Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-ealdormann

(n.)
Grammar
ofer-ealdormann, es; m.

A chief officer

Entry preview:

A chief officer Hé wæs hyre þéna hire húses and hire geférscipes oferealdormann erat primus ministrorum et princeps domus ejus, Bd. 4, 3; S. 567, 22

atollíce

(adv.)
Grammar
atollíce, adv.

Horribly

Entry preview:

Horribly Hé wæs atelíce hreóflig, Hml. Th. i. 122, 17. Atelícor, 23. Hwæt is atelícor geðúht on menniscum gecynde þonne is ðæs hreóflian líc?, 336, 31

ge-býrian

(v.)
Grammar
ge-býrian, l. -byrian, take here ge-berian
Entry preview:

Næs hé æðelboren, ne him náht tó þám cynecynne ne gebyrode he was not of noble birth, and was in no way connected with the royal race, Hml. Th. i. 80, 33. 'Sege mé on hwilcere byrig þú geboren wǽre, oþþe tó hwilce byrig þé tó gebyrige.'

lád-teów

(n.)
Grammar
lád-teów, es; m.

A leaderguideconductorgeneral

Entry preview:

A leader, guide, conductor, a leader in war, general Ǽnne of þám þrím englum ða ðe him on ǽghwæðere gesihþe ládteów wæs unum de tribus angelis, qui sibi in tota utraque visione ductores adfuerunt, Bd. 3, 19; S. 548, 31.

eald

Entry preview:

'Wæs mín ealda fæder Ealhelm háten, By. 218. Ruth wearð geǽwnod Iessan ealdan fæder ( Boaz was Jesse's grandfather ), Ælfc. T. Grn. 6, 32. Eádmund is byrged mid his ealdan fæder Eádgár, Chr. 1016; P. 153, 12. Ealdra nefena pronepotum. An.

heord

keepingcustodycareguard

Entry preview:

Take here the last two passages under heorde in Dict., and add Hé út wæs gongende tó neáta scypene þára heord (heorde, v.l. custodia) him wæs þǽre nihte beboden, Bd. 4, 24; Sch. 483, 2.

ge-leornes

(n.)
Grammar
ge-leornes, -ness, e; f.

A goingremovingdeparturedeathtransĭtustransmigrātio

Entry preview:

A going, removing, departure, death; transĭtus, transmigrātio Wæs geméted ðætte hire geleornes wæs in ða ilcan tíd ðe hire þurh ða gesihþe ætýwed wæs inventum est eadem hōra transĭtum ejus illis ostensum esse per visiōnem, Bd. 4, 23; S. 596, 22.

Linked entries: ge-leorednes ge-liornes

ge-hérian

(v.)
Grammar
ge-hérian, l. ge-herian,
Entry preview:

and add Se Drihten on engla endebyrdnesse wæs gehered. þá hé wæs ácenned, þá cleopodan hié: ' Wuldor sý Gode . . . Bl. H. 93, 8. Heó bið gehered mid Gode, for þon þe hire bið mycel wuldor gegearwod, 145, 10. Hé ( St.

on-bídan

(v.)
Grammar
on-bídan, p. -bád; pl. -bidon; pp. -biden.

to abide, wait, remainto wait for, expect,to wait on, attend upon

Entry preview:

Homl. 233, 30, 27. to wait on, attend upon Onbídendum prestulanti, Wrt. Voc. ii. 65, 58

á-hwǽnan

Entry preview:

Add: to grieve, afflict þám þe wudewan and steópcild oftost áhwǽneð ( ut essent viduae praeda eorum, et pupillos diriperent, Isaiah 10, 2), Wlfst. 48, 2. Þæt hí wydewan and steópcild tó oft ne áhwǽnan, ac georne hý gladian, 309, 3: Ll.

