Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

siltan

(v.)
Grammar
siltan, p. te
Entry preview:

Th. ii. 536, 17. ge-, un-silt (-sylt)

Linked entries: seltan syltan

þæt

(adv.)
Grammar
þæt, adv.
Entry preview:

., v. l. 8) up on Legean, L. A. G. 1; Th. i. 152, 18. Ǽrest on Ucingford ... þæt tó brocenan beorge; swá tó Wuduforda; þæt tó Luttes beorge; ... þæt ðurh ðone mór, Chart. Th. 186, 3-12. This use is very common in charters

twi-bóte

(adj.)
Grammar
twi-bóte, adj. Needing double compensation, v. twi-béte
Entry preview:

Gif ðisses hwæt gelimpe þenden fyrd úte sié, oþþe in Lenctenfæsten, hit sié twybóte, 40; Th. i. 88, 12. v. next word

Linked entry: twi-béte

clúse

Entry preview:

Add: a bar, bolt Tóforan ásete tungan þínre clúsan swígean ( claustra silentii ), Scint. 214, 9. a place that may be locked up, closet; prison Clúsan (intra animi) conclave, An.

ge-wyrtrumian

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 408, 19. to root up Ic gewyrtrumade eradicavi Rtl. 65, 25

on-scógan

(v.)
Entry preview:

Cf. un-scóg(i)an

Linked entries: an-sceón an-scód

þenden

Entry preview:

Gif þisses hwæt gelimpe þenden (þonne, v.l. ) fyrd úte sié, Ll. Th. i. 88, 11. Þenden (þá hwíle, v.l.) hé þis hwílendlice ríce hæfde temporalis regni gubernacula tenens, Bd. 3, 12; Sch. 244, 19.

rótness

(n.)
Grammar
rótness, e; f.

gladness, cheerfulnesscomfort, protection

Entry preview:

gladness, cheerfulness Ofrótnise (un-r.?) de merore, Rtl. 41, 5. From rótnise a tristitia, 69, 34.. Similar entries v. unrótness comfort, protection Rótnys (gebeorh, Ps. Th. : frófr, Ps. Spl. T.) refugium, Blickl. Gl. Rótnes ł ner (rótsung, Ps.

ǽ-gift

(n.)
Grammar
ǽ-gift, e; f.

A giving up, return, repayment, restoration

Entry preview:

A giving up, return, repayment, restoration Sigelm ágef Godan .xxx. punda . . . Ðá ætsóc Goda ðæs feós ǽgiftes Goda negavit sibi xxx libras persolutas fuisse Cht. Th. 201, 29: 202, 6.

ge-steppan

(v.)
Grammar
ge-steppan, -stæppan; p. -stepede = -stepte? pp. -steped = -stept?

To stepgogradiireincedere

Entry preview:

Gistepe ue gradiamur, Rtl. 51, 9. Gesteped initiatus, Cot. 108

Linked entry: ge-stæppan

ge-nerian

(v.)
Grammar
ge-nerian, -nergan, -nerigan; p. ede, ode; pp. ed, od

To save, deliver, take away, set free, preserve, defendservare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere

Entry preview:

Ðæt ðú generige oððe alýse me ut eruas me, Ps. Lamb. 39, 14: Ps. Th. 88, 41. Generigende eripiens, Ps. Spl. 34, 11. Genered liberatus, Bd. 4, 31; S. 610, 24. Genered saved, Beo. Th. 1658; B. 827.

Linked entry: nerian

west

(adv.)
Grammar
west, adv.
Entry preview:

Wes[t]mest án íglond ligð út on gársecg, Met. 16, 11

eall-swá

(adv.)
Entry preview:

Rdr. 61, 140. adverbial conjunction. as Ealswá ut, An. Ox. 316. Hí dydon eallswá hí bewuna wǽron, Chr. 1001; P. 133, 20. Tó dónne be him eallswá Judas dyde be úre Drihtene, 1087; P. 222, 34. Stande hé eallswá (eal-, v. l. ) wé ǽr cwǽdon, R.

ge-lǽtan

Entry preview:

For gebétendnysse tó fyrstan synt gelǽtene (nobis) propter emendationem (malorum hujus uite dies) ad inducias relaxantur (R. Ben. I. 5, 6), An. Ox. 58, 8. <b>I a.

ge-manigfildan

(v.)
Grammar
ge-manigfildan, ge-manigfealdan; p. de.
Entry preview:

Ꝥ gemænigfyldan ut cumularent. An. Ox. 8, 226. Gemænifyldon, 7, 296. (a α) fig. :-- Gemenigfylde God Jafeth dilatet Deus Japheth, Gen. 9, 27. Hé gemétte fela gemænigfylde (-men-, -fealde, v.ll.) on geleáfan and on Godes gife ðeónde, Hml.

heá-líce

(adv.)

on highgreatlyextremelynoblyelaborately

Entry preview:

Swá swá heálicor ic geswu[telige] ut ahius pandam, An. Ox. 5058.

Linked entry: heá-lic

hirwan

to despisescornderisionscorn to blasphemeblame

Entry preview:

., and add: to feel (and express) contempt for, to despise, scorn Ealle hié hié swá wundige hyrwað omnes ut ulcerosum contemnunt, Verc. Först. 139, 10. Hý nú hyrwað háligra mód, þá þe him tó heofonum hyge staðeliað, Gú. 36.

Linked entries: hyrwan herian herwan

hóp

(n.)
Entry preview:

In wiðingmere; ðæt út wið hopwudes wíca, iii. 391, 23. In hopwuda, ii. 33, 18 : 167, 30. v. fen-hop, mersc-hop, mór-hop; how (?)

innoþ

Entry preview:

Th. i. 290, 19) út æt his forðgange, Hml. S. 16, 207. Wiþ innoþes forhæfdnesse, Lch. ii. 174, 3. Se bryne on ðǽm innoðe fervor viscerum, Past. 71, 6. used with reference to feeling, emotion, &amp;c.

setl

Entry preview:

Add Þá ðá hé tó gange cóm and hé gesæt, þá gewand him út eall his innewearde æt his setle, Hml. Th. i. 290, 20. v. ceáp-, fore-, gang-, heofon-, hring-, on-, toll-, winter-setl