ge-fleón
To flee ⬩ escape
Entry preview:
Ðætte gifléga ut fugiant, Rtl. 118, 31. Ǽr he on ða wéstenu middangeardes gefluge antequam in desertas orbis terrarum abiret solitudines, Nar. 6, 6
ge-mang
AMONG ⬩ inter, in medio.
Entry preview:
AMONG; inter, in medio. dat Ðeós sprǽc com út gemang bróþrum exiit sermo iste inter fratres, Jn. Bos. 21; 23. Arís gemang him surge in medium, Mk. Bos. 3, 3. Gemang ðám interim, Gen. 43, 1.
Linked entry: on-gemang
sidelíce
Entry preview:
Ac ðonne se láreów ieldende sécþ ðone tíman ðe hé his hiéremenn sidelíce on þreátigean mǽge . . . nonnulla aperte cognita mature toleranda sunt, cum rerum minime opportunitas congruit, ut aperte corrigantur . . .
teld
A tent, pavilion; left still in tilt of a cart
Entry preview:
[And Alfríc biscop I biqueðe míne teld and mín bedreáf þat ic best hauede út on mí fare mid mé, Chart. Th. 566, 32.]
wíte-bróga
Penal horror ⬩ a horrid punishment ⬩ torment
Entry preview:
Eal ðæt man ús foresegð embe helle wítebrógan (cf. Wende him God fro heuene riche into helle witerbrogen (hellewites brogen?), Chart. Th. 581, 3), Wulfst. 151, 24. Hé ðec sendeþ in ða sweartestan and ða wyrrestan wítebrógan, Elen.
biter-nes
Entry preview:
Þes middangeard flýhþ from ús mid mycelre biternesse, Bl. H. 115, 17. Similar entries cf. biter, III. Biternes accedia, Wrt. Voc. ii. 10, 9. Yfel biternesse anda, R. Ben. 131, 12
brégan
Entry preview:
Ús deófol brégð mid yfelum geðóhtum, Hml. Th. i. 156, 30. Mid óðrum worde hé hierte, mid óðrum hé brégde (terret), Past. 53, 11. Réðe forebécna ꝥ folc earmlíce brégdon, Chr. 793; P. 55, 33.
ealu-scóp
Entry preview:
Cf. the section, 'Ut sacerdos ebrietatem et tabernas fugiat, et inordinata etiam convivia,' 410, 13
fæt-fellere
Entry preview:
Þá gebígde hé þæs fætfylleres (fylleres, v. l.) mód tó þon ꝥ hé gemengde áttor tó ðæs wínes drynce cum vini fusoris ejus animum corrupisset, ut mixtum vino veneni ei poculum praeberet, Gr. D. 186, 19. Gelǽste man Ægelríce pund míre fætfylre, Cht.
Linked entry: fyllere
for-trúwian
Entry preview:
Ðæt hié ðencen tó him selfum and ne fortrúwigen hié for óðerra monna weorcum ut ad suum cor redeant, et de alienis actibus non praesumant, 231, 12
ge-hlot
Entry preview:
Cf. ge-hleótan; 3 Sweotollíce ús gedyde tó wittane Alexander hwelce þá hǣðnan godas sindon tó weorþianne; ꝥ hit swíþor is of þ ára biscepa gehlote (from what the priest determine stall be said) and of heora gewyrde ꝥ ꝥ hie secgað þonne of þára goda mihte
ge-óleccan
Entry preview:
Substitute: to caress, treat with gentleness God hwílon ús geólǽht, and hwílon eác beswingð, Hml. Th. ii. 330, 2. to flatter Þonne synfulle menn óðre heora gelícan mid derigendlicere herunge geólǽcað, Hml.
ge-síclian
Entry preview:
Sé þe un-endebyrdlíce mægenu gegrípan hogað, raþe hé byð gesíclud (períclitatur), Scint. loi, 15. Hé wearð gesícelod. Hml. S. 7, 65. Wearð his hors gesíclod (-sícclod, v.l.) and sóna feóll (v. Bd. 3, 9; Sch. 229, 18-), 26, 205.
ge-díþan
Entry preview:
Þte hiá woere gedéðed ł gecuelledo ut interfaerentur, Lk. L. R. 23, 32. to mortify (in the theological sense) Þte úsig ágéfe Gode gidéðed líchome (mortificatos carne), Rtl. 21, 32. Gidéðod, 25, 43. [O. H. Ger. ge-tóden.] Cf. dídan
Linked entry: ge-déþan
ge-tirgan
Entry preview:
to vex, provoke For ðan þe ðú mé getyrgdest quia egisti, ut me ad iracundiam provocares, Hml. S. 18, 212. Wearð seó módor biterlíce gegremod fram hire ánum cilde ... wolde ðone sunu þe hí getirigde mid wyriungum gebindan, Hml. Th. ii. 20. 6.
ge-wilwan
Entry preview:
D. 101, 13, 18. to roll together, band together Hí drífað þá dráfe crístenra manna fram sǽ tó sǽ út ðurh þás þeóde gewylede (-wil-, -wel-, v. ll. ) tógædere, Wlfst. 163, 6. v. wilwan
letting
Entry preview:
Add: [In the passages from Lch. iii. letting glosses impeditio] : hindering, hinderance, impediment Hí ealle þyder inn onfangene wǽron bútan ǽlcere lettinge, þá wæs ic ána út ásceofen, Hml. S. 23 b, 414. Lættinge, 407.
orþung
Entry preview:
add: the breath of a human being or animal Seó orþung þe wé út bláwaþ and in áteóð . . . is seó lyft þe ealle líchamlice þing on lybbað, Hml. S. 1, 214. Betwux wordum his ( the old man's) orðung áteórað, Hml. Th. i. 614, 15.
sǽlan
To happen, betide, fortune
Entry preview:
Sǽlde unc on þám brocum swá unc gesǽlde (sǽlde, Kmbl.) happen what might to us in those troubles, 485, 23. Hú ðé sǽle how it may happen to thee, what your success may be, Andr. Kmbl. 2710; An. 1357
scenc
A draught, cup
Entry preview:
A draught, cup Scenc ðú sylst ús potum dabis nobis, Ps. Spl. C. 79, 6. Cælc ł scenc wætres caldes calicem aquae frigidae, Mt. Kmbl. Lind. 10, 42. Drince scenc fulne, Lchdm. ii. 116, 21. Genim ðysse ylcan wyrte seáw ánne scenc (scænc,MS.