þyrstan
To thirst
Entry preview:
Ða ðe rihtwísnesse þyrstaþ (lǽt hig þyrstan, MS. A.), Mt. Kmbl. 5, 6. Ðú ðe þyrstende wǽre monnes blódes, Ors. 2, 4; Swt. 76, 33. Hió ðyrstende wæs on symbel mannes blódes, 1, 2; Swt. 30, 27
wræc-síþ
travel in a foreign land ⬩ peregrination ⬩ pilgrimage ⬩ exile ⬩ banishment ⬩ misery ⬩ wretchedness
Entry preview:
travel in a foreign land, peregrination, pilgrimage Hí noldon geþafian ðæt swá getogen mann (Gregory) ða burh forléte, and swá fyrlen wræcsíð genáme, Homl. Th. ii. 122, 15.
borh
payment ⬩ suretyship ⬩ security ⬩ loan ⬩ debt
Entry preview:
betwínon Eádgyfe abbedysse and Leófríce abbode æt þám lande æt stoctúne, Cht. E. 256, 7. Gilébdae borg concesserim vadimonium, Txts. 106, 1090.
ge-hild
Entry preview:
Srt. 76, 13. keeping of a law, faith, obligation, &c. For gehylde Crístes beboda propter obseruantiam mandatorum Christi 3, 22 ; Sch. 298, 3.
hwón
Entry preview:
Lch. ii. 32, 3: 124, 22 (in Dict.). adverbial, local, a little way Hine from eorða eft-lǽda huón eum a terra reducere pusillum, Lk. L. 5, 3. (1 a) in a phrase :-- Foerde þonan lytel hwón progressus inde pusillum Mk. R.
tredan
to tread ⬩ tread down ⬩ trample upon ⬩ to tread upon ⬩ step upon ⬩ walk upon
Entry preview:
Ða ðe land tredaþ those that move upon the earth (Gen. I. 28), Cd. Th. 13, 16; Gen. 203. Trædaþ, Exon. Th. 439, 5; Ra. 58, 5. Ðú flettpaðas míne trǽde, Cd. Th. 165, 12; Gen. 2730. Hé wræclástas træd. Beo. Th. 2709; B. 1352.
CEOLE
The throat, JOWL ⬩ guttur, fauces
Entry preview:
The throat, JOWL; guttur, fauces Ðý-læs sió ceole síe aswollen lest the throat be swollen, L. M. 1, 4; Lchdm. ii. 48, 26. Wið ceolan swile for swelling of throat, 1, 12; Lchdm. ii. 54, 23; 56, 2.
Linked entry: ceoler
cyning-feorm
Royal purveyance, tribute for the royal household ⬩ regis firma
Entry preview:
Royal purveyance, tribute for the royal household; regis firma Ic heó gefreóge écelíce ðæs gafoles, ðe hió nú get to cyninges handa ageofan sceolan of ðam dǽle ðe ðǽr ungefreód to láfe wæs ðære, cyningfeorme, ge on hlutrum alaþ, ge on beóre, ge on hunige
ent
Entry preview:
Lamb. 18, 6: Ps. Spl. 32, 16: Wrt Voc. 73, 52. Nem-broþ se ent Nimrod the giant, Boutr. Scrd. 21, 35 : Ors. 2, 4; Bos. 44, 17. Dauid eóde to ánwíge ongeán ðone ent Goliam David went in single combat against the giant Goliath, Ælfc.
gliw
Glee ⬩ joy ⬩ minstrelsy ⬩ mirth ⬩ jesting ⬩ drollery ⬩ gaudium ⬩ musica ⬩ facetiæ ⬩ mimus
Entry preview:
Glee, joy, minstrelsy, mirth, jesting, drollery; gaudium, musica, facetiæ, mimus Ðý læs ðe him con leóða worn, oððe mid hondum con hearpan grétan, hafaþ him his gliwes giefe unless he knows many songs, or with hands can greet the harp, has his gift of
Linked entry: gleow
trimes
Entry preview:
The gen. pl. þrimsa, aymsa, occurs several times in the section headed Norðleóda laga. Th. i. pp, 186, 188
þun-wang
A temple
Entry preview:
Lamb. 131, 5. Ðunwoengum, Rtl. 181, 13. Þunwange malas, Wrt. Voc. ii. 57, 30. Smire ðone man mid on þa þunwonge, Lchdm. ii. 334, 15. Smyre ða ðunwonga, i. 216, 8. Gníd on ða þunwunge, 380, 15. Smire ða þunwangan mid, ii. 20, 8. Þunwongan, 306, 2
Linked entry: wang
wiþ-teón
to withdraw ⬩ draw back ⬩ to draw back ⬩ restrain ⬩ to draw away ⬩ to draw to
Entry preview:
Lamb. second 9, 9
flota
a ship ⬩ a fleet ⬩ a sailor
Entry preview:
Wæs se cyning mid þám flotan þe on Temese læg (wǽron, v.l.) . . . Se cyning gewende fram þám flotan, Chr. 1013; Th. 272, 12, 19. the crews of the skips Se flota eall gecuron Cnut tó cyninge. Chr. 1014; P. 144, 28.
ge-witleás
Entry preview:
Læg þǽr sum man on his móde gefangen mid ungewittignesse; þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne quidam mente captus jacebat, quem medici phreneticum appellant, Gr. D. 247, 14. <b>I a.
sirwan
Entry preview:
dele last passage, and add: to devise a plan Serwi(ende) molientes (aliud argumenti genus) An.
Róm-pening
Entry preview:
Sig ǽlc Rómpenig ágifen be Petres mæssedæge ǽiþer ge uppon lande ge on ǽlcan porte, Shrn. 208, 32. Rómpenegas (cf. seó ǽlc heorþpenig ágifen be Petres mæssedæg, 116, 4), Wulfst 113, 11.
Linked entry: Róm-feoh
fyrst
first, foremost in position ⬩ foremost in virtue or worth, best, of great excellence
Entry preview:
Exod. 399' substitute: first, foremost in position Hé wæs mid þǽm fyrstum mannum on þǽm lande he was among the first men in the country, Ors. 1, 1; S. 18, 13. foremost in virtue or worth, best, of great excellence Hú se láreów sceal beón on his weorcum
ge-angsumian
Entry preview:
Hé læg geancsumod, orwéne lífes, 21, 114. Geancsumod on móde, 9, 116. Geangsumod (-anc-, v. l.), 25, 224. Heó wearð oð deáð on móde geancsumed . . . and æt Gode ábæd ꝥ heó hire gást ágeaf, Chr. 1093; P. 228, 13.
ge-anlícian
to make like ⬩ to act towards
Entry preview:
Þe lǽs þe hé sig geanlícod þám hunde ne adsimuletur cani Ll. Th. ii. 136, 16. Ic com yslum and axum geanlícod (I am become like dust and ashes, Job 30, 19), Hml. Th. ii. 456, 13.