huntnaþ
Hunting
Entry preview:
I will that every man have the right to hunt in wood and in open country on his own property. And let every man leave my hunting alone where I wish to have it preserved, L. C. S. 81; Th. i. 420, 23-6.
Linked entry: huntaþ
meord
Reward ⬩ pay
Entry preview:
Reward, pay Byþ ðé meorð wið God, Andr. Kmbl. 550; An. 275. Meard premium, Rtl. 165, 5. Leán ł meard (mearda, pl. Lind.) merces, Mt. Kmbl. Rush. 5, 12. Leán ł mearde mercedem, 6, 2; (meard, Lind.), 10, 41.
nyllan
Entry preview:
Gif ðæt wíf nele si noluerit mulier, Gen. 24, 5. Sam wé willan, sam wé nyllan, Bt. 35, 12; Fox 154, 7. Nyllan gé nolite, Ps. Th. 61, 11. Nellaþ, 61, 10. Bútan nellendes andsware, R. Ben. 20, 19
ge-windan
To twist ⬩ weave ⬩ bend ⬩ wind ⬩ torquĕre ⬩ plectere ⬩ implĭcāre ⬩ To go ⬩ turn ⬩ turn about ⬩ revolve ⬩ roll ⬩ se vertĕre ⬩ volvĕre
Entry preview:
To twist, weave, bend, wind; torquĕre, plectere, implĭcāre Ða þegnas gewundun ðæt sigbég of þornum milites plectentes coronam de spinis, Jn. Skt. Lind. 19. 2.
ge-þýdan
Entry preview:
Wit sceoldan beón tosamne geþýdde we had to be joined together, Shrn. 39, 19. He wæs Gúþláce neáh geþýded he was nearly associated to Guthlac, 47 a; Th. 162, 6; Gú. 971
Linked entry: ge-þeódan
steáp
Entry preview:
Nalles wín druncon scír of steápe, Met. 8, 21. Dó steáp fulne wínes tó wóse. Lchdm. ii. 18, 4. Gif man óðrum steóp ásette ðǽr mæn drincen ágelde vi. scill. ðam ðe man ðone steáp áset if a man remove(?)
un-gewemmed
unspotted ⬩ immaculate ⬩ uncorrupted ⬩ uninjured ⬩ undefiled ⬩ unstained ⬩ inviolate ⬩ immaculate
Entry preview:
Hé his wíf him betǽhte ungewemmed, Gen. 20, 14. uncertain Ungeuuemmid infractus, Wrt. Voc. ii. 111, 36
Linked entry: ge-wemman
un-sýfre
Impure ⬩ unclean ⬩ foul
Entry preview:
Wíc unsýfre ( a prison ), Andr. Kmbl. 2622; An. 1312. Unsýfra olidarum, Wrt. Voc. ii. 65, 15. moral Forhwan ðú ðæt selegescot, ðæt ic mé on ðé gehálgode, þurh firenlustas fúle synne unsýfre ( or adv.? Cf. O. H.
Linked entry: sýfre
wagian
Entry preview:
Wið tóþa sáre and gyf hý wagegen (wagigan, wagion, v. ll. ). Lchdm. i. 126, 15
Linked entry: wagung
wemman
Entry preview:
Gif hé óðres ceorles wíf wemme ( maculaverit ), L. Ecg. C. 14; Th. ii. 142, 12
wine-dryhten
Entry preview:
Hié winedrihten wiht ne lógon, glædne Hróðgár, ac wæs ðæt gód cyning, Beo. Th. 1728 ; B. 862. Hié wíscton and ne wéndon, ðæt hié heora winedrihten selfne gesáwon, 3213; B. 1604: Byrht. Th. 139, 3: By. 248
á-licgan
Entry preview:
Ful oft þǽr wíg ne álæg rarely did war cease, Vid. 119. Symbel ne álégon feasts never failed, Reim. 5. Álicgan heonan forð þá unlaga henceforth let there be an end of all bad laws, Ll. Th. i. 312, 13.
Linked entry: á-lecgan
be-hwerfan
Entry preview:
Th. i. 540, 3. to exchange, change for Hé ealle his ǽhta behwyrfde wið ánum gyldenum wecge, Hml. Th. i. 394, 12. Úre unclǽnan weorc wé sceolon behwyrfan mid clænum, 138, 29
camp-dóm
Entry preview:
Mannes líf is campdóm ofer eorðan (militia est vita hominis super terram), for ðan þe ǽlc . . . bið on gewinne wið ðone deófol, Hml. Th. ii. 454, 26: i. 418, 9 : Hml. S. 23, 86. Campdómes militiae, An. Ox. 868: 750.
for-wered
Entry preview:
Eald wíf ... þonne heó forwerod byð and teámes ætealdod, Hml. A. 20, 158. Cild oððe forwerod man, Hml. Th. i. 236, 25. Wǽron hí bútan cilde oð þæt hí wǽron forwerede menn, 202, 1.
Linked entry: for-werod
ge-sceapennys
Entry preview:
Seó ðridde gesceapennys is þæt men beóð gestrýnede þurh wer and þurh wíf, Seó feórðe gesceapennys wæs swá þæt Críst wearð ácenned of mǽdene búton were, Hml. Th. ii. 8, 22-30. Genesis ne spricð ná be þǽra engla gesceapenisse, Ælfc. T. Grn. 23, 8.
ge-sweostren
Entry preview:
Be þám men þe wífað on twám geswystrenum (qui duas sorores in matrímonium ducit), oððe wíf nimð bróður æfter ódrum, Ll. Th. ii. 180, 18. Án pund penega hé lǽnde Túne and his geswysternon, Cht. Crw. 23, 20
Linked entry: ge-swystren
morgen-gifu
Entry preview:
Ic gean into Ǽlíg . . þára þreó landa þe wit búta geheótan Gode, ꝥ is æt rettendúne þe wes mín morgangifu . . . C. D. iii. 274, 16. Gewát Eádríc ær Ælféh cwideleás, and Ælféh féng tó his lǽne. Ðá hæfde Eádríc láfe and nán bearn.
áþ
Entry preview:
Beó se cyng ǽlces þǽra wíta wyrðe (this comes at the end of a section dialing with oaths and ordeals), Ll. Th. i. 282, 16] :-- Hámsócn and forsteall, . . . áþ and ordél, fyrdwíte, Cht. Th. 433, 28: 433, 8: 20: 31
ge-metgian
Entry preview:
Þeós wyrt wið óman fremaþ on þás ylcan wísan gemetegud, Lch. i. 304, 24.