ge-setednes
A constitution, law, ceremony, religion ⬩ constĭtūtio, lex, cērĕmōnia, relĭgio
Entry preview:
A constitution, law, ceremony, religion; constĭtūtio, lex, cērĕmōnia, relĭgio Hwæt ys ðeós gesetednys quæ est ista religio? Ex. 12, 26. Fram middaneardes gesetednesse a constĭtŭtiōne mundi, Mt. Bos. 13, 35.
bí-sǽce
Disputed ⬩ disputable ⬩ contested
Entry preview:
Substitute: Disputed, disputable, contested Gif ðær hwæt bísæces sý, séme se biscop if there be anything contested, let the bishop arbitrate, Ll. Th. ii. 314, 9. Wé lǽrað ꝥ preóst bísæce ordél ǽfre ne geǽðe, 258, 3. Cf. un-besacen
goldhordian
Entry preview:
Goldhordað ( thesaurizat ) and nát hwǽm gesomnað þá, Ps. Srt., Rdr., L. 38, 7. Sé ðe him sylfum goldhordað, and nis on Gode welig, Hml. Th. ii. 104, 23: Wlfst. 286, 25.
prútian
Entry preview:
to be proud Gif man þone ærcediácon oððe þone právost ágyte ꝥ hí wyllon módiggan oððe prútian si reperti fuerint superbi aut elati, Chrd. 18, 30, Gif him deóflu hwæt on heora geþance lǽren hwanon hí módigian magon oððe prútian ( unde laudari aut extolli
scearplíce
Entry preview:
Add Swá ꝥ stefen eáran Drihtnes scearplíce (efficaciter) þurhfare, Angl. xiii. 378, 192. add Háwa swýðe scearplíce hwǽr sý .xii. Kł Aprelis, Angl. viii. 309, 36.
ge-þeófian
To steal ⬩ thieve ⬩ furāri
Entry preview:
To steal, thieve; furāri Gif hwá on cirican hwæt geþeófige if any one thieve aught in a church, L. Alf. pol. 6; Th. i. 66, 2. Ðæt he hæbbe ǽr geþeófad that he had before thieved, L. In. 48; Th. i. 132, 8, MSS. B. H
Linked entries: þeófian ge-þiéfian
hefig-líc
Grievous ⬩ troublesome
Entry preview:
Gif se líchoma hwǽr mid hefiglícre hǽto sý gebysgod if the body be anywhere troubled with inflammation, Herb. 2, 6; Lchdm. i. 82, 8
mann-rím
A number of men
Entry preview:
Hwæt ðǽr eallra wæs on manríme ... deádra gefeallen. Elen. Kmbl. 1296; El. 650
tiger
Entry preview:
Gelamp þæt twá hréðe deór, þe sind tigres gehátene, þǽr urnon and ábiton swá hwæt swá hí gemétton ...
orgel
pride
Entry preview:
pride Hwǽr is heora prass and orgol búton on moldan beþeaht and on wítum gecyrred? Wulfst. 148, 32. [Woreldes richeise wecheð orgel on mannes heorte, O. E. Homl. ii. 43, 17. The form orguil occurs, p. 63. Heó leapeð into horel (orhel, MS.
ge-mǽnan
to MEAN, to signify ⬩ sibi velle, significare ⬩ to communicate, announce, pronounce, utter ⬩ communicare, pronuntiare ⬩ to