ge-rídan
Entry preview:
, Dan. 3, 24) tó síðe, nales me sylfa gerád, Az. 175. Gif þonne nelle hwá ge[rí]dan (rídan, tó rídan, v. ll. ) mid his geférum, Ll. Lbmn. 160, 16. to traverse by riding, ride over, ride along the boundaries of land Ða ic sylf gerád, C.
be-metan
To measure by ⬩ compare ⬩ estimate ⬩ consider ⬩ metiri ⬩ commetiri ⬩ comparare ⬩ æstimare
Entry preview:
To measure by, compare, estimate, consider; metiri, commetiri, comparare, æstimare Ðæt hý ðá æt nihstan hý sylfe to nóhte bemǽtan that they at last compared themselves to nought Ors. 3, 7; Bos. 60, 43.
swǽs-líc
Entry preview:
Hé sylþ ðam, ðe on hine gelýfaþ, goldes and seolfres genyhða, Wulfst. 196, 21
ge-cóplic
Entry preview:
Fit, apt, suitable, opportune Genóh gecóplicu wíse hí sylfe gegearwode occasio apta se praebuit, Gr. D. 60, 5.
Linked entry: cop-lic
þwang
Entry preview:
Þá þwangas þára scóna ongunnon heom sylfe tóslúpan, Gr. D. 221, 22
ge-untrumian
To enfeeble ⬩ make weak or sick ⬩ infirmāre ⬩ debĭlĭtāre ⬩ To be enfeebled ⬩ be sick ⬩ infirmāri ⬩ ægrōtāre
Entry preview:
Ðe God sylf ǽr geuntrumode whom God himself had before enfeebled, i. 4, 27. Þurh ðæs dracan blǽd eal seó menigu micclum wearþ geuntrumod all the multitude were greatly sickened by the dragon's breath, ii. 294, 23: 296, 9: 516, 17.
Linked entry: un-trumian
under-lecgan
to underlay ⬩ support ⬩ supponere ⬩ substernere
Entry preview:
Ðá bæd hé hí ánre sylle, ðæt hé mihte ðæt hús mid ðære underlecgan, Homl. Th. ii. 144, 33. Ðeáh hit mid náne anwald ne sié underléd cum nulla potestate fulcitur, Past. 17; Swt. 113, 25.
biter
painful ⬩ acrimonious ⬩ ill-natured
Entry preview:
Þú mé ne syle on þone biterestan deáð, Bl. H. 229, 26. bitter (of feeling), acrimonious, ill-natured Onbærnde mid þǽre biteran æfeste, Bl. H. 25, 7
Linked entry: biter-nes
blǽd
fruit.
Entry preview:
Ic sylle eów in eówrum bernum blǽde, Wlfst, 228, 15. Hí fretaþ eówre blǽde, þe gé big libban scylon, 229, 11. Add
for-hwǽga
somewhere
Entry preview:
Syle mé ðínne wíngeard, and ic þé óðerne finde on fyrlene forhwega (hwǽrwega, v. l. glossed parum) give me thy vineyard, and I will find thee another a little further off, 18, 174. Hí álecgað hit ðonne forhwæga on ánre míle fram þǽm túne . . .
ge-beór
Entry preview:
Se cyning bebeád þám gebeórum eallum ꝥ hí blíþe wǽron æt his gebeór-scipe, and ꝥ ǽlc mann drunce þæs deórwurðan wínes be þám þe hé sylf wolde, Hml, A. 92, 20. Gemétte hé gebeóras blíðe æt þám húse, . . . and sæt mid þám gebeórum blissigende samod.
girning
Entry preview:
Drihten sylð ðé gewilnunga ł gyrningce ł béna ( petitiones ) heortan þínre, Ps. L. 36, 4
Linked entry: geornung
in-færeld
Entry preview:
Add: an entry, a place or way by which one enters, a vestibule Hé hý lǽdde intó þám infærlde þǽre cytan, and hé sylf into þǽre inran eóde and ðá duru him tó beclýsde, Hml. A. 196, 30.
sand
Entry preview:
Gif man fisc hæbbe oððe wyrta, sylle man him tó þriddan sande, Chrd. 15, 4, 9. Twá sanda duo pulmentaria, R. Ben. I. 70, 15. Sanda ferculorum, i. diliciarum, An. Ox. 1631.
stillíce
Entry preview:
Þe lǽs þe þænne hé on cyricean specan ongynð, stillíce gehwilc andswarige, 'Hwý þás sylf þú ná dést ?
be-bycgan
Entry preview:
Sylle ł bebycge (-byg,L.), Mt. R. 19, 21. Ðá bebycendo (bibyccende,R.) and ðá bycgendo ... seatlas bebycgendra (bibyccendra, R.) Mk. L. 11, 15. Bebygendra, Mt. L. 21, 12. Tó bebycgendum (bibycendum,L.), Mt. R. 25, 9.
fylgend
One who follows or carries anything out ⬩ a performer ⬩ exsĕcūtor
Entry preview:
One who follows or carries anything out, a performer; exsĕcūtor Ðara þinga ðe he óðre lǽrde to dónne, he sylfa wæs se wilsumesta fylgend eōrum quæ agenda dŏcēbat ĕrat exsĕcūtor devōtissĭmus, Bd. 5, 22; S. 644, 4, note, MSS. B. C
gafol-penig
A tribute-penny ⬩ tribūtārius dēnārius
Entry preview:
A tribute-penny; tribūtārius dēnārius He sceal syllan on Michaeles mæssedæg x gafolpenigas he shall give on Michael's mass-day ten tribute-pennies; dăre dēbet in festo Sancti Michaelis x dēnārios de gablo, L. R. S. 4; Th. i. 434, 10
á-wlacian
To grow lukewarm
Entry preview:
To grow lukewarm Hí on þám frumwylme heora gecyrrednesse hý sylfe fulfremede taliaþ, ac hý swíþe recene áwlaciaþ (continuo tepefacti) R. Ben. 135, 6. Þe lǽs þe þǽre hálgan ǽfestnesse welm áwlacige and mid ealle ácólige, Lch. iii. 442, 20
swilcness
Entry preview:
Ðysne wyrttruman syllan þicgean mid sumum óðrum mete gemencgedne be ðære swylcnysse ðe seó untrumnys ðonne byþ, Lchdm. i. 260, 20