Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

inn

(adv.)
Grammar
inn, adv.
Entry preview:

Add: ing [cf. (?) ingang where other MSS. have innan, Chr. 1016; P. 147, 19]. Of motion or direction, inwards Inn introrsum, Wrt. Voc. ii. 44, 18. Móyses oft eóde inn (in, v. l. ) and út on ðæt templ. Past. 101, 24. Nán mann ne mihte ne inn (ing, v.

hefe-lic

heavygraveseriousgrievousoppressivehard to dolaboriousgrievous

Entry preview:

Add: of fighting, heavy Similar entries (cf. hefig; III), with great bodies of troops, Chr. 868; P. 70, I. (in Dict.). grave, serious Hefolices gyltes gravioris culpe, R. Ben. I. 56, 17. hard to bear, grievous, oppressive Gewearð swíðe hefelic and swíðe

Linked entries: hefig hefig-lic

hunta

(n.)
Grammar
hunta, an; m.

A hunter

Entry preview:

A hunter Hunta venator, Ælfc. Gr. 36; Som. 38, 43; Wrt. Voc. 73, 43. Ǽnne cræft ic cann. Hunta ic eom unam artem scio. Venator sum, Coll. Monast. Th. 21, 1-6: 22, 27. Wé lǽraþ ðæt preóst ne beó hunta ne hafecere we enjoin that a priest be not a hunter

æt-licgan

(v.)
Grammar
æt-licgan, p. -læg, pl. -lǽgon; pp. -legen

To lie still or idleinutilem jacere

Entry preview:

To lie still or idle; inutilem jacere Ðæt Godes feoh ne ætlicge ne Dei pecunia jaceat, Ælfc. Gr. pref ; Som. 1, 27

næcedness

(n.)
Grammar
næcedness, e; f.

Nakedness

Entry preview:

Nakedness Swá ðæt hig ne gesáwon heora fæder næcednesse, Gen. 9, 23. Ðé ne sceamaþ ðínre næcednysse, Homl. Th. i. 432, 5

ge-munan

Entry preview:

Ne gemyn ne memineris, Ps. Vos. 78, 8. Nó þú gemyne, 24, 7. Gemyne reminiscere, 6. Ge-mynen remintscentur, 21, 28. Add

be-tweonum

(adv.)
Grammar
be-tweonum, adv.

Betweeninter, in medio

Entry preview:

Between; inter, in medio Ne sí lang fæc be-tweonum ne sit longum spatium in medio, Bd. 4, 9; S. 577, 27

wirgende

(v.; adj.; part.)
Grammar
wirgende, adj. (ptcpl.)

Given to cursing

Entry preview:

Given to cursing Ne ǽnig man ne gewunie, ðæt hé mid yfelum wordum tó wyriende (wyrgende v. l.) weorðe, Wulfst. 70, 18

druncnian

(v.)
Grammar
druncnian, p. ode ode; pp. od.

become drunk inebriārito sink,mergi

Entry preview:

to be or become drunk; inebriāri Iohannes se Fulluhtere ne dranc náðor ne wín, ne beór, ne ealu, ne nán ðære wǽtan ðe menn of druncniaþ John the Baptist drank neither wine, nor beer, nor ale, nor of the liquor from which men become drunk, Homl. Th. ii

for-spildan

Entry preview:

Ðú forspildes alle perdes omnes, Ps. Srt. 72, 27. Ne forspild ðú mé ne perdas me, 27, 3. Ne forspild ðú úsic oð ende ne repellas nos usque in finem, 43, 23. Ðæt ðú hí forspilde and tóstence ut disperdas et dissipes, Past. 441, 32. Ðæt hé forspilde ( perdat

scǽnan

(v.)
Grammar
scǽnan, p. de

To break

Entry preview:

To break Ðá cómon ða cempan, and sóna ðæra sceaðena sceancan tóbrǽcon. Hí gemétton Crist deádne, and his hálgan sceancan scǽnan ne dorston, Homl. Th. ii. 260, 10. Ða gemettan ne móston ðæs lambes bán scǽnan, ne ða cempan ne móston tóbrecan his (Christ's

on-hrínan

(v.)
Grammar
on-hrínan, with gen. dat.

To touch

Entry preview:

To touch Sió sunne ne onhrínþ nó ðæs dǽles ðæs heofenes ðe se móna on irnþ, ne se móna nó ne onhrínþ ðæs dǽles ðe sió sunne on irnþ, Bt. 39, 13; Fox 232, 27-29. Ða hundas. . . his náne onhrinon, Shrn. 145, 5. Ðá ne onhrán ðæt fýr him, 53, 24. Onhrín

racian

(v.)
Grammar
racian, p. ode.
Entry preview:

to direct, rule (cf. reccan) Ðæt is ðæt héhste gód ðæt eallum swá gereclíce racaþ and swá eáðelíce hit eall set est summum bonum, quod regit cuncta fortiter, suaviterque disponit, Bt. 35, 4 ; Fox 162, 1. Gif hí næfdon ǽnne God ðe him eallum stiórde and

ge-sáwan

Entry preview:

Add: p. -seów(-seáw, -seáwde in Lindisfarne Gospels). to sow seed, a plant Nó þú gód séd geseówe (-seáw, L.) nonne bonum semen seminasti ?, Mt. R. 13, 27. Þ te ðú ne gesáudes, Lk. L. 19, 22. Geseáw seminavit, ofergeseáw ł geseáwde sifðe superseminavit

þǽr-ofer

(adv.)
Grammar
þǽr-ofer, adv.
Entry preview:

Thereover, over that Se fnobeám ofersceadaþ ðæt lond, ðæt hit under him ne mæg gegrówan, ne hé self nánne wæsðm dǽrofer ne bireþ, Past. 45; Swt. 337, 12. Hig tódðldon hys reáf, and wurpon hlot þǽrofer, Mt. Kmbl. 27, 35

Linked entry: ofer

west-wegas

(n.)
Grammar
west-wegas, pl. m.
Entry preview:

The west Eástan ne cymeþ gumena ǽnig, ne of westwegum neque ab oriente, neque ab occidente, Ps. Th. 74, 6

un-wynsumness

Entry preview:

Add: — Þǽr bið sió wiensumnes bútan ǽlcere unwynsumnesse. Ne þǽr ne bið . . . nǽnig unwynsumnes geméted, Verc. Först. 113, 6-8

sól

(n.)
Grammar
sól, e; f. (?)

The sun

Entry preview:

The sun Ne ðé sunne on dæge sól ne gebærne per diem sol non uret te Ps. Th. 120, 6

CÝLE

(n.)
Grammar
CÝLE, cíle, céle,es; m.

A cold, coldness, CHILL frīgus

Entry preview:

A cold, coldness, CHILL; frīgus Ne mæg fýres feng ne forstes cýle somod eardian the grasp of fire and chill of frost cannot dwell together, Salm. Kmbl. 708; Sal. 353. Befóran ansíne cýles ante faciem frigŏris, Ps. Spl. 147, 6. Nabbaþ we to hyhte nymþe

Linked entries: céle cíle

notu

Entry preview:

Add Tó singenne sóðlíce notu unrótnysse heortan gefréfrað psallendi enim utilitas tristitiam cordis consolatur, Scint. 33, 7. Note utilitati, An. Ox. 7, 353. add: occupation, or work, as properly pertaining or assigned to a person Notu ministerium,