hringan
To ring
Entry preview:
To ring His searo hringeþ his armour rings, Salm. Kmbl. 534; Sal. 266. Byrnan hringdon their byrnies rang, Beo. Th. 660; B. 327. Hí ringden ða belle they rang the bells, Chr. 1131; Erl. 259, 37. Hringe tácn sonet signum, Lye.
myrre
Myrrh
Entry preview:
Uton him bringan myrran, Homl. Th. i. 116, 25 : 118, 17
Linked entry: murre
hand-preóst
Entry preview:
V. has 'chief about the king') Þrengde hé his handpreóstas and eác sume of his túnpreóstan ꝥ hí scoldan helpan þan feáwan munecan precepit capellanis clericis suis, ut essent cum monachis, Chr. 870; P. 284, 1. Cf. hand-þegn, hand-gesella
betera
Entry preview:
D. 262, 3. used substantively, of persons His betera læg, By. 276. Hé feóþ his betran, Mód. 36. Geseóð hí þá betran blǽde scínan, Cri. 1292. of things Ne mótan gé míne sáwle grétan, ac gé on betran gebringað, Gú. 349. [Goth. batiza : O. Sax. O.
ge-hindred
Entry preview:
Substitute: <b>ge-hindrian;</b>. pp. ge-hindrod, gehindred To hinder, impede, check, and add hí for þám gylte gehin-drode wǽron þe hí þone Godes wer ǽr on wege his horses bereáfedon quia ex culpa quam servo Dei in via fecerant, illa sui itineris
slæcness
Entry preview:
Wæs beboden ðæt hi sceoldon caflíce etan, forðan ðe God onscunaþ ða sleacnysse on his þegnum. Homl.
eáþe
Entry preview:
Him þincð þæt hé mæge ǽð bútan faran þonne mid, 21, 22: 39, 18.
mægden-mann
A maid ⬩ virgin
Entry preview:
Gá án mǽdenman to, and hó hit on his sweoran, Lchdm. iii. 42, 9. Gif hwylc mǽdenman on geférrǽdene mid gehádodum wunaþ si puella aliqua in societate cum ordinatis habitet, L. Ecg. P. ii. 17; Th. ii. 188, 9. Gif man wið cyninges mægdenman geligeþ, L.
Linked entry: mægþ-mann
óþ-lǽdan
Entry preview:
Hié óþlǽded hæfdon feorh of feónda dóme life had they withdrawn from the foes' power (cf. Beo. Th. 4288 under óþ-ferian), Cd. Th. 214, 15; Exod. 569. Cf. æt-lǽdan
nytt
Entry preview:
Æfre hé mæig findan on ðám hé mæig nyt beón and ðá nytte dón ðe him fylstan scylan, Angl. ix. 261, 2
wyrd
Entry preview:
Hé gefealh his gebede for þone seócan man, and þá sóna eft hine gelǽdde tó his ágenre ræste hálne . . . Of þǽre wyrde (ex quo ejus uno facto) þæs weres wé geleornodon ꝥ wé gelýfdon eallra óþra weorca, 248, 4.
Medeshámstede
Peterborough
Entry preview:
Nama hit gáuen Medeshámstede, forðan ðæt ðǽr is án wæl ðe is geháten Medeswæl, Chr. 654; Erl. 29, 9. Hé geaf hit ðá tó nama Burch ðe ǽr hét Medeshámstede, 963; Erl. 123, 34. See also Cod. Dip. Kembl. vi. 312
dagian
Entry preview:
On morgne mid þý hit dagode þá onbrǽd ic postero die matutino expergefactus diluculo, Nar. 30, 30: Hml. S. 21, 172. On niht ǽr hyt dagige, Lch. i. 398, 4. Ðá hit þá on mergen dagian wolde on the morrow when day was about to break, Guth. 40, 23: Hml.
líc-tún
Entry preview:
Gif þonne ou hwylcere stówe swá fela þǽra byrgena sý ꝥ hit to earfoðlic sý tó dónne, þonne lǽte man þá stówe tó líctúne, Ll. Th. ii. 408, 2-15
hlec
Having cracks or rents
Entry preview:
Swíðe lytlum síceraþ ðæt wæter and swíðe dégellíce on ðæt hlece scip, and ðeáh hit wilnaþ ðæs ilcan ðe sió hlúde ýþ déþ on ðære hreón sǽ búton hit mon ǽr útáweorpe hoc agit sentina latenter excrescens, quod patenter procella sæviens, Past. 57, 1; Swt.
Linked entry: lec
freoðo-beácen
A sign of peace ⬩ sign granting safety ⬩ pācis signum ⬩ signum incolumĭtātem præbens
Entry preview:
A sign of peace, sign granting safety; pācis signum, signum incolumĭtātem præbens Hine Waldend on tácen sette, freoðobeácen, ðý-læs hine feónda hwilc mid gúþ-þræce grétan dorste the Lord set a token, a sign of peace, upon him [Cain], lest some enemy
up-lendisc
Uplandish ⬩ country (as opposed to town) ⬩ rural ⬩ rustic
Entry preview:
Chaucer's: Poure persoun dwellyng uppon land) wite his naman; mæg beón ðe glædre his heorte ðe hé sum þing hérof undergyte, Anglia viii. 317, 38. Ic wéne, lá, uplendisca preóst, ðæt ðú nyte hwæt beó atomos, 318, 14.
Linked entry: uppe-land
hyll
A hill
Entry preview:
Hí huntiaþ hí of ǽlcere hylle they shall hunt them from every hill, Homl. Th. i. 576, 28. Hyllas montes, Ps. Spl. C. 71, 3. Hyllas and heá beorgas. Cd. 192; Th. 240, 7; Dan. 383. Hyllas and cnollas, Exon. 18 a; Th. 45, 11; Cri. 717.
ge-trymman
Entry preview:
His geleáfa hine getrymde (-trymede, v.l.) his faith gave him courage. Hml. S. 26, 15. Hé getrymede heora geleáfan, Bl. H. 17, 8. Heora cyning mid þǽm scopleóðe heora mód getrymede, Ors. 1, 14; S. 58, 1.
wrixl
change ⬩ alteration ⬩ vicissitude ⬩ alternation ⬩ exchange ⬩ interchange ⬩ place ⬩ stead ⬩ a loan ⬩ what is given in return ⬩ return ⬩ requital
Entry preview:
Hæfdon hí mid him gehálgode tabulan on wígbedes wrixle habentes secum tabulam altaris vice dedicatam, Bd. 5, 10; S. 624, 34. a loan Borge odde wrixle mutuo, Wrt. Voc. ii. 56, 5.