Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-frécnod

(v.)
Grammar
ge-frécnod, <b>ge-frécnian</b>; p. ode.
Entry preview:

Substitute: to endanger, imperil: — Gif on sǽ oððe on lande gefrécnode beón, Hml. S. 30, 436. to make or become fierce Hyra aldor máne gemenged, móde gefrécnod (cf. wæs réðe and rǽdleás, 177), Dan. 184

gítsere

Grammar
gítsere, Add: <b>giétsere, gídsere</b>
Entry preview:

Voc. i. 47, 48. Gýtsere avarus, 76, 7. Ðæt se gítsere (gídsere, v. l. ), him on geheápige ðá byrðenne eorðlica ǽhta, Past. 329, 20: 331, 7. Giétsere (gídsere, v. l. ), 341, 6. Ne ðá ðiófas, ne ðá giétseras neque fures, neque avari, 401, 28.

gold-wrecen

Grammar
gold-wrecen, v. wrecan; <b>I c.</b>

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

húfe

Grammar
húfe, Add: <b>húf,</b> e
Entry preview:

Voc. i. 16, 65, see) Angl. viii. 450. Hættes, húfan mitrę, An. Ox. 5242. Húfan mitrę i. tigera, 2, 440. Mitrae hættes, húfan tigera, snóda, Hpt. Gl. 525, 9

hrycce

Grammar
hrycce, Dele, and see <b>hwicce.</b>

in-weard

(adj.)
Grammar
in-weard, adj. Add: , <b>in-wyrd</b>
Entry preview:

A. 168, 123: 178, 279. Oþ inwyrde swétnesse ad medullam i. ad intima, An. Ox. 175

líg-berend

(n.; adj.)
Grammar
líg-berend, <b>líg-berend,</b> es; m.
Entry preview:

Voc. ii. 149, 9. Líg-berende; adj. Flame-bearing; flam-miger, Wrt. Voc. ii. 36, 52. Substitute:

niþer-stígend

(n.)
Grammar
niþer-stígend, es; m. : <b>-stigende</b>; ptcpl.
Entry preview:

One who descends: descending Ic beó geanlícod niðerstígendum on seáðe assimilabor descendentibus in lacum, Ps. L. 27, 1 : 142, 7. Wæs swíðe hefgu frécednys þám niþerstígendum, Gr. D. 112, 20

Linked entry: niþer-ástígend

ofer-leóran

Grammar
ofer-leóran, I. add: <b>I a.</b>
Entry preview:

to pass by, abandon Þonne wǽre him wén oferliórde and forléte þone gewunan his ágenre stíþnysse fortassis sui vigoris usum excederet, Gr. D. 106, 5

on-setenness

Grammar
on-setenness, <b>on-seteness, on-setness.</b>
Entry preview:

II. 50 (from on-setness; in Dict.)

scethas

Grammar
scethas, v. sceatt; <b>I a.</b>

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-líhtan

(v.)
Grammar
ge-líhtan, to lighten, <b>ge-líhtan</b> to alight. Substitute: <b>ge-líhtan;</b> p. te.
Entry preview:

S. 28, to descend from a higher to a lower place (v. N. E. D. light; 7) Cóm þegen Hílendes hám helle . . . segde ús þætte seolfa God wolde helwarum hám gelíhtan.

hálsian

(v.)
Grammar
hálsian, héalsian. Substitute: <b>hálsian, halsian (?), heal*-*sian</b>.
Entry preview:

Vos. 36, 7. with acc. of person and clause of entreaty Ic ðé halsige (healsige, v. l.) ðú secge quaeso te, Bt. 38, 4 ; F. 202, 21. Ic þé halsige þú leng ne lette, 36, 3; F. 174, 32. Ic þé hálsie þæt þú ús miltsie, . 107.

ga-máhlic

Grammar
ga-máhlic, Take here <b>ge-máglic</b> in Dict., and add: , <b>ge-málic</b>
Entry preview:

ðǽm gemálecan ad inportunum (cf. An. Ox. 807 under ge-máh). Wrt.

még

(n.; v.)
Grammar
még, <b>megen, megende.</b>

Similar entry: MǼG

pricele

(n.)
Grammar
pricele, <b> (a?),</b> an; f. m. (?)
Entry preview:

A point, very small thing Foruord ł pricle iota, pricle ł stæfes heáfod apex, Mt. Kmbl. 5, 18. Ðone hlætmesto pricclu (pricla, Rush.) nouissimum minutum, Lk. Skt. Lind. 12, 59

ge-máhlíce

(adv.)
Grammar
ge-máhlíce, <b>ge-máglíce, ge-málíce</b>
Entry preview:

Voc. ii. 85, 44. impudently Gemáhlice (-máglíce. Hpt. Gl. 475, 39) procaciter, i. inpudenter, An. Ox. 2945. pertly, saucily: — Þæt gedyrstlǽcan gemáhlíce [procaciter) bewerian heom gesawen bið, R. Ben.

ge-stálian

(v.)
Grammar
ge-stálian, (from <b>ge-stathorn;elian</b>)
Entry preview:

to found Munucregol . . . þe Eádgár kyning hét þone biscop gestálian (ge-staþelian, v.l.), Chr. 975 ; P.121, 32. ¶ Gestaþelode is given as a variant pf gestalode furabatur Gr. D. 98, 28

ge-bátad

(v.)
Grammar
ge-bátad, <b>ge-batian;</b> pp. od
Entry preview:

To get better (of a wound), be healed. Gebatad medullata, Wrt. Voc. ii. 58, 27. gehwylcum bryce ..., þonne byþ hyt fæste gebatod, Lch. i. 370, 20. Lege on þæt gebatod sié, ii. 134, 7.

gewrit-rǽden

(n.)
Grammar
gewrit-rǽden, <b>, gewrit-rǽdenn,</b> e; f.
Entry preview:

An agreement made in writing, a charter conveying property (? cf. ge-wrítan) Cyrographum, i. conscriptio hominis vel manualis scriptio gewritrǽden vel ágnung, Wrt. Voc. ii. 137, 69. Cf. gecwid-rǽden