ge-lástfull
Helpful ⬩ officious
Entry preview:
Helpful, officious Ðæt ǽlc man wǽre óðrum gelástfull that every man should be helpful to other, L. Æðelst. 5, 4; Th. i. 232, 11
Linked entry: -lástfull
cenning-stów
Entry preview:
A birth-place Hé befrán hwǽr Crístes cenningstów wǽre sciscitabatur ubi Christus nasceretur, Hml. Th. i. 78, 11. Hí his cenningstówe geáxodon, 80, 24
feor-sibb
Entry preview:
A distant relative Ne bið ná gelíc ꝥ man wið swustor gehǽme and hit wǽre feorsibb, Ll. Th. i. 404, 18
Linked entry: sib
bed
Entry preview:
a prayer Hé fylgede þám hálgan were mid gemáglicum bedum (bénum, v. l. ) ꝥ him wǽre álýfed út tó farenne, Gr. D. 156, 2
on-spreca
One who brings a claim or charge
Entry preview:
One who brings a claim or charge Ðone áþ funde ðe se onspeca ( claimant ) on gehealden wǽre, L. Ed. 1; Th. i. 158, 20
a-rásian
To lay open ⬩ discover ⬩ explore ⬩ detect ⬩ reprove ⬩ correct ⬩ seize ⬩ detegere ⬩ invenire ⬩ explorare ⬩ corripere ⬩ reprehendere ⬩ intercipere
Entry preview:
Arásad wæs interceptus est, Cot. 109. Arásod beón on hefygtímum gyltum gravioris culpa noxæ teneri, R. Ben. 25: 34
cyre
Entry preview:
Hwí wæs se man betǽht tohis ágenum cyre why was the man [Adam] committed to his own free will? Boutr. Scrd. 17, 25. Mid cyre arbitrio, Mone B. 1344: 2616
cyte
A cot, cottage, bedchamber, cell ⬩ casa, cubiculurn, cella
Entry preview:
Wæs sum munuc on néhnesse his cytan eardiende in vicinia cellæ illii's habitabat quidam monachus, Bd. 5, 12; S. 630, 42. Leóht of heofenum gefylde ða cytan a light from heaven filled the cell, Homl. Th. ii. 546, 34
Linked entry: cote
hræd-líce
Quickly ⬩ hastily ⬩ speedily ⬩ immediately ⬩ at once ⬩ forthwith
Entry preview:
Hé wæs æfter ðam swíðe hrædlíce gehálgod tó cyninge very soon after that he was consecrated king, 979; Erl. 129, 30. Hrædlícor ocius; hrædlícost ocissime, Ælfc. Gr. 38; Som. 42, 9.
hwítel
A WHITTLE ⬩ a cloak ⬩ mantle ⬩ blanket
Entry preview:
Ðá eode ðes bróðor sume dæge ðæt hé wolde his reówan and hwítlas ða ðe hé on cumena búre brúcende wæs on sǽ wacsan and feormian hic cum quadam die lenas sive saga quibus in hospitale utebatur in mari lavasset, Bd. 4, 31; S. 610, 10
ge-hefigian
To make heavy or sad ⬩ to load ⬩ burden ⬩ weigh down ⬩ increase the weight of ⬩ aggravate ⬩ gravare ⬩ contristare ⬩ vexare ⬩ deprimere ⬩ aggravare
Entry preview:
Wæs mid swá mycelre untrumnesse his líchoman gehefigad tanta erat corporis infirmitate depressus, Bd. 4, 23; S. 594, 26 : Lk. Bos. 9, 32: Num. 11, 17. Heora synn ys swíðe gehefegod peccatum eorum aggravatum est, Gen. 18, 20
Linked entry: ge-heofegian
ge-reord
A meal, refection, food
Entry preview:
Óððæt ðæt gereorde gefylled wæs until the meal was finished, Bd. 5, 4; S. 617, 26. Cyninga gereordo regum convivia, Cot. 93.
ge-sǽlig
Entry preview:
Happy, prosperous, blessed, fortunate; fēlix, beatus, fortūnātus Seth wæs gesǽlig Seth was happy, Cd. 56; Th. 69, 19; Gen. 1138: 130; Th. 165, 28; Gen. 2738: Bt. Met. Fox 23, 3; Met. 23, 2.
swinsian
Entry preview:
Ðǽr wæs hæleþa hleahtor, hlyn swynsode ( a cheerful sound arose), word wǽron wynsume, Beo. Th. 1227; B. 611. Sǽ swinsade the sea made its music (but see swinsung, ), Elen. Kmbl. 479 ; El. 240. Hearpan hlyn, swinsigende swég, Cd. Th. 66, 8; Gen. 1081
un-weder
Bad weather ⬩ tempest
Entry preview:
Eall ðæt geár wæs swíðe hefigtýme on unwæderum, Chr. 1041; Erl. 169, 9
Linked entries: un-geweder un-widere
æt-wíndan
Entry preview:
Án sceáp him ætwunden wæs, Hml. Th. i. 340, l. to escape, evade what is unpleasant, absolute Se þe áfealð earfoðlíce hé ætwint ( evadet ), Lch. iii. 150, 2, 4. Ætwand evasit . An. Ox. 4392.
be-scúfan
to thrust
Entry preview:
On dimhofe wæs bescofen in latibulum truditur, An. Ox. 3769. Sý þú on besceofen detrudere, on besceofene detrusis, Wrt. Voc. ii. 139, 41-43. Besceofene fraecipitata, Wülck.
cirm
Entry preview:
Æt middere niht cirm ( clamor ) geworden wæs, Mt. R. 25, 6. Se forhta ceorm (cyrm, v. l. ) and þǽra folca wóp, Wlfst. 186, 18. Cyrm strepitus tonitruum, Wrt.
clyne
Entry preview:
God him fram þæt fýrene clyne ádyde þe ofer þá ceastre wæs on þám genipe hangiende, An. Ox. 492 note. Ǽlces kynnes wecg vel óra oððe clyna metallum, Wrt. Voc. i. 34, 67. Leádes clynum mastigiis, ii. 54, 75.
fægen
glad
Entry preview:
Fægen wǽron síðes, lungre leórdan, An. 1043. in a clause Hé wæs fægen ꝥ hé tó scypum ætfleáh, Chr. 1076; P. 211, 28. Wǽron þá burgware tó þon fægene and tó þon blíðe þæt hié feohtan móston, Ors. 5, 3; S. 222, 4.