be-swícian
To go from, evade, escape, be without, be free from ⬩ evadere, carere
Entry preview:
Ðæt he ðone écan deáþ beswícode ut ipse mortem evaderet æternam, Bd. 3. 23; S. 555, 36 : 2, 12; S. 512, 36. Ðæt heó ðære langan untrumnesse beswícede se infirmitate longa carere, Bd. 5, 4; S. 617, 24.
sealtere
Entry preview:
Sealtere, hwæt ús fremaþ cræft ðín ? . . . Nán eówer blisse brýcþ on gereorduncge oððe mete, búton cræft mín gistlíþe him beó, Coll. Monast. Th. 28, 5-11.
under-þeów
One reduced to slavery ⬩ one who serves under or is subject to another ⬩ a slave ⬩ servant
Entry preview:
Ða burgware bǽdon ðæt hié mósten beón hiera underþeówas ðá hí hié bewerian ne mehton petentes, ut quos belli clades reliquos fecit, saltem servire liceat, 4, 13; Swt. 212, 5: 2, 8; Swt. 92, 23.
Linked entry: þeów
an-bíd
Entry preview:
Ðæt hí ne sién freó on ðǽm anbíde ðæs máran wítes ut suo interim examine non sit absoluta, 429, 18. On þǽm anbíde Perdica fór mid firde, Ors. 3, 11; S. 146, 1. Add
amber
Entry preview:
Voc. ii. 102, 41: 13, 8: lag(uo)enas, 53, 37
Linked entry: emb-rin
be-wépan
woe-begone
Entry preview:
Synna bewépan, ii. 602, 22. disfigured by weeping, woe-begone þá iermingas út of þǽm holan crupon, swá bewópene swelce hié of óþerre worolde cóme, Ors. 2, 8; S. 92, 30. Add (cf. That he you nat biwopen thus ne finde, Ch. T. C. iv. 916):
be-standan
to surround
Entry preview:
S. 28, 104, to attend the dead, perform funeral rites for Heó forðférde and Abraham hig bestód þá ealdan wísan mortua est, venitgue Abraham, ut plangeret et fleret eam, Gen. 23, 2. ) þá wíf behwurfon hire líc oþþæt heó bebyrged wæs, swylce hí for ðan
bismer-nes
disgrace ⬩ pollution ⬩ reproach ⬩ insult ⬩ contemptibleness ⬩ pitifulness
Entry preview:
C. 37, 7. reproach, insult God wolde ðá bysmernyssa úra feónda fram ús ácerron, Hml. A. 126, 321. contemptibleness, pitifulness.
drǽdan
Entry preview:
Gong út sáwl, hwæt drǽdest (ondrǽdest, Mart. H. 194, 4) ðú ðé?, Shrn. 141, 29. Mann wís on eallum drǽtt homo sapiens in omnibus metuit, Scint. 67, 1.
ge-hirdan
Entry preview:
Voc. ii. 51, 49. in a moral sense, to inspire with fortitude, strengthen, confirm Se gefeá ðára heofon-licena góda hí gehierde ( roborat ) wið ðǽm brocum, Past. 393, 35. to harden, make obdurate Drihten hig gehyrde Domini sententia fuerat ut indurarentur
Linked entry: ge-hyrdan
hræfn
Entry preview:
Þá geségon hí þone hræfn mid þan swearton nebbe þá glófe teran uppe on ánes húses þæce, 144, 16. Flugon tó hrócas and hremmas and þára martyra eágan út áhaccedon, Hml. S. 23, 77. Add
níd-micel
Entry preview:
H. is: Medmycel ǽrende wé þyder habbað, and ús is þearf ꝥ wé hit þéh gefyllon we have an unimportant errand thither, and we must however carry it out, 233, 11.
plyccan
Entry preview:
To pluck, pull Plicet (for t instead of þ in the inflexion see stirgit, 391, 30, geþwǽrat, 397, 439, fordyttat, 398, 95) adludit (ut vitulum lupus rapturus adludit prius), Germ. 397, 20.
Linked entry: plicettan
rúmlíce
Entry preview:
Bige ús rúmlícor tódæg be hláfe þonne ðú gebohtest gyrstandæg, Hml. S. 23, 467
swigian
Entry preview:
Ðonne ábiersð hwílum hwæthwugu út ðæs ðe hé sugian (swugian, v.l.) sceolde ad aliquid, quod dicere non debet, erumpat, 165, 15. Ne mæg ic ꝥ swigian, ꝥ his geongra mé sǽde neque illud taceam, quod ejus discipulus narrare consueverat, Gr. D. 157, 18
wǽðan
To hunt
Entry preview:
Hwæþer gé willen wǽþan mid hundum on sealtne sǽ (cf. hwæþer gé eówer hundas út on sǽ lǽdon, ðonne gé huntian willaþ, Bt. 32, 3;Fox 118, 14), Met. 19, 15
Linked entry: wǽðe-burne
COCER
a quiver for arrows ⬩ a case; ⬩ pharetra ⬩ a sword ⬩ spear; ⬩ framea
Entry preview:
Nim ðín gesceót, ðinne cocur and ðínne bogan, and gang út sume arma tua, pharetram et arcum, et egredere foras Gen. 27, 3. a sword, spear; framea Ageót cocor effunde frameam Ps. Spl. 34, 3.
spédan
To speed ⬩ have success ⬩ succeed in doing something ⬩ accelerare
Entry preview:
To speed, have success, succeed in doing something Eów betere is ðæt gé ðisne gárrǽs mid gafole forgyldon ... ne þurfe wé ús spillan gif gé spédaþ tó dam (cf.
Linked entry: fór-spédian
herian
To praise
Entry preview:
Heó is us tó herianne she is to be praised by us. Blickl. Homl. 11, 11. Tó herigenne, 63, 21. Tó hergenne, 223, 27. Se hálga wer hergende wæs metodes miltse the holy man was praising the Lord's mercy, Cd. 190; Th. 237, 8; Dan. 334. Heri-gende. Andr.
Linked entry: hergan
ge-mǽne
Common, general, mutual, in common ⬩ communis ⬩ communis, generalis, solitus ⬩ communis
Entry preview:
Hwæt ys ðé and us gemǽne what is common to thee and us? Mt. Bos. 8, 29. Ne beó ðé nán þing gemǽne ongén ðisne rihtwísan ne quid tibi sit commune adversus hunc justum, 27, 19 : Nicod. 6; Thw. 3, 11.
Linked entry: mǽne