BRÁD
BROAD open, large, spacious, copious ⬩ latus, expansus, amplus, spatiosus, copiosus
Entry preview:
Ðæt býne land is easteweard brádost the inhabited land is broadest eastward, Ors. 1, 1;Bos. 20. 45 Sume hyne slógon on his ansýne mid hyra brádum handum some smote him on his face with their open hands, Mt. Bos. 26, 67. Brád amplus, Ælfc.
alýfan
To give leave ⬩ permit ⬩ grant ⬩ permittere ⬩ concedere ⬩ tradere
Entry preview:
To give leave, permit, grant; permittere, concedere, tradere Se eorl ongan alýfan landes the earl began to grant the land, Byrht. Th. 134, 26; By. 90. Alýfe me to farenne permitte me ire, Mt. Bos. 8, 21. Alýf me permitte mihi, Lk.
a-smeágan
To look closely into ⬩ examine ⬩ trace out ⬩ elicit ⬩ meditate upon ⬩ consider ⬩ contemplate ⬩ ponder ⬩ judge ⬩ deem ⬩ be of opinion ⬩ think ⬩ perscrutari ⬩ investigare ⬩ indagare ⬩ elicere ⬩ contemplári ⬩ pensare ⬩ censere
Entry preview:
To look closely into, examine, trace out, elicit, meditate upon, consider, contemplate, ponder, judge, deem, be of opinion, think; perscrutari, investigare, indagare, elicere, contemplári, pensare, censere Nú ne máge we asmeágan hú God of ðam láme flǽsc
be-healdan
to hold by or near ⬩ possess ⬩ observe ⬩ consider ⬩ beware ⬩ regard ⬩ mind ⬩ take heed ⬩ behave ⬩ to mean ⬩ signify ⬩ tenere ⬩ inhabitare ⬩ servare ⬩ curare ⬩ gerere ⬩ to BEHOLD ⬩ see ⬩ look on ⬩ observare ⬩ aspicere ⬩ videre
Entry preview:
to hold by or near, possess, observe, consider, beware, regard, mind, take heed, behave, to mean, signify; tenere, inhabitare, servare, curare, gerere Heora ǽ to behealdenne to observe their laws Ors. 3, 5 ; Bos. 57, 21.
Linked entries: be-held bi-healdan
DUST
DUST ⬩ pulvis
Entry preview:
Lamb. 77, 27. Ligeþ dust ðǽr hit wæs the dust shall lie where it was, Exon. 99 b; Th. 373, 8; Seel. 105: l08 a; Th. 412, 10; Rä. 30, 12. Hió wǽre fordrugod to duste it would be dried to dust, Bt. Met. Fox 20, 207; Met. 20, 104: Salm.
druncennes
DRUNKENNESS ⬩ ebriĕtas
Entry preview:
DRUNKENNESS; ebriĕtas Warniaþ eów, ðe-læs eówer heortan gehefegode sýn on druncenesse attendĭte autem vobis ne forte graventur corda vestra in ebrietāte, Lk. Bos. 21, 34.
