ge-þrowian
Entry preview:
:-- Ǽlc gesceaft is sibsumlíce gebunden mid þínum bebode, swá ꝥ heora nán óþres mearce ne ofereóde, and se cyle geþrowode wiþ ðá hǽto and ꝥ wǽt wiþ ðám drýgum tu numeris elementa ligas, ut frigora flammis, arida conveniant liquidis, Bt. 33, 4; F. 128,
forþ-ateón
To draw forth ⬩ bring forth ⬩ produce ⬩ proferre ⬩ prodūcĕre ⬩ edūcĕre
Entry preview:
God ðá forþateáh of ðære moldan ǽlces cynnes treów produxitque Dŏmĭnus Deus de hŭmo omne lignum, Gen. 2, 9. He forþateáh wæter of stáne eduxit ăquam de petra, Ps. Lamb. 77, 16. Forþ-atogen progenitus, Hpt. Gl
in-dryhto
Nobleness ⬩ honour ⬩ glory
Entry preview:
Gehwone wyrta wynsumra ðe wuldercyning ofer eorþan gescóp tó indryhtum ælda cynne every pleasant plant that the king of glory created on earth as honours for the race of men, 58 b; Th. 211, 15; Ph. 198
Linked entry: -dryhto
líf-leást
death
Entry preview:
Loss of life, death On ǽlcum ðara daga gif man ǽnige ǽddran geopenaþ on ðara tíde ðæt hit biþ lífleást oððe langsum sár on each of those days, if a vein be opened at that hour, it is death or long disease, Lchdm. iii. 152, 5.
telgor
Entry preview:
A plant, shoot, twig On ðam dæge ðe God geworhte ǽlcne telgor on eorðan ( omne virgultum agri ), Gen. 2, 5. Telgre vimen, Engl. Stud. xi. 67, 95.
Linked entry: tealgor
bolster
Entry preview:
Lecggean bolster under ǽlcne hneccan . . . bið se hnecca underléd mid bolstre, Past. 143, 14-18. Bolstrum auleis, Germ. 399, 366. Add
ge-lynde
Entry preview:
Wið ǽlcum sáre, gemylted león gelynde, Lch. i. 366, l. Foxes gelyndes dǽl ii. 308, I. Mid gelynde adipe, Ex. 29, 22 : Lch. i. 328, 8. Hundes gelynde. . . mid ealdum ele gemylt, 362, 21. Nim fearres gelyndo and beran smeru and weax, ii. 48, 5.
sealt
Entry preview:
Add: physical Sealt hylt ǽlcne mete wið forrotodnysse, Hml. Th. ii. 536, 19. Dó háliges sealtes fela on, Lch. ii. 344, 14. Dó on hwít sealt, 94, 8: 124, 10. metaphorical 'Ge sind þǽre eorðan sealt.'
stille
Entry preview:
Add Sege ús nú ꝥ sóðe búton ǽlcon leáse, and wé nellað þé ámeldian, ac hit eall stille lǽtan, Hml. S. 23, 591. 2 b. Add On þǽre nihte, þá hit stillost wæs, Gr. D. 238, 11.
dæg-tíd
Entry preview:
Unbecweden and unforboden wið ǽlcne man tó þǽre dægtíde, Cht. Th. 209, 2. Nyste ic on þám þingum þe þú ymbe specst fúl ne fácn tó þǽre dæigtíde þe ic hit þé sealde, Ll. Th. i. 182, 4
ofer-feohtan
Entry preview:
Hió bið oft oferfohten bútan ǽlcum geswince sine labore superatur, Past. 279, 2. Add
ge-sciftan
Entry preview:
. :-- Ne beó ǽnig metegyrd lengre þonne óðer, ac be þæs scriftes gemete ealle gescyfte, and ǽlc gemet and ǽghwilc gewihte beó be his dihte gescyft swíðe rihte, Ll. Th. ii. 314, 5-8
Linked entry: ge-scyftan
ge-singan
Entry preview:
Þ ǽlc gegilda gesinge án fíftig oþþe begite gesungen, i. 236, 37. Mið ðý warð gebed gesungen facta oratione, Jn. p. 2, 2.
ge-camp
Entry preview:
Ǽlc ðǽra þe on gecampe winð ( in agone contendit, I Cor. 9, 25), forhæfð hine sylfne fram eallum þingum, Hml. Th. ii. 86, 22. non-physical Hú micel wǽre ꝥ gecamp ( certamen ) þe wann on þæs rihtwísan mannes breóstum, Gr. D. 18, 4.
módor
Entry preview:
Se yfela willa . . . is módur ǽlces yfeles, 222, 14. Wyrd seó swíðe ealra firena fruma, fǽhðo módor, Sal. 443. Ǽlc ðyssera heáfodleahtra hæfð micelne teám, ac gif wé ðá módru ácwellað, þonne beóð heora bearn ealle ádýdde, Hml.
wegan
to move, bear, carry, bring, transport ⬩ to bring, cause ⬩ to bear, support ⬩ to bear, carry, ⬩ to have ⬩ bear ⬩ wear ⬩ to have ⬩ to be under the influence of ⬩ have ⬩ bear ⬩ to bear, submit to ⬩ to weigh, ⬩ to put something in a balance ⬩ to be equal to ⬩ To move
Entry preview:
S. 1 ; Th. i. 248, 2, 9. to weigh, to put something in a balance Ic wege trutino, Ælfc. Gr. 36; Zup. 215, 18. Ǽlc ðæra ðinga, ðe man wihð (wehð, v. l.)onwǽgan, 13; Zup. 84, 2.
Linked entry: æt-wegan
a-rísan
To ARISE ⬩ rise ⬩ rise up ⬩ rise again ⬩ to come forth ⬩ originate ⬩ surgere ⬩ exsurgere ⬩ resurgere ⬩ provenire ⬩ oriri
Entry preview:
To ARISE, rise, rise up, rise again, to come forth, originate; surgere, exsurgere, resurgere, provenire, oriri Ic aríse surgo, Ælfc. Gr. 28, 5 ; Som. 31, 49.
Linked entry: a-rás
a-þreótan
To weary ⬩ irk ⬩ displease ⬩ be loathsome ⬩ irksome to any one ⬩ tædere ⬩ pigere ⬩ To loathe ⬩ dislike ⬩ be weary of anything ⬩ pertæsum esse
Entry preview:
To weary, irk, displease, be loathsome, irksome to any one; tædere, pigere Me aþrýt it wearies me, I am weary, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 19. Hwí ne lǽte ge eów ðonne aþreótan why then let ye [it] not to be loathsome to you? Bt. 32, 2 ; Fox 116, 8.
for-swælan
To burn ⬩ burn up ⬩ consume ⬩ scorch ⬩ ūrĕre ⬩ exūrĕre ⬩ combūrĕre ⬩ concrĕmāre ⬩ exæstuāre
Entry preview:
To burn, burn up, consume, scorch; ūrĕre, exūrĕre, combūrĕre, concrĕmāre, exæstuāre Ic forswæle oððe forbærne ūro, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 11.
hrind
barky ⬩ rinded ⬩ caudex ⬩ codex ⬩ liber ⬩ cortex ⬩ frozen to death ⬩ to destroy ⬩ dead
Entry preview:
In Ælfc. Gl. 59; Som. 68, 5, 6; Wrt. Voc. 38, 56, 57 hrind translates caudex vel codex, and liber is translated seó inre hrind, but perhaps the better reading for the former would be rind = cortex. Otherwise hrinde bearwas might be [?]