Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lof

Entry preview:

Gen. 256. to be praised Á þæs dóm áge, leóhtbǽre lof, sé ús þis líf giefeð, Crä. 112. a hymn Loob ymnus, Wrt. Voc. ii. 124, 27. Lof ymnum, i. 289, 72. <b>III a.

rím

(adj.)
Entry preview:

Wæs þæt mǽre cynn mycel on ríme (numerically great), Ps. Th. 104, 11.

hwílum

Grammar
hwílum, In l. 3 for quandam l.
Entry preview:

H. 195, 4-5 : 203, 14-15. hwílum in the second clause only Þǽr hé hæfþ weallendne lég and hwílum cyle þone grimmestan, Bl. H. 61, 35. of a single past event, once, some time ago Sétnung hwílum ł for longe áworden seditio quondam facta Lk. R.

sceótan

Grammar
sceótan, <b>I a.</b>
Entry preview:

</b> add :-- Seó culfre fleáh þǽr út, and þá bróðra hire lócodon on, oþ ꝥ heó sceát in þone heofon (penetravit caelum), Gr. D. 275, 18. <b>IV c.

á-fæstnian

(v.)
Entry preview:

Ic on gewryte áfæstnode ꝥ ic wǽre þæs deófles, Hml. S. 3, 415. Ðú áfesnadest definisti , Kent. Gl. 121. Hé þá weorc on gewritum áfæstnode, Ælfc. T. Grn. 5, 45. Áfestnige transfigat , Kent. Gl. 217.

biter

(adj.)

painfulacrimonious ill-natured

Entry preview:

H. 229, 26. bitter (of feeling), acrimonious, ill-natured Onbærnde mid þǽre biteran æfeste, Bl. H. 25, 7

Linked entry: biter-nes

blǽd

Grammar
blǽd, (properly bléd, v. blówan)

fruit.

Entry preview:

Hé ábreác þæs forbodenan treówes æpples . . . hié þá blǽde þigdon, Angl. xi. 1, 19. Ábiteriað ðá bléda fructus amarescit, Past. 341, 24. Ácuciað ealle eorðlice blǽdu (-e, -a, v. ll.) and blðwað (printed bláwað), Lch. iii. 374, 21.

bledu

Entry preview:

Blede tácen is þæt þú árǽre úp þíne swýþran hand, Tech. ii. 125, 9. Man bær þám cásere wín on ánre blede. Hml. S. 31, 631. Hrer on blede, Lch. ii. 314, 3 : 308, 29. Drince hé góde blede fulle, 118, 24. Hæbbe hé blede fulle hwéges, Ll.

brǽdan

(v.)

to roast

Entry preview:

Þæt lamb brǽdan, Hml. Th. ii. 40, 13. Brædan frixiri, i. coqui, Wrt. Voc. ii. 151, 3. Brǽdendum assantibus (titionum globis), Wrt. Voc. ii. 80, 23: 5, 8.

cláþ

Entry preview:

Add: a cloth Þú noldest þæt ǽnig cláð betweuh wére ( nullo interposito velamento ), Shrn. 185, 34. Stód án cýf oferwrogen . . . hí brúdon of ðone cláð ( operimentum ), Hml. Th. ii. 178, 35. a garment God hyre ásende tunecan.

deáþ-lic

Entry preview:

H. 197, 16. mortal, grievous Underlútan ꝥ deáþlice geoc ( mortale jugunt; cf. þæt swǽre gioc, Met. 10, 20), Bt. 19; F. 68, 27. dead Hrǽwas oððe ðá deáþlican morticina, Ps. L. 78, 2

Dene

Entry preview:

Dena, Deni(g)a Þæt lond þe mon Ongle hǽt, and Sillende and sumne dǽl Dene, Ors. 1, 1; S. 16, 8. Hér Ængle and Dene gefuhton, Chr. 910; P. 97, 5: 1018; P. 155, 14. Dena him mycel feoh guldon, 1048; P. 167, 17.

eald-lic

Entry preview:

Sé of þǽre tíde his cnihthádes wæs berende ealdlice heortan ( cor gerens senile ), Gr. D. 95, 1. Biscopum gebirað ealdlice wísan, Ll. Th. ii. 318, 29. belonging to early times, original, authentic (?)

fǽcne

Entry preview:

Þæs fǽcnan strofose, Wrt. Voc. ii. 80, 29: 76, 43. Faecnum veterno, 123, 43. Þý fǽcnan strophosa, 89, 65. From tungan faecenre a lingua dolosa, Ps. Srt. 119, 2, 3. Fǽcne factiosam, An. Ox. 11, 121. Ðá fǽcnan, Wrt. Voc. ii. 77, 46.

folc-riht

Entry preview:

[Þæt hé] wiþ heora folcrihte feala worhte (cf. hunc inuenimus subuertentem gentem nostram . . . commouet populum, Lk. 23, 2, 5), Bl. H. 177, 22. Ðǽr ne gebyreð an ðám landæ an folcæs folcryht tó léfænnæ rumæs bútan twígen fýt tó yfæsdrypæ, C.

firdian

(v.)

march

Entry preview:

Ðá wearð se cyning swá gram ꝥ hé wolde eft in fyrdian, and þone eard fordón, 948; P. 112, 3a. of troops Wǽron on þǽre fyrde fela crístene menn . . . for þan þe hí sceoldon fyrdrian (fyrdian?) swá swá eall folc dyde, Hml. S. 28, ii.

Linked entries: firdrian fyrdrian

ge-metfæstnys

Entry preview:

Th. i. 98, 3. sobriety, discretion, v. gemetfæst, Þæt sý mid micelre gestæþðignesse and gemetfæstnesse cum omni gravitate et modestia, R. Ben. 47, 14.

ge-síþcund

Entry preview:

Drihten on ðreó tówearp þá cneordnysse, þæt wæs wælisc (servile) and on cyrlisc cynn (simple) and on gesýðcund cynn (gentle), Angl. xi. 3, 63. of the gesíþ class Gif gesíðcund mon (cf. se gesíð, 5) þingað wið cyning . . . oþþe wið his hláford for þeówe

ge-sóþian

(v.)
Entry preview:

Gif hit him on gesóðod weorðe, 324, 18. to attest, bear witness to Þæt hé geseah hé gesóðode eác þurh his geséð-nysse, Nap. 32, 3

ge-stal

(n.)
Grammar
ge-stal, an obstacle.
Entry preview:

Substitute: <b>ge-stál,</b> es; n. a charge, an accusation In þám dæge (doomsday) ús byð æteówed . . . se réða wealdend and se rihta dóm, úre fyrena edwit and þǽra feónda gestál, Wlfst. 186, 17.