wæter-scíte
A towel
Entry preview:
A towel Hé wearð bewǽfed mid ánre wæterscýtan (linteo, Jn. 13, 4),Homl. Th. ii. 242, 25
Linked entries: scíte wæter-sceát
ge-fadian
Entry preview:
Hé gefadod hæfde eall his werod swá his þeáw wæs, Hml. S. 30, 305. (1 a) to ornament, adorn :-- Ðis weorc wæs gefadod mid deórwurðum stánum and reádum golde, Hml.
hearde
firmly ⬩ tightly
Entry preview:
Hé (a sea-beast) wearð mid eoforspreotum hearde genearwod, B. 1438. Mid weres egsan hearde genearwod, Gen. 921. Hearde genyrwad, gebunden bealorápum, Cri. 364.
a-fréfran
To comfort ⬩ console ⬩ consolari
Entry preview:
We weorþaþ afréfrede facti sumus sicut consolati, Ps. Th. 125, 1: 118, 52; Andr. Kmbl. 1275; An. 638
Linked entry: a-froefred
þríst-lǽcan
To become bold ⬩ to dare ⬩ presume
Entry preview:
To become bold, to dare, presume Wé þrístlǽcaþ biddan audemus rogare, Hymn. Surt. 111, 34. Hié sint tó manianne ðæt hié nó ðý swíður wið hié ne ðrístlǽcen (ðrisð-, Hatt. MS.) admonendi sunt, ne contra eos audaciores fiant, Past. 28; Swt. 196, 5.
under-licgan
to be subject ⬩ submit ⬩ yield
Entry preview:
Ne underlicga wé synnum nec succumbamus vitiis, Rtl. 82, 25. Underlicgge hé þreále discipline subjaceat, R. Ben. 56, 12.
undern-gereord
A morning meal ⬩ breakfast
Entry preview:
Gif wé fæstaþ and ðæt underngereord tó ðam ǽfengifle healdaþ, ðonne ne bið ðæt nán fæsten, L. E. I. 38; Th. ii, 436, 28. Heora underngereordu and ǽfengereordu hié mengdon tógædere, Blickl. Homl. 99, 22
cólian
Entry preview:
Cólaþ seó lufu þe wé tó úrum Hǽlende habban sceolde, Bl. H. 109, 3: Wlfst. 82, 9. Wyrc swylc án lytel cicel . . . swá ðú hátost forberan mæge . . . þonne se cicel cólige, Lch. iii. 30, 21. Cólgendre frigenti, Angl. xiii. 38, 318. [ O. Sax. kólón.]
fore-þeón
o excel ⬩ surpass
Entry preview:
to excel, surpass Ealle wé sind gelíce ætforan Gode, búton hwá óðerne mid gódum weorcum forðeó, Hml. Th. i. 260, 26. Hú hé óþerne on hálgum þeówdóme forþeón mæge, R. Ben. 131, 18.
Linked entry: for-þeón
ge-mǽnan
Entry preview:
Take here <b>ge-mǽnan;</b> in Dict. and add Nú behealde wé ðá nǽddran . . . Hwæt gemǽnd þæt ?, Hml. Th. ii. 238, 32. Petrus smeáde hwæt his gesihð gemǽnde, Hml. S. 10, 109. to have in mind.
ge-ríman
Entry preview:
Wé sceolon geríman úre misdǽda, Hml. Th. ii. 430, 7. Seó ungemetlice mengeo þæs folces wæs þá iéðre tó oferwinnanne þone heó ús sié nú tó gerímanne. Ors. 2, 5; S. 80, 12. Is gerímed supputatur. An. Ox. 3832. Add: —
ge-wítendlic
Entry preview:
Ne bidde wé ná leáse welan and gewitenlice wurðmyntas, Hml. Th. i. 158, 26. Heó oferwinð þá gewítendlican geswinc, Hml. A. 77, 102
Linked entries: -wítendlic ge-witenlic
hrine
Entry preview:
D. 15, 8. the sense of touch Þú þe wé ne magon líchamlíce ongytan . . . ne mid smecce, ne mid hrine quem sensus ignorat, Solil. H. 6, 15
íg-land
Entry preview:
Oþ þæt íland þe wé hátað Thyle, 29, 3; F. 106, 23. lc íglanda eallra hæbbe bóca onbyrged, Sal. l
rúmgifol-ness
Entry preview:
D. 317, 22. abundance of a thing. material Manega seócnyssa metta of rúmgyfulnysse wé þolið plurimas egritudines escarum largitate patimur, Scint. 36, 5. non-material Of þǽre myclan rúmgyfulnesse (-geofol-, v. l.) his mildheortnesse ex magna misericordiae
organe
A musical instrument
Entry preview:
On salig wê ûre organan up áhengan in salicibus suspendimus organa nostra, Ps. Th. (Spl. T. Surt. ), 136, 2. Iubal wæs fæder herpera and ðæra ðe organan macodun Iuba, fuit pater canentium cithara et organo, Gen. 4, 21
toren-íge
Blear-eyed
Entry preview:
Wið eágena sáre, ðæt ys ðæt wé cwéðaþ torníge (-ége, MS. H.) ad epiphoras oculorum, 156, 18
Linked entries: toran-eáge torn-íge
scrýdan
Entry preview:
Ne scríde nán wíf hig mid wǽpmannes reáfe, Deut. 22, 5. to clothe, to furnish with clothes, provide with clothes Hé scrýt mé wel and félt, Coll. Monast. Th. 22, 33. Gif æcyres weód God scrýt, Mt. Kmbl. 6, 30. Scrýtt, Lk. Skt. 12, 28.
á-scúfan
to drive away ⬩ repel ⬩ to expel ⬩ to drive forward ⬩ impel ⬩ overthrow ⬩ to give up
Entry preview:
Ásceáfon weg explodit, excludit, Wrt. Voc. ii. 29, 72. literal, where an object is moved Hé hit ásceáf fram his múðe, Hml. Th. ii. 254, 17. Út áscúfen eliminant, An. Ox. 4697. Scipu út áscúfan, Chr. 897; P. 91, 13.
MILDE
MILD ⬩ gentle ⬩ meek ⬩ benign ⬩ liberal ⬩ merciful ⬩ clement ⬩ propitious
Entry preview:
Se wæs milde wer and monþwǽre vir omnium mansuetissimus ac simplicissimus, Bd. 4, 27; S. 603, 35. Heora cining cynseþ milde and monþwǽre ( mansuetus, cf. Mt. 21, 5), Blickl. Homl. 71, 4.