ge-þencan
to think ⬩ conceive ⬩ perceive ⬩ reflect upon ⬩ weigh ⬩ meditari ⬩ considerare ⬩ pensare ⬩ to think about ⬩ remember ⬩ consider maturely ⬩ to take to heart ⬩ recogitare ⬩ iterum cogitare ⬩ reminisci ⬩ to think of ⬩ bear in mind ⬩ remember ⬩ recordari ⬩ cogitare ⬩ memor esse ⬩ to excogitate ⬩ devise ⬩ invent ⬩ conceive ⬩ excogitare ⬩ struere ⬩ invenire ⬩ to resolve ⬩ intend ⬩ wish ⬩ intendere ⬩ velle
Entry preview:
Ic ealde dagas geþohte cogitavi dies antiquos, 76, 5. Geþenc se snottra fengel hwæt wit sprǽcon let the sagacious prince bear in mind what we have spoken, Beo.
tó-brecan
To break, ⬩ break in pieces ⬩ to break in two, ⬩ to break to pieces, ⬩ break up, ⬩ to separate into parts by striking or pulling ⬩ to overthrow, ⬩ break down, ⬩ ruin, ⬩ destroy, ⬩ put into confusion, ⬩ rout, ⬩ to destroy, ⬩ crush ⬩ to take by assault ⬩ to break a promise, pledge, etc., ⬩ to infringe, ⬩ violate ⬩ to break, ⬩ interrupt
Entry preview:
Hié ða scipu eall oðþe tóbrǽcon oþþe forbærndon, Chr. 894; Erl. 91, 25. Tóbrec hira anlícnyssa confringes statuas eorum. Ex. 23, 24: Lchdm. i. 370, 22.
witan
to wit ⬩ know ⬩ have knowledge ⬩ be aware, ⬩ to know ⬩ have knowledge of, ⬩ be aware of ⬩ to be wise ⬩ be in one's senses ⬩ to be conscious of ⬩ to know ⬩ to feel ⬩ shew
Entry preview:
Ic ne wát hwǽr ðú eart, Blickl. Homl. 241, 7: Exon. Th. 496, 21; Rä. 85, 18. Ðú cans eal ðis wésten, and wásð hwǽr wé wician magon, Past, 41; Swt, 304, 16. Ðú wást and canst hú ðú lifian scealt, Cd. Th. 56, 23; Gen. 916.
scíran
Entry preview:
Ðæm folce wæs ǽgðres waa ge ðæt hié ðæt mǽste yfel forberan sceoldon ge eác ðæt hié his scíran ne dorstan there was trouble to the people on both accounts, that they had to bear a very great evil, and that they durst not get rid of it, Ors. 3, 7 ; Swt
þafian
Entry preview:
Eal ðæt hé for ús þafode and ðolode, Wulfst. 23, 22. Ða eádigan martyras mænigfealde earfoðnyssa ðafedon, Homl. Skt. i. 23, 12, 89. Se þeódcyning ðafian sceolde Eofores ánne dóm, Beo. Th. 5919; B. 2963. Þafigan, Cd. Th. 227, 22; Dan, 190.
wunung
dwelling ⬩ living ⬩ a dwelling ⬩ habitation ⬩ place to live in ⬩ being ⬩ existence ⬩ living
Entry preview:
Swá eác se fordóna man bið deófles templ, and deófles wunung, Homl. Th. i. 262, 5-18. Ne biþ ðǽr Cristes eardung ne his wunung on ðære heortan, Blickl. Homl. 13, 24. On ðære fíftan fléringe wæs ðæra manna wunung gelógod, Boutr. Scrd. 21, 10: Homl.
Linked entry: wunian
yfele
Entry preview:
Ðú eart, Babilone, bitere ætfæsted, ænge and yfele, hire earm dohter filia Babylonis misera, Ps. Th. 136, 8. Fremde þeóde ðín hús yfele gewemdan, Ps. Th. 78, 1. Wel tó dónne hweþer ðe yfele; sáwla gehǽlan hweþer ðe forspillan? Mk. Skt. 3, 4.
gird
Entry preview:
Gif ðǽr ðonne sié gierd mid tó ðreágeanne, sié ðǽr eác stæf mid tó wreðianne, Past. 127, 1: 117, 8. Óstig gyrd scorpio, Wrt. Voc. i. 21, 17. Cild ic eom under gyrde drohtniende, Coll. M. 34, 23. Láreów mín áwecþ mé stíþlíce mid gyrde, 35, 31.
glæd
Entry preview:
Ðæt wé ðone Hǽlend hæbben ús glædne, and hé ús gewissige and úrne eard gehealde and æfter geendunge ðæt éce líf ús forgife ut nos Deum placatum rectorem habere queamus, C.
god-webb
Entry preview:
Hié of þæs treówes leáfum and of his flýse spunnon and swá eác tó godewebbe wǽfon and worhtan foliis arboris ex siluestri uellere uestes detexunt, Nar. 6, 18. Of þám cnihtum hí álǽddon áweg tó wircenne godeweb, Ælfc. T. Grn. 21, 20.
