 83, 6

Linked entry: á-stigenness

ge-sígan

(v.)
Grammar
ge-sígan, p. -sáh, pl. -sigon; pp. -sigen [sígan to sink]

To sinkfallset as the suncaderelabioccĭdĕre ut sol

Entry preview:

To sink, fall, set as the sun; cadere, labi, occĭdĕre ut sol Ǽr heó [sunne] fullíce gesígan onginne before it [the sun] begin fully to sink, Herb. 19, 5; Lchdm. i. 112, 21.

hlís-ful

(adj.)
Grammar
hlís-ful, adj.

Famous, of good repute, renown

Entry preview:

Ðý læs ðe hé wurde tó hlísful on worulde and ðæs heofenlícan lofes fremde wǽre lest he should become too famous in this world and be a stranger to the praise of heaven, Homl. Th. ii. 142. 26.

a-yrnan

(v.)
Grammar
a-yrnan, he -yrnþ ; p. -arn, pl. -urnon ; pp. -urnen [a out, yrnan to run]

To run overto pass or go overpassgopræteriredecurrere

Entry preview:

Lamb. 57, 8. Swá neáh wæs þúsend wintra a-urnen so near was a thousand winters gone, Chr. 973; Th. 226, 5, col. 1; Edg. 16: Cd. 79; Th. 98, 6; Gen. 1626. A-urnenre tíde in or at a declining time, the time being far spent or gone.

Linked entry: a-urnen

fór-werod

(v.)
Grammar
fór-werod, -wered; part. p. [werian to wear]

Worn outvery oldattrītusvĕtus

Entry preview:

Worn out, very old; attrītus, vĕtus Seó endlyfte tíd biþ seó fórwerode ealdnyss the eleventh hour is very late or very great oldness, Homl. Th. ii. 76, 22. On fórwerodre ealdnysse in very old age, 76, 26.

hwiða

(n.)
Grammar
hwiða, hweoða, an; m: hweoðu, e; f.

A breeze

Entry preview:

Lamb. 106, 28. On lyfte [MS. C. wedyre ł hweoðan], Ps. Spl. 106, 29

óþ-ferian

(v.)
Entry preview:

to bear off Ic unsófte ðonan feorh ðþferede næs ic fǽge ðágyt not easily thence (the conflict with Grende's mother) did I bring away life, but not then had my hour come (cf. last passage under óþ*-*lǽdan), Beo. Th. 4288; B. 2141.

be-sencan

(v.)
Grammar
be-sencan, bi-sencan; p. -sencte; pp. -senced

To sink, immergemergere, demergere

Entry preview:

Ðe-læs me besencen ne me demergant, Ps. Th. 68, 14. Sí besenced on sǽs grúnd demergatur in profundum maris, Mt. Bos. 18, 6: Lk. Bos. 10, 15.

Linked entries: be-seah bi-sencan

ge-hérian

(v.)
Grammar
ge-hérian, [or -herian; cf. Goth. hazjan] ; p. ode, ede; pp. od, ed [hérian to praise]

To praisehonourglorifylaudārehŏnōrārecelebrāre

Entry preview:

Lamb. 43, 9. He wæs gehiered he was praised, Blickl. Homl. 165, 1

un-nytlíce

(adv.)
Grammar
un-nytlíce, adv.

uselesslyvainlyto no purposeto ill purpose

Entry preview:

Ðý læs hié unnytlíce forweorpen ðæt ðæt hié sellen for hira hrædhýdignesse ne praecipitatione hoc, quod tribuunt, inutiliter spargant, Past. 44; Swt. 321, 17: 15; Swt. 95, 24.

Linked entry: nytlíce

weornian

(v.)
Grammar
weornian, p. ode
Entry preview:

Seó sáwul, gif heó næfð ða hálgan láre, heó bið weornigende and mægenleás, Homl. Th. i. 168, 33