Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sprecan

Entry preview:

Wæs þǽr in þám sprecenan íglande sum mycel hlǽw erat in praefata insula tumulus, Guth. Gr. 117, 6. add: sprecan fore to speak on behalf of Hé bæd mé ðæt ic him wǽre forespeca . . . Ðá spæc ic him fore, and þingade him tó Ælfréde cinge, C.

á-settan

Entry preview:

. :-- Gif man óðrum steóp ásette þǽr mæn drincen . . . vi. scill. þám þe man þone steáp áset, Ll. Th. i. 32, 8-10. Hé (hí) hét áhón and . . . eft ásettan, Jul. 231

tó-cínan

(v.)
Grammar
tó-cínan, p. -cán, pl. -cinon ; pp. -cinen

To break (intrans.) into chinks,splitcrack

Entry preview:

Þæ heorte tochan (-chon, 2nd MS. ), Laym. 21235. Þe roche tochon, Misc. 92, 77

cyne-wíse

Entry preview:

Substitute for translation of first passage 'nihil omnino in re militari ausus est,' and add Sum eorðlic ǽ is in þǽre Rómániscan cynewísan (cynne-, v. l.) quaedam terrena lex in Romana republica, Bd. 1, 27; Sch. 68, 24.

ebba

Entry preview:

On þís ylcan geáre wæs swa mycel ebba ǽghwǽr ánes dæges swá nán man ǽror gemunde, and swá ꝥ man férde rídende and gangende ofer Tæmese be-eástan þǽre brigge on Lunden, Chr. 1114; P. 244, 13. iii. ebban týne he must put three fences to correspond to the

hód

Entry preview:

Gif hé godspel rǽde lecge him þæne hód ofer þá sculdra si evangelium legit, cucullum vel cappam super humeros dejiciat Ll. Th. ii. 140, 25. For ' Cot. 31, Lye' substitute

luflíce

(adv.)
Entry preview:

þǽre fǽmnan grétinge luflíce ( gratanter) onféng, Guth. Gr. 158, 9. of specen Mid þám þe luflíce sprecað tó heora nýhstum cum his qui loquuntur pacem cum proximo suo, Ps. Th. 27, 4.

pistol

Entry preview:

Add: an epistle, letter Hieronimus áwrát ǽnne pistol be forðsíðe þǽre eádigan Marian tó sumum hálgan mǽdene . . . Hé dihte þisne pistol tó Paulam, Hml. Th. i. 436, 6-21.

racent-teáh

Entry preview:

Hé geband him sylfum þone fót mid íserne racenteáge and ðá racenteáge hé gefæstnode . . . tó ðon ꝥ him nǽre ná álýfed furður tó gánne þonne swá swá þǽre racenteáge længe áþened wæs . . .

sigle

(n.)
Entry preview:

Þǽre méder wæs on slǽpe ætýwed. . . ꝥ hyre man stunge áne sýle on þone bósum, Shrn. 149, 2. Gyldenra sigella (sigila, v. l. ), Bd. 4, 19; Sch. 450, 3

be-rípan

(v.)
Grammar
be-rípan, p. te

To stripdespoilplunder

Entry preview:

Ná berýp ðú þeów wísne ne defraudes seruum sensatum, Scint. 190, 1. þæt hé ðá unstrangan berýpe. Hml. Th. i. 164, 4. ꝥ hé inne oþþe úte cirican berýpe, Ll. Th. i. 334, 31.

Linked entry: be-rýpan

fót

Entry preview:

Th. 8, 7: 46, 3. a foot as a measure of length Seó eá þæt land oferfleów mid fótes þicce flóde, Ors. 1. 3; S. 32, 6. Eahta fóta brádne and twelf fóta heánne, Bd. 1. 12; Sch. 34, 2.

ge-grétan

Entry preview:

Nó hé mid hearme gæst gegrétte, æc cwæð þæt wilcuman Wedera leóde fóron, B. 1893. Gegrétte salutavit, Lk. L. R. 1, 40. Hyt geríst ꝥ wé þá regulares feriarum mid leóðe gegrétun, Angl. viii. 302, 6. Gegroeta salutare, Mk. L. 12, 38. Gegroetæ, 15, 18.

ge-swǽs

Entry preview:

Lufa ðínne néxtan, 314, 6-9) mid weorce, 316, 4. of things, kind, pleasant, alluring, agreeable, persuasive Wolde se heofenlica lǽce mid geswǽsum bigspelle þæt geswell heora heortan gelácnian, hml. Th. i. 338, 22.

grimme

Entry preview:

Þæt sceal wrecan sweart líg sáre and grimme, Gen. 2415: Cri. 971. Secg wundað grimme, Rún. 15. Ofn wæs gegléded swá hé grimmost mihte, Dan. 227

hreósan

(v.)
Entry preview:

On þæt éce fýr gé hreósan sceal, Cri. 1524. Hreósende cassabundus (cf.(?) in tetrumtartarum cassabundus, Ald. 10, 35), Wrt.

mæsse

Grammar
mæsse, <b>: I.</b>
Entry preview:

Wæs his gewuna þæt hé wolde ǽlce dæge habban twá mæssan, bútan hit má wǽre . . . Ðá cwæð hé tó his geféran ꝥ hit betere wǽre ꝥ hig þá mæssan hæfdon, Vis. Lfc. 63-67. <b>I b.

mǽl

(n.)
Entry preview:

Eten gebróþru on twá mǽl, þæt is ǽrest on ðǽre syxtan tíde and eft on ǽfen ad sextam reficiant fratres et ad seram cenent, 65, 14: 63, 15. (See also lencten; )

strícan

Entry preview:

Cyninges wífes tácen is þæt þú stréce onbútan heófod (run your hand round your head), and sete syððan þíne hand bufon þín heófod, 128, 25. <b>I a.

bærnett

burningcauterizinga burnburning heatconsuming by fire

Entry preview:

Ben. 52, 13. of the effect of cold:-- Wið cile bærnettes frigore exustis, Lch. l. 228, 23. a burn Wæs þæt bærnet þe hé gelæhte æt ðám were on his sculdre gesewen, Hml. Th. ii. 346, 25.