Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-gewitfæstness

(n.)
Grammar
un-gewitfæstness, e; f.

Madness

Entry preview:

Madness Him cymð brægenes ádl and ungewitfæstnes him bið he will be out of his senses, Lchdm. ii. 222, 3

Linked entry: ge-witfæstness

ge-druncnian

(v.)
Entry preview:

Add: to get drunk -Ná þæt án of wíne gedruncnode menn non solum ex uino inebriantur homines, Scint. 107, 4

sweostor-sunu

(n.)
Entry preview:

a nephew Ann ic his mínra swæstorsuna swælcum se hit geðián wile and him gifeðe bið, C.D. i. 311, 14

bláwan

(v.)

to blowbreathesnortpantto blowto flameblazeinflate

Entry preview:

Dele first passage, and add : intrans. of the wind Se wind hæfð mistlice naman on bócum; ðanon þe hé blǽwð him byð nama gesett, Lch. iii. 274, 12.

ge-miclian

(v.)
Entry preview:

Add: I. to enlarge, extend, increase. the object material Næfdon hí nán wín búton on ánum gewealdenum butruce. Maurus bletsode ꝥ wín, and cwæð ꝥ God mihte gemycclian þone wǽtan, Hml.

gid

Entry preview:

Wes þú giedda wís, . . . worda hyrde be wise of speech, keep watch on your words Fä. 41. a maxim, sentence, proverb, wise speech Gydda proverbiorum Wrt. Voc. ii. 87, 42. Gleáwe men sceolon gieddum wrixlan, Gn.

steorfan

(v.)
Grammar
steorfan, p. stearf, pl. sturfon; pp. storfen
Entry preview:

Se ðe gelíð raðe hé styrfþ oððe génunge hé áríseþ he that takes to his bed (on the tenth day of the moon), soon will he die or he will be up again directly, Gif hrýðera steorfan, 54, 30.

wérig-mód

(adj.)
Grammar
wérig-mód, adj.
Entry preview:

Mín freónd siteþ under stánhliðe, . . . wine wérigmód . . . dreógeþ se mín wine micle módceare, Exon. Th. 444, 18; Kl. 49. Gewíteþ wérigmód, wintrum gebysgad, 227, 24; Ph. 428. Gewítaþ áwyrgde, wérigmóde, 117, 19; Gú. 226

fúl-lic

Entry preview:

Hit is fúllic þingc and Gode láð, þæt hí . . . befýlað hí selfe . . . þæt hí farað fram wífewífe, eall swá stunte nýtenu dóð, Wlfst. 305, 7.

ge-span

(n.)
Grammar
ge-span, -spann, -spon, es; n.

A joiningfastening togethernexus

Entry preview:

A joining, fastening together; nexus Wíra gespann joining of wires, Andr. Kmbl. 604; An. 303. Wíra gespon, Elen. Kmbl. 2267; El. 1135.

Entry preview:

Þæt is fyrn sægen, hú hé weorna feala wítu geþolode, An. 1492.

erfeðe

(adj.)
Grammar
erfeðe, adj.

Difficult, troublesome diffĭcĭlis, mŏlestus

Entry preview:

Difficult, troublesome; diffĭcĭlis, mŏlestus For hwon erfeðo sindon gé ðæm wífe quid mŏlesti estis mŭlieri? Mt. Kmbl. Lind. 26, 10

for-gémeleásian

(v.)
Grammar
for-gémeleásian, p. ode; pp. od

To neglectneglĭgĕre

Entry preview:

Ath. iv. 1; Wilk. 62, 38

fýtung

(n.)
Grammar
fýtung, e; f.

A fightingquarrellingrixa

Entry preview:

Eth. vi. 28; Wilk. 122, 23

ge-twífealdad

(v.)
Grammar
ge-twífealdad, part.

Doubledduplĭcātus

Entry preview:

Doubled; duplĭcātus Biþ ðæt ǽfengyfel getwífealdad the evening refection will be doubled, L. E. I. 38; Th. ii. 436, 30

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, to clothe.
Entry preview:

Take here the passages from the charters given in the Dict. wider ge-werian; to defend

hleów-feðer

(n.)
Grammar
hleów-feðer, e; f.

A sheltering wing

Entry preview:

A sheltering wing Gefór hleówfeðrum þeaht journeyed covered by [his creator's] sheltering wings, Cd. 131; Th. 165, 31; Gen. 2740

æfter-spyrian

(v.)
Grammar
æfter-spyrian, -spyrgean; p. ede; pp. ed

To inquire afterexamineexaminare

Entry preview:

To inquire after, examine; examinare Gif ge hit willaþ æfterspyrian if ye will examine it, Bt. 16, 2 ; Fox 52, 8

ǽn-íge

(adj.)
Grammar
ǽn-íge, ǽn-ígge

one-eyed

Entry preview:

Alf. 20; Wilk. 30, 11: Cot. 179

cifes-gemána

(n.)
Grammar
cifes-gemána, an; m.

Fornication concubinatus

Entry preview:

C. 21; Wilk. 84, 1