folgaþ
a train ⬩ retinue ⬩ id quod sĕquĭtur ⬩ cŏmĭtātus ⬩ service of a follower ⬩ cŏmĭtis servĭtus ⬩ ministĕrium
Entry preview:
a train, retinue; id quod sĕquĭtur, cŏmĭtātus Him wæs láþ to amyrrene his ágenne folgaþ he was loath to injure his own retinue, Chr. 1048; Erl. 178, 12. service of a follower; cŏmĭtis servĭtus, ministĕrium Hwæt is betere ðonne ðæs cyninges folgaþ what
for-scrincan
To shrink up ⬩ dry up ⬩ dwindle away ⬩ wither ⬩ emarcescĕre ⬩ exarescĕre ⬩ arefiĕri ⬩ arescĕre
Entry preview:
On ðam porticon læg mycel menigeo forscruncenra in his portĭcĭbus jăcēbat multĭtūdo magna arĭdōrum, Jn. Bos. 5, 3
leóf-líc
Lovely ⬩ beautiful ⬩ delightful ⬩ pleasant ⬩ lovable ⬩ dear
Entry preview:
Lofiaþ leóflícne they laud the beloved (God), Exon. 13 b; Th. 25, 13; Cri. 400
lytling
A little one ⬩ a young person ⬩ child
Entry preview:
Gif hwylc gódra wile his lytlingas hiom [priests ] tó láre befæstan, hig sceolon swíðe lustlíce hig onfón, and him tǽcan, L. E. I. 20; Th. ii. 414, 8
mann-rǽdenn
homage ⬩ the condition of being another's man ⬩ service or dues paid by the tenant to the owner
Entry preview:
Laym. he heora monredne onfeng.] service or dues paid by the tenant to the owner Ðæt is ǽrest of ðam lande æt Nigon hídon seó mannrédden intó Tantún, cirhsceattas ..., Chart. Th. 432, 22
murcnian
To murmur ⬩ complain ⬩ repine ⬩ grieve
Entry preview:
Ðonne onginþ hé tó murcnienne, and þincþ him tó lang hwænne hé beó genumen of ðyses lífes earfoþnyssum. Homl. Th. i. 140, 19. Ða Phariséi gehýrdon ða menigeo ðus murcnigende be him, Jn. Skt. 7, 32: Bt. 5, 1; Fox 8, 27 (v. murcian)
rǽd-gifa
Entry preview:
[Cleope nu to ræde þine rædȝiuen gode, Laym. 11615. O. Sax. rád-geƀo : O. Frs. réd jeva : O. H. Ger. rát-gebo : Icel. ráð-gjafi.] Cf. rǽd-bora and next word
ge-windan
To twist ⬩ weave ⬩ bend ⬩ wind ⬩ torquĕre ⬩ plectere ⬩ implĭcāre ⬩ To go ⬩ turn ⬩ turn about ⬩ revolve ⬩ roll ⬩ se vertĕre ⬩ volvĕre
Entry preview:
Se líg gewand on láðe men the flame rolled on to the hostile men. Cd. 186; Th. 231, 22; Dan. 251
ge-hyrwan
To make game of ⬩ despise ⬩ disparage ⬩ traduce ⬩ vex ⬩ oppress ⬩ cavillāri ⬩ contemnĕre ⬩ detrăhĕre
Entry preview:
He gehyrweþ fuloft hálge láre he very often traduces holy lore, 117 a;Th. 449, 12; Dóm. 70. Hý ðæs láreowes word ne gehyrwdon they despised not the teacher's words, 14 b; Th. 29, 8; Cri. 459. Beóþ ða gehyrwede they are despised, Ps. 52, 6; Ps.
secg
Entry preview:
Ðǽr læg secg mænig, guma norþerna, Chr. 937 ; Erl. 112, 17. Secgas and gesíþas fóron tó gefeohte, Judth. Thw. 24, 22 ; Jud. 201. Seccas, Cd. Th. 124, 23 ; Gen. 2067. Wǽron æscwýgan, secggas ymb sigecwén síðes gefýsde. Elen. Kmbl. 519 ; El. 260.
þurh-þeówan
to thrust through ⬩ pierce through ⬩ transfix
Entry preview:
Lamb. 21, 17) míne handa foderunt manus meas, ii, 16, 23. Dauides þegnas hine ( Absalom ) þurhðýdon, Homl. Skt. i. 19, 223. Ðá wolde hé þurhþýn hí mid swurde, 12, 225. Þurhþíende transverberans, transfigens, Hpt. Gl. 411, 66.
Linked entry: þurh-þýn
þýfel
A bush ⬩ a thicket ⬩ a leafy plant
Entry preview:
Lamb. 79, 11. Þýfela vel boxa belsarum, Wrt. Voc. ii. 125, 44. Genim ðysse wyrte, ðe wé león fót nemdon, fíf ðýfelas bútan wyrttruman, Lchdm. i. 98, 16
wirsian
To get worse
Entry preview:
Þenne wursede (wersede, 2nd MS.) ich on crafte, Laym. 18931. Werihede þet makeþ þane man worsi, Ayenb. 33, 18
and-sǽte
Entry preview:
Ox. 1897. of that which is good Beóð láðe and tó andsǽte þá þe God lufiað, Wlfst. 89, 17