tigel-geweorc
Entry preview:
brickmaking Ne sylle gé nán cef tó tigelgeweorce ( ad conficiendos lateres ), Ex. 5, 7. work at making bricks Ásettaþ him ðæt ilce tigelgeweorc ðe hig ǽr worhton mensuram laterum, quam prius faciebant, imponetis super eos, Ex. 5, 8.
burg-gemet
Entry preview:
Measure used in a town Ne sceall bisceop geþafian wóh gemet, ac hit gebyreð ꝥ be his rǽde fare ǽlc burhgemet (cf. gange án gemet swilce man on Lundenbyrig and on Wintanceastre healde, i. 270, 1), Ll. Th. ii. 312, 20
fore-wítegian
Entry preview:
Stephanus . . . wé cweðað on Englisc, Gewuldorbeágod; for ðan ðe hé hæfð þone écan wuldorbeáh, swá swá his nama him forewítegode, Hml. Th. i. 50, 13. Heortan forewítegendra corde presago, Hy. S. 104, 1. Wæs forewítegod praefiguratur, An. Ox. 1541.
Linked entry: wítegian
hyse-rinc
Entry preview:
A young man Adam wæs swíðe weorðlic hise-rinc þá hine God ǽrest gehíwad hæfde tó mænniscum gesceape on þrý-tiges wintres ylde, Angl. xi. 2, 25. Wæs sum hysering ( adolescens ) in þám mynstre . . . Þysum cnihte seócendum, Gr. D. 338, 22
tó-sígan
Entry preview:
Hit gedafenlic is ꝥ his reáf ne beo horig ne húru tósigen, Ll. Th. ii. 350, 21. Add
cwide
Entry preview:
Add Þá geceás hé Laurentium ... and hé þurhwunode in his cwide ( sententia ), Gr. D. 329, 18. an agreement Hé ná tó him hwearf æfter heora cwyde (gecwide, v.l. condictum ) ... wæs hé gemyndig heora cwydes, Bd. 4, 25; Sch. 329, 18
rúwa
A rug, covering, tapestry
Entry preview:
A rug, covering, tapestry Hió becwiþ Eádgyfe línnennerúwan, Chart. Th. 537, 27.
Linked entry: reówe
spildan
To waste ⬩ destroy ⬩ make away with ⬩ effundere, expendere
Entry preview:
Seðe lufaþ sáuel his spildeþ (perdet) hiá, 12, 25. Ðú wilnast, ðæt ðú ðíne feore spilde, Andr. Kmbl. 568; An. 284
ge-tǽse
Meet ⬩ convenient suitable ⬩ mild ⬩ easy ⬩ accommodus ⬩ placidus ⬩ lenis
Entry preview:
Meet, convenient suitable, mild, easy; accommodus, placidus, lenis Gif him wǽre niht getǽse if he had had an easy night, Beo. Th. 2645; B. 1320. Swá hit getǽsost wæs as was most fitting, Bt. Met. Fox 20, 22; Met. 20, 11
rówan
Entry preview:
Se geréfa reów him tó lande (cf. Hí eódon tó scipe and heora segel árǽrdon, 61), Hml. S. 36, 29: Ap. Th. 5, 11. Cómon hí tó sǽ and þǽr gemétton scip standan, and hí on ꝥ eódon and mid him reówan ( they went on board and sailed in it ), Hml.
bisenian
model
Entry preview:
Thw. 2, 28. to take example Ðá láreówas ðæt wæter gedréfað mid hira unðeáwum, ðonne ðæt folc bisenað on hira unðeáwum, nals on hira láre cum subjecti non sectantur verba, sed exempla pravitatis imitantur, Past. 31, 6.
fór-hradian
To hasten before ⬩ anticipate ⬩ prevent ⬩ prævĕnīre ⬩ præoccŭpāre
Entry preview:
Ðonne hie fórhradigaþ ðone tíman gódes weorces when they anticipate the time of a good work, Past. 39, 3
Linked entry: fór-radian
slápian
Entry preview:
Ger. mih sláphóta dormitavit anima mea Ne geþafa ðú ðínum eágum ðæt hié slápige ne ne hnappigen díne brǽwas . . . Ne slápige nó ðin eáge (eágan, Cote. MSS. ) . . . Ðæt is ðæt mon his eáge lǽte slápian (slápan, slápigen, Cott.
á-scínan
Entry preview:
Ásceán, 145, 12. figurative His líf áscán, Gr. D. 12, 4. Hié on swíþe manegum godcundum mægenum wuldorlíce áscinon, Bl. H. 161, 20.
ge-martyrian
To martyr ⬩ marty̆rem făcĕre
Entry preview:
To martyr; marty̆rem făcĕre He hine gemartirode he martyred him, Homl. Th. ii. 478, 21. Hí Petrus and Paulus gemartredan they martyred Peter and Paul, Ors. 6, 5; Bos. 119, 21. He wæs for sóþfæstnysse gemartyrod he was martyred for truth, Homl.
Linked entry: martyrian
un-gereclíce
Without order ⬩ tumultuously ⬩ without restraint
Entry preview:
Ic ongite ðæt ealle gesceafta tófleówon swá swá wæter and náne sibbe ne náne endebyrdnesse ne heóldon, ac swíþe ungereclíce tóslupen and tó náuhte wurden, gif hí næfdon ǽnne God ðe him eallum stiórde and racode and rǽdde vel ad nihilum cuncta referuntur
wirgung
Cursing ⬩ a curse
Entry preview:
Heó wolde ðone sunu ðe hí getirigde mid wyriungum gebindan, Homl. Th. ii. 30, 6. Tǽlincga oððe wærginga hit getácnaþ, Lchdm. iii. 214, 16
Linked entry: wergung
eáge
Entry preview:
Hí ne móston cuman on his eágon gesihðe, Chr. 1048; P. 174, 10, Þú gesáwe mot on þínes bróðor eáge, and ne gesáwe cyp on þínum ágenum eágan, R. Ben. 12, 4. Fram þám swýðran næsþyrle oð hit cóm tó þám eáge, Hml. A. 181, 8.
hwæðer
either ⬩ both
Entry preview:
Th. i. 256, 16. one or other of two, either Hie hit gesund begen ágifan swá hit hwæðer hiora ǽr onfénge búton hiora hwæðer þingode ðæt ... let them both return it sound as either of them may have before received it, unless either of them made a condition
Linked entry: hwæðer
línen
linen
Entry preview:
Hig bewundon hine mid líneman cláþe [línninum hræglum, Lind.] ligaverunt eum linteis, Jn. Skt. 19, 40. Mid línenum reáfe subucula linea, Lev. 8, 7: Past. 14, 4; Swt. 83, 23. Línen hrægel linteum, Jn. Skt. 13, 4.