baðian
To wash ⬩ foment ⬩ cherish ⬩ lavare ⬩ fovere ⬩ To BATHE ⬩ lavari ⬩ balneare ⬩ aquis se immergere
Entry preview:
Wit unc in ðære burnan baðodan we two washed ourselves in that brook, Exon. 121b; Th. 467, 2; Hö. 132. v. intrans. To BATHE; lavari, balneare, aquis se immergere Seldon heó baðian wolde she would seldom bathe, Bd. 4, 19; S. 588, 6.
blæsere
A burner, incendiary ⬩ incendiarius
Entry preview:
[blæse I. a blaze, flame] A burner, incendiary; incendiarius Be blæserum of incendiaries, L. Ath. i. 6; Th. i. 202, 18. We cwǽdon be ðám blaserum we have ordained concerning incendiaries, L. Ath. iv. 6; Th. i. 224, 13
un-efn
Unequal ⬩ unlike ⬩ dissimilar ⬩ diverse ⬩ irregular
Entry preview:
Ða unefne ł ungelíco burna woegas diversos rivulorum tramites, Mt. Kmbl. p. 2, 9
brand-hát
a burning ⬩ hot ⬩ Burning hot, very hot, ardent, passionate ⬩ ardentis-simus, vehemens, fervidus
Entry preview:
Born in breóstum brondhát lufu ardent love burned in his breast, Exon. 46 b; Th. 160, 2; Gú. 937
míl
A mile
Entry preview:
Of ðære burnan tó míla stáne, Cod. Dip. Kmbl. iii. 382, 22. Hund þúsenda míla, Cd. 229; Th, 310, 9; Sat. 724. Ehta hund míla lang, Bd. 1, 1; S. 473, 11. On nygan mílum, 4, 27; S. 603, 30
be-warian
to guard ⬩ protect
Entry preview:
guard one's self against (wiþ) Mon hine bewarige wið ðá leohtmódnesse mentis levitas caveatur, Past. 308, 5. to ward off from þ ú inc bám twam meaht wíte bewarigan, Gen. 563. to guard, protect Hé bewarað (but the Latin word thus glossed is cernit) þá burn
Linked entry: be-warenian
frettan
To feed upon ⬩ eat up ⬩ consume ⬩ depasci
Entry preview:
Hie ðæt corn forbærndon, and mid hira horsum fretton on ǽlcere efenéhþe they burned the corn, and with their horses ate it up on every plain, Chr. 894; Erl. 93, 12. Fretton comederunt, Mk. Skt. Lind. 4, 4
sol
Mire or a miry place ⬩ filthy ⬩ volutabrum
Entry preview:
On grǽgsole burnan; andlang burnan on grǽgsole hagan Cod. Dip. Kmbl. v. 336, 24. Wið Heortsolwe iii. 391, 32. Of ðam wylle on ðæt heorotsol; of ðam heorotsole ii. 249, 37. In ða heortsole; of ðære sole iii. 380, 6.
BEORGAN
cum ⬩ To save ⬩ protect ⬩ shelter ⬩ defend ⬩ fortify ⬩ spare ⬩ preserve ⬩ servare ⬩ salvare ⬩ ⬩ custodire ⬩ tueri ⬩ parcere ⬩ To defend ⬩ secure ⬩ guard against ⬩ avoid ⬩ defendere ⬩ arcere ⬩ cavere ⬩ vitare
Entry preview:
cum dat. To save, protect, shelter, defend, fortify, spare, preserve; servare, salvare, custodire, tueri, parcere Beorh ðínum feore salva animam tuam Gen. 19, 17. Woldon feore beorgan they would save their lives Andr. Kmbl. 3075; An. 1540. Beorh me,
Cilt-ern
The CHILTERN
Entry preview:
montes quidam excelsi in agris Bucingamiensi et Oxoniensi Námon hí [Þurkilles here] ǽnne upgang út þuruh Ciltern, and swá to Oxena forda, and ða buruh forbærndon they [Thorkell's army] took an upward course out through Chiltern, and so to Oxford, and burned
-waru
Entry preview:
Hierosolyma, Mt. Kmbl. 3, 5 ; Sychem-ware Sicinorum, Wrt. Voc. ii. 73, 66
Linked entry: wara
cot-líf
A village ⬩ villa
Entry preview:
Hý forbærndon óðra cotlífa fela they burned many other villages 1001; Erl. 136, 32
for-bærnan
burn ⬩ scald
Entry preview:
Ox. 4120. to injure by heat, burn, scald Gif hwá forbærned sý, genim þás wyrte . . . lege tó þám bærnette, Lch. i. 216, 10. Wiþ bryne. Gif mon sié mid fýre áne forbærned. . . . Gif mon sié mid wǽtan forbærned, ii. 324, 12-14
stów
Entry preview:
Th. i. 98, 28. v. andfeng-, burn-, cenning-, costnung-, den-, gebed-, gebeorg-, gecwed-, gemynd-, geþing-, hege- (not heg-)
for-swælan
Entry preview:
To flame, burn Forswǽlende combustos, i. flagrantes, An. Ox. 1434. v. [v. N. E. D. for-sweal. un-forswǽled
bryne
Entry preview:
Hié burnon þǽre Godes lufan ... Be ðǽm bryne wítgode Dauid, Bl. H. 133, 28. On þám bryne forligeres licgende, Hml. S. 23 b, 334. Godes lufu byrne caritatis ardore. Rtl. 64, 14
Grantan-brycg
Entry preview:
Forbærndon Granta-bricge they burned down Cambridge, Chr. l000; Th. 264, 5, col. 1: 264, 8, col. 2: 265, 7, col. 1
Etna
Etna, the volcano of Sicily
Entry preview:
C. 135 ], fire sprang up from Etna among the Sicilians, and burnt more of the land than it ever did before, Ors. 5, 2; Bos. 103, 16.
ge-miltan
Entry preview:
Sele him þá mettas þá þe ne sién tó raðe gemelte, 196, 16. to weaken, abate Se gesíð hét sendan on fýr Agapan and Chonie, and þá ꝥ fýr waes gemelted (had burnt itself out), þá wǽron ðá fǽmnan tó Críste geleóred, and þá líchoman wǽron swá gesunde ꝥ him
cassuc
Entry preview:
Dó in gléde finol and cassuc and récels: bærn eal tosomne put fennel and hassock and incense upon a fire: burn all together, iii. 56, 5: L. M. 1, 62; Lchdm. ii. 134, 30: 3, 62; Lchdm. ii. 350, 6: 3, 64; Lchdm. ii. 353, 13. Weorc Cristes [MS.
Linked entry: cassoc