Linked entry: hwǽnan

un-rǽd

(n.)
Grammar
un-rǽd, es; m.

evil counselill-advised coursebad planfollydisadvantageprejudicehurt

Entry preview:

Th. 364, 14; Wal 70. Hí drugon heora sylfra écne unrǽd, Cd. Th. 116, 16; Gen. 1937

earc

(n.)
Grammar
earc, e; f.
Entry preview:

wæs Nóes arc (earc, v. l.) gesceapen? Se arc (earc, v. l. ) wæs fyðerscýte, Angl. vii. 34, 322. Se swymmenda arc, Hml. Th. ii. 60, 2, 9. God beleác hí bynnan þám arce. . . . Ðæt flód ábær úp þone arc, i. 22, 1-5: 20, 31.

strínd

(n.)
Grammar
strínd, strýnd, e; f.
Entry preview:

A generation, stock, race, kin, tribe Hé ne wæs of ðearfendum folce ac wæs æþelre strýnde non erat de paupere vulgo, sed de nobilibus Bd. 4, 22 ; S. 591, 34. Wæs hé of æþelre strýnde Angel-ðeóde de nobilibus Anglorum 5, 19 ; S. 637, 40.

Linked entry: strýnd

cræftig

Entry preview:

wæs cræftig lǽce, Shrn. 138, 27. Wæs sum mǽden wundorlíce cræftig . . . on úðwítegunge snoter, Hml. S. 35, 80. Cræftig[estan] sollertissimae, An. Ox. 56, 208. <b>III a.

bealo

(n.)
Grammar
bealo, bealu; n.

hurtmischiefdestructionmalice

Entry preview:

Add: hurt, mischief, destruction Þǽr wæs ꝥ brýdealo ꝥ wæs manegra manna bealo (mannum tó beala, v. l.), Chr. 1075; P. 210, 35. Þæt bráde bealo and se byrnenda grund, Wlfst. 186, 11. Hit bið him sylfum tó bealowe geðyged, Hml.

wyn-sum

(adj.)
Grammar
wyn-sum, adj.

winsomeagreeablepleasantpleasantjoyous

Entry preview:

Wæs swíþe wynsum wǽta út flówende.... Seó wǽte wæs wynsumu on ðære onbyrignesse, Blickl. Homl. 209, 2-9. Hé ys Drihtne wynsum onsægednys oblatio est Domino odor suavissimus, Ex. 29, 18. Wynsum stenc, Exon. Th. 363, 16; Wal. 54.

á

(adv.)
Grammar
á, <b> (ó);</b> adv.
Entry preview:

Waes á bliacute;ðemód, 1065; Erl. 196, 34. Hí á bærndon swá hí geférdon, 1010; Erl. 144, l. <b>II a.</b> of continuity in space-measurement :-- Wæs ðæt land genemnad Nazanleóg á oþ Certices ford. Chr. 508; Erl. 15, 19. <b>II b.

hund-twelftig

Entry preview:

Th. 1. 110, 12. with units Mid óþrum fíf and hundtwelftigum his efenbisceopum cum aliis cxxv episcopis, Bd. 5, 19; Sch. 666, 24. where the governed or qualified noun is not expressed Wæs ungemetlic wæl geslagen Persa, and Alexandres næs ná má þonne

nemnan

Grammar
nemnan, <b>. I.</b> add: Monega eá sindon be noman nemnede for ðǽm gefeohte, Ors. 2, 4; S. 72, 12. <b>Ia.</b> with cognate accusative
Entry preview:

</b> to mention the name of a person, mention by name :-- Se Hǽlend spræc be ðám rícan, 'Sum ríce man wæs.' Eft be ðám wǽdlan, 'Sum ðearfa wæs geháten Lazarus' . . . Ne nemde se Hǽlend þone welegan, ac ðone wǽdlan, 6. <b>IV b.

clumian

(v.)
Grammar
clumian, ode; od

To murmur, muttermussitare

Entry preview:

To murmur, mutter; mussitare Hí clumiaþ mid ceaflum ðǽr hí scoldon clypian they mutter with their jaws where they ought to speak aloud, Wanl. Catal. 30, 14