wudu-land
Wood-land ⬩ forest-land ⬩ forest
Entry preview:
Him wǽre fornéh eall ðæt wudulond on gereáfad . . . ðæt Æðelbald cyning gesealde tó mæstlonde and tó wudulonde, v. 140, 17. Feldlondes and wudulandes, iii. 262, 19: vi. 219, 5. Hí hine geond ealle eorðan sóhton, ge on dúnlandum ge on wudalandnm, Ap.
fót-cops
Entry preview:
Hí gesettan hine on ǽnne heardne stocc and his sceancan gefæstnodon on þám fótcopsum, ... ac se fótcops áwende tó dúste, Hml. S. 35, 150. 'Ne binde þé seó racenteág' ... hé tóbræc þone fótcops (-cosp, v.l.) eamdem compedem solvit, Gr. D. 214, 13.
trúwa
Entry preview:
Hira godas on ðám hig trúwan hæfdon dii eorum, in quibus habebant fiduciam, Deut. 32, 37. Hig nefdon nánne trúwan tó nánum folce they could not trust any people, Nicod. 6; Thw. 3, 24.
Linked entry: trúa
BRÁD
BROAD open, large, spacious, copious ⬩ latus, expansus, amplus, spatiosus, copiosus
Entry preview:
Se deófol brohte him bráde stánas the devil brought large stones to him, Cd. 228;Th. 306, 31;Sat. 672.
stunt
Entry preview:
Th. ii. 562, 15, Ðonne sind hí stunte þæt hí cépað þæs ýdelan hlýsan, 566, 2. Swá þá stuntan (dysigan, v. l.) mód (stultae mentis homines) leógað, þonne hí wénað ꝥ þæs mannes ærnung beó of his líchaman missenlicnysse, Gr. D. 46, 6.
a-hæbban
To heave up ⬩ raise ⬩ exalt
Entry preview:
To heave up, raise, exalt Hió biþ up ahæfen ofer hí selfe she is exalted above herself, Bt. Met. Fox 20, 437; Met. 20, 219: 25, 37; Met. 25, 19: Elen. Kmbl. 19; El. 10
Bedan ford-scír
BEDFORDSHIRE ⬩ comitatus nomen
Entry preview:
BEDFORDSHIRE; comitatus nomen Hí hæfdon ofergán Bedan fordscíre they had subjugated Bedfordshire, Chr. 1011; Th. 266, 5, col. 2. Wende him út into Bedan fordscíre egressus est in Bedanfordsciram, 1016; Th. 278, 16, col. 1
Linked entries: Bæda-ford-scír Beada ford-scír Bede-ford-scír
þrýþ-full
Mighty ⬩ strong ⬩ powerful
Entry preview:
Mighty, strong, powerful Fóron æfter burgum þegnas þrýðfulle, oft hí þræce rǽrdon, Exon. Th, 243, 17; Jul. 12. Ic ( the devil ) bebeóde bearnum mínum, þegnum þrýðfullum, ðæt hié ðé hnǽgon, Andr. Kmbl. 2659; An. 1331
þearf
Entry preview:
Ðonne hwá tó his scrifte cymeþ, on ða gerád ðæt hé wille his þearfa tó him sprecan and his synna andettan, L. E. I. 31; Th. ii. 428, 9
Róm-pening
Entry preview:
Wé willaþ ðæt ǽlc Rómpænig beó gelǽst be Petres mæssan tó ðam bisceopstóle, and wé willaþ ðæt man namige on ǽlcon wǽpengetæce .ii. trýwe þegnas and ǽnne mæssepreóst, ðæt hí hit gegaderian.
Linked entry: Róm-feoh
be-lecgan
To lay or impose upon ⬩ cover ⬩ invest ⬩ load ⬩ afflict ⬩ charge ⬩ accuse ⬩ imponere ⬩ afficere ⬩ onerare ⬩ accusare
Entry preview:
Se ðe hine belecge he who accuses him L. O. D. 6; Th. i. 354, 30 : 4; Th. i. 354, 15
Linked entry: bi-lecgan
fleám
Entry preview:
Búton hé hine geládige ꝥ hé hine fleáme (fléma, v. l.) nyste, Ll. Th. i. 382, 23
ge-wéman
Entry preview:
His þeáwas tó Godes willan gewéman, R. Ben. 99, 20. His leóda tó Gode gewéman, Hml. S. 26, 51.
sǽtere
a robber ⬩ latro ⬩ insidiator, seductor
Entry preview:
Ðonne cymþ se lytega sǽtere (seductor) tó ðæm sláwan móde, and áteleþ him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde, 65, 2; Swt. 463, 12. Hí sendon séteras (insidiatores) ðætte genómo hine on word, Lk. Skt. Lind. 20, 20
Linked entry: sétere
líc-wyrþe
pleasant ⬩ acceptable ⬩ agreeable ⬩ estimable ⬩ sterling
Entry preview:
For his lícweorþan feó, 255, 11. Ðínre ðære lícwurþan mundbyrdnesse to thine acceptable protection, Glostr. Frag. 108, 16. Him swá gecwéme and lícwyrþe folc, Lchdm. iii. 434, 5.
of
Entry preview:
</b> denoting cause, reason :-- Hé in yrmðum wunode þe of his lufan (from love of him) ádrég, An. 164. Add Ic ðweá bed mín of teárum mínum lavabo lectum meum lachrymis meis, Ps. Spl. 6, 6.
ælmesse
alms, what is given in charity ⬩ a charitable action ⬩ an offering
Entry preview:
Ðæt gé dæg-hwámlíce dǽlan ælmessan be ðám dǽle ðe ǽlcum men tó onhagige, þeáh hit ne sý bútan feórðan dǽl ánes hláfes, Wlfst. 238, 26. Wé lǽrað ðæt preóstas swá dǽlan folces ælmessan ðæt hig . . . folc tó ælmessan gewænian.
á-þreótan
To make weary. ⬩ alone
Entry preview:
His mé sceal áþreótan, Ors. 5, 2;S. 218, 21. with a (negative) clause Ðæt hiene ná ne áðriét ðæt hé hí tó him ne laðige non cessat vocare, Past. 405, 22. Ne áðreát hine ná ðæt hé ðá dysegan ne tǽlde nec insanientes cessabat reprehendere, 355, 16.
á-dwǽscan
to extinguish fire, light ⬩ to put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c. ⬩ to put down, suppress, destroy a person
Entry preview:
Ðǽm gelícost ðe mon drýpe ǽnne eles dropan on án micel fýr, and þence hit mid ðǽm ádwǽscan; ðonne is wén, swá micle swíðor swá hé þencð ðæt hé hit ádwǽsce, ðæt hé hit swá micle swíðor ontýdre, Ors. 4, 7; S. 182, 25. Sunne wearð ádwǽsced, Cri. 1133.
hlóþ
spoil, ⬩ booty ⬩ a band, ⬩ troop, ⬩ company, ⬩ gang, ⬩ crew, ⬩ body of robbers ⬩ the crime of taking part in the action of a hlóþ
Entry preview:
Seðe hlóþe betygen síe geswicne se hine be cxx hída oððe swá béte, L. In. 14; Th. i. 110, 15
Linked entries: hlóþ-bót hlóþ-sliht