fléring
A FLOORING ⬩ contăbŭlātio
Entry preview:
beasts and fierce serpents, on the fourth flooring was the stall of the tame cattle, on the fifth flooring the dwelling of the men was placed with honour, Boutr.
mennisc
Men ⬩ people
Entry preview:
Ðæt ðú ne nyme wíf mínum suna of ðisum menisce ( de filiabus Chananæorum ), Gen. 24, 3. Josue ofslóh eall ðæt mennisc ðe on muntum wunode ( omnem terram montanam ), Jos. 10, 40: Thw. 161, 37. Ácwealde ðæt earme mennisc, Homl. Th. ii. 474, 7
ge-déman
To deem ⬩ judge ⬩ determine ⬩ ordain ⬩ decree ⬩ doom ⬩ condemn ⬩ jūdĭcāre ⬩ decernĕre ⬩ sancīre ⬩ condenmāre
Entry preview:
To deem, judge, determine, ordain, decree, doom, condemn; jūdĭcāre, decernĕre, sancīre, condenmāre He wile gedéman dǽda gehwylce he will judge each deed, Exon. 15 b; Th. 33, 13; Cri. 525.
un-trumness
Weakness ⬩ sickness ⬩ illness ⬩ infirmity
Entry preview:
Ðá gestód his wíf untrumnes on hire eágan ingruente oculis coligine subita, 4, 10; S. 578, 18. Líchomlícre untrumnesse ðrycced corporea infirmitate pressus, 4, 24; S. 598, 25. Of untrumnysse ( infirmitate ) ðæs gecyndes, 1, 27; S. 494. 13.
Linked entries: an-trumnys trumness untrymness
cyre
Entry preview:
Th. i. 212, 7. free will in a theological sense Hwí wolde se Scyppend þone mannan tó his ágenum cyre lǽtan cur homo factus est in liberum arbitrium?, Angl. vii. 24, 232: An. Ox. 1315: 2682. Hé ús forgeaf ágenne cyre.
ge-liger
Entry preview:
Ealra þára Rómána wíf þe hé mehte, hé tó geligre geniédde, Ors. 2, 2; S. 66, 29.
ge-teórian
Entry preview:
Þá ꝥ win geteórode defciente uino, Jn. 2, 3. non-material Him nǽfre seó langung ne geteórode, Bl. H. 113, 14. Án weorc hé hsæfde . . . nǽfre geteórod one work he had that never failed, Hml. S. . . 23 b, 35
hen
Entry preview:
Mettas þe gód blód wyrceað, swá swá sint wilda henna, Lch. ii. 244, 25. Beóð henna (galline) gelíce þám þe mid ús beóð reádes híwes; and gyf hí hwylc man niman wile oððe hyra æthríneð, þonne forbærnað hí sóna eall his líc, Nar. 33, 26.
hú-lic
Entry preview:
Gif hé wiste húlic wíf ( qualis mulier ) wére, Lk. L. 7, 39. Sceáwa húlice (húlco, L.) stánas and húlic (huulig, L.) timber aspice quales lapides et quales structurae, Mk.
wǽge
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance ⬩ scale
Entry preview:
Ǽlc ðæra ðinga ðe man wihð on wǽgan, Ælfc. Gr. 13; Zup. 84, 3. Áwegene on ánre wǽgan, Homl. Th. ii. 454, 23: 436, 12. On wǽgum (wégum, Ps. Surt. Spl.) in stateris, Ps. Lamb. 61, 10
ǽg-hwǽr
in every place, ⬩ to every place, in every direction ⬩ in every case ⬩ in every respect
Entry preview:
[In Met. 10. 58 substitute :-- the likes of them are everywhere.] to every place, in every direction Se wind mæg féran ǽghwǽr, Rä. 41, 69.
tó-sceacan
to shake to pieces, ⬩ shake violently, ⬩ to disturb ⬩ to shake off, ⬩ drive away, ⬩ disperse
Entry preview:
A wilde bor . . . man and houndes. . . wiþ his taskes he al toshok, Beves 742. With shaking shal be toshaken pees, Wick. Is. 24, 20. Wynde may the plantes bigge toshake, Pall. 52, 240.
tó-sprǽdan
To spread out ⬩ extend ⬩ expand ⬩ spread in different directions
Entry preview:
With open hede . . . her hair tosprad, Gow. ii. 260, 4
spíwan
to spew, vomit, spit up ⬩ to spit ⬩ to spit
Entry preview:
Ðonne is cynn, ðæt him spíwe ðæt wíf on ðæt nebb, Past. 5; Swt. 45, 2
Linked entry: spiwian
beór-hyrde
A beer-keeper ⬩ butler ⬩ cerevisiæ custos ⬩ pincerna
Entry preview:
A beer-keeper, butler; cerevisiæ custos, pincerna Sum biþ gewittig æt wínþege, beórhyrde gód one is witty at wine-bibbing, a good beer-keeper Exon. 79 b; Th. 297, 28; Crä. 75
from-lócian
To look from or away ⬩ look back ⬩ respĭcĕre
Entry preview:
To look from or away, look back; respĭcĕre Biþ hit swutol ðæt he biþ fromlóciende oferswíðed it is manifest that he will be overcome on looking back, Past. 51, 9; Hat. MS
full-gleáwlíce
Full wisely ⬩ very prudently ⬩ sapientissĭme ⬩ prudentissĭme
Entry preview:
Full wisely, very prudently; sapientissĭme, prudentissĭme Ic míne sáwle symble wylle fullgleáwlíce Gode underþeódan I will always very prudently subject my soul to God, Ps. Th. 61, 1: 72, 13: 106, 42
Linked entry: ful-gleáwlíce
ealo-wósa
Ale-wetter or drinker ⬩ cervĭsiæ inebriātor vel pōtor
Entry preview:
Ale-wetter or drinker; cervĭsiæ inebriātor vel pōtor Sumum yrrum ealowósan, were wínsadum from one irritated as an ale-drinker, a wine-sated man. Exon. 87 b; Th. 330, 10; Vy. 49
leáh-mealt-wurt
Entry preview:
lixivum, cf. lixivum mustum the wine that runs out of the grapes before they are pressed), Ælfc. Gl. 33; Som. 62, 23; Wrt. Voc. 34, 6
un-gehálgod
Unhallowed ⬩ unconsecrated
Entry preview:
Mid wíne ungehálgudum, Anglia xiii. 422, 818. Ungehálgod fýr ignem alienum, Lev. 10, 1
Linked entries: ge-hálgian un-hálgod