ge-wǽgan
to affect ⬩ weigh down ⬩ oppress ⬩ afficere ⬩ deprimere ⬩ vexare ⬩ to frustrate ⬩ frustrari ⬩ irritum facere
Entry preview:
to affect, weigh down, oppress; afficere, deprimere, vexare Wíne gewǽged affected by wine, Exon. 84 a; Th. 315, 34; Mód. 41. Wópe gewǽged oppressed with weeping, Bt. Met. Fox 2, 5; Met. 2, 3. Mid meteliéste gewǽgde oppressed with lack of food, Chr. 894
Linked entries: ge-wǽgnian wǽgan
ge-wæge
A weight ⬩ measure
Entry preview:
A weight, measure Gewæge weight, Herb. 1, 15; Lchdm. i. 74, 21: 16; Lchdm. i. 76, 1. Gewege, 2; Lchdm. i. 70, 15, note. Gewæge [giwege, Rush.] mensura, Mk. Skt. Lind. 4, 24. Gewoege ł gemet mensura, Lk. Skt. Lind. 6, 38
ge-wǽlan
to vex ⬩ afflict
Entry preview:
to vex, afflict Hie wéron gewǽlde erant vexati, Mt. Kmbl. Rush. 9, 36
ge-wæltan
to roll
Entry preview:
to roll Gewælteno provolutus, Mt. Kmbl. 17, 14. He gewætte stán micel to duru ðæs byrgennes advolvit saxum magnum ad ostium monumenti, 27, 60
ge-wæmnednes
A corruption ⬩ corruptio
Entry preview:
A corruption; corruptio Ánes wordes gewæmnednys a corruption of a word, a barbarism; barbarismus. Som
ge-wær
Aware ⬩ conscius
Entry preview:
Aware; conscius Hí his gewær wurdon they were aware of him, Chr. 1095; Erl. 231, 39
Linked entry: wær
ge-wrixlian
to change ⬩ to get by exchange ⬩ obtain ⬩ to give in exchange ⬩ grant
Entry preview:
to change Gewixla mutare, Mt. Kmbl. p. 2, 17. to get by exchange, obtain Hie hæfdon gewrixled wíta unrím >they had got punishments innumerable, Cd. 18; Th. 22, 3; Gen. 335. to give in exchange, grant Swá sceal gewrixled ðám ðe ǽr wel heóldon meotudes
Linked entry: ge-wixlan
ge-wuldorbeágian
To crown
Entry preview:
To crown Se gewuldorbeágaþ ðé qui coronat te, Ps. Spl. 102, 4. Ðú gewuldorbeágodest hine tu coronasti eum, 8, 6. Stephanus is on Leden coronatus ðæt we eweðaþ on Englisc gewuldorbeágod Stephen is in Latin 'coronatus,' which we express in English by crowned
Linked entry: wuldorbeágian
ge-wun
Accustomed ⬩ usual
Entry preview:
Accustomed, usual Gewune drenceas usual drinks, Herb. 68; Lchdm. i. 172, 6. Gewune assuetæ, Mone Gl. 435
ge-wundian
To wound
Entry preview:
To wound And eft he hym sende óðerne þeów and hí ðone on heáfde gewundodon, Mk. 12, 4. Hí hine mid spere gewundedon they wounded him with a spear, Homl. Th. i. 216, 23. Se swíðe gewundod wæs he was sore wounded, Chr. 755; Erl. 50, 8
ge-wundorlǽcan
to make wonderful ⬩ mirificare
Entry preview:
to make wonderful; mirificare, Ps. Spl. 16, 8
ge-wunelíc
Accustomed ⬩ wonted ⬩ usual ⬩ ordinary ⬩ consuetus
Entry preview:
Accustomed, wonted, usual, ordinary; consuetus Þam folce wæs gewunelíc ðæt ... it was usual with the people to..., Jud. 7, 8. Ðæm eádberhte wæs gewunelíc ðæt he wunode on dýgolre stówe that Eadberht was in the habit of dwelling in a secret place, Shrn
Linked entry: wune-líc
ge-wunsum
Pleasant
Entry preview:
Pleasant Swíðe gewunsum hit biþ ðæt mon wíf hæbbe and bearn it is very pleasant to have wife and children, Bt. 31, 1; Fox 112, 8
ge-wurms
Full of matter ⬩ suppurated ⬩ purulentus
Entry preview:
Full of matter, suppurated; purulentus, Cot. 185, Lye
ge-wurþan
to be ⬩ become ⬩ fiĕri ⬩ To happen ⬩ come to pass ⬩ come together ⬩ agree ⬩ evĕnīre ⬩ convĕnīre
Entry preview:
to be, become; fiĕri Ne mæg nán þinc gewurþan bútan godes willan nothing can happen without God's will, Th. Ap. 22, 7: 9, 5. Hit gewurþ him of mínum fæder, ðe on heofonum ys fiet illis a patre mea, qui in cælis est, Mt. Bos. 18, 19. Ic ðé háte
ge-wyld
Power ⬩ dominion
Entry preview:
Power, dominion Æfter ðam ðe Alexander hæfde ealle Inde him to gewyldon gedón perdomita Alexander India, Ors. 3, 9; Bos. 67. 21
ge-wyldan
To exercise power over ⬩ to tame ⬩ subdue ⬩ conquer ⬩ temper ⬩ seize ⬩ take ⬩ dominari ⬩ domare ⬩ subigere ⬩ prehendere ⬩ capere
Entry preview:
To exercise power over, to tame, subdue, conquer, temper, seize, take; dominari, domare, subigere, prehendere, capere Hí gewildon heora dominati sunt eorum, Ps. Spl. 105, 38. He gewild ðé ipse dominabitur tibi, Gen. 3, 16. Dauid gewylde ðone wildan beran
Linked entry: ge-wildan
ge-wylde
Subject ⬩ under one's power or control ⬩ in one's possesion
Entry preview:
Subject, under one's power or control, in one's possesion Him wæs gelíce gewylde his wynstre and his swíðre utraque manu pro dextra utebatur, Jud. 3, 15. Nis us nán lim swá gewylde to ǽlcum weorce swá us sind úre fingras we have no limb so at our disposal
ge-wyldor
A ruler ⬩ governor ⬩ rector ⬩ gubernator
Entry preview:
A ruler, governor; rector, gubernatorSom
ge-wyle
A will ⬩ vŏluntas
Entry preview:
A will; vŏluntas, L. C. S. 76; Th. i. 418, 11, MS. A