Linked entry: gode-webb
wearg
Evil, vile, malignant, accursed,
Entry preview:
Manna cynn and eác werigra gásta, Blickl. Homl. 83, 12. of things Ðone werigan sele that accursed hall (Hell), Cd. Th. 285, 4; Sat. 332
fullíce
in full measure ⬩ abundantly ⬩ fully ⬩ so as to satisfy with food ⬩ in a full manner or degree ⬩ thoroughly ⬩ completely ⬩ fully ⬩ without reservation or qualification ⬩ fully ⬩ without defect
Entry preview:
Wé magon fullecor (fullícor, v. l.) ongietan and tósceádan ðá sprǽce hanc discretionem plenius agnoscimus, Past. 115, 6. fully, without reservation or qualification Eal ðeód hine fullíce underféng, Chr. 1013; P. 144, note 2. fully, without defect Ðeáh
wífian
To take a wife ⬩ to marry ⬩ on
Entry preview:
Is geset swíðe micel dǽdbót swylcum mannum tó dónne, ðe eft wífiaþ; and eác is ǽlcum preóste forboden, ðæt hí beón ne móton on ða wísan ðe hí ǽr wǽron æt ðám brýdlácum, ðǽr man óðre síðe wífaþ.
a-hebban
To heave up ⬩ lift up ⬩ raise ⬩ elevate ⬩ exalt ⬩ ferment ⬩ levare ⬩ tollere ⬩ elevare ⬩ erigere ⬩ exaltare ⬩ extollere ⬩ fer-mentare
Entry preview:
Óþ he wæs eall ahafen donec fermentatum est totum, Mt. Bos. 13, 33
Cwichelmes hlǽw
CUCKHAMSLEY hill or Cuchinslow, Berkshire, a large barrow on a wide plain overlooking White Horse Vale ⬩ Cwichelmi agger in agro Berchensi
Entry preview:
CUCKHAMSLEY hill or Cuchinslow, Berkshire, a large barrow on a wide plain overlooking White Horse Vale ; Cwichelmi agger in agro Berchensi Wendon to Wealingæforda, and ðæt eall forswǽlldon; and wǽron him ðá áne niht æt Ceóles ége, and wendon him ðá andlang
feld-more
A parsnip ⬩ carrot ⬩ pastĭnāca
Entry preview:
Dó on eala feldmoran put parsnip in ale, 1, 66; Lchdm. ii. 142, 5: 3, 32; Lchdm. ii. 326, 17: iii. 22, 18. Herba pastĭnāca silvātĭca, ðæt is feldmoru the herb pastĭnāca silvātĭca, that is parsnip, Herb. cont. 82, 1; Lchdm, i. 32, 25.
heord-rǽden
Guard ⬩ guardianship ⬩ care ⬩ keeping
Entry preview:
Gehwilc hæbbe him betǽhtne engel tó hyrdrǽdene each has an angel assigned to him as guard, i. 516, 32. Se stæf getácnaþ gýmene and hyrdrǽdene the staff indicates care and guardianship, ii. 280, 35. Tó heordrædene ad custodiam, Hymn. Surt. 11, 27.
Linked entry: hyrd-rǽden
hyge-leást
Thoughtlessness ⬩ foolishness ⬩ folly ⬩ heedlessness
Entry preview:
Thoughtlessness, foolishness, folly, want of wisdom, heedlessness Eálá gé cildra gáþ út bútan hygeleáste tó claustre oððe tó leorninge O vos pueri egredimini sine scurrilitate in claustrum vel in gymnasium, Coll. Monast. Th. 36, 9.
innera
Inner ⬩ interior
Entry preview:
Eall mín inneran omnia interiora mea, Ps. Th. 102, 1. Ealle míne ða inneran, Blickl. Homl. 89, 2.
meox
Muck ⬩ dung ⬩ ordure ⬩ dirt
Entry preview:
Heó eall forseah on meoxes gelícnysse, 8, 38. Ða nýtenu forrotedon on heora meoxe, Homl. Th. i. 118, 15. Búton hé ǽrest áríse of ðam reócendum meoxe, ii. 320, 23. Ðone hláf ðe biþ tó meoxe áwend, i. 258, 2. Tó meohxe, Ps. Th. 82, 8. Meoxe (meoxene?)
Linked entry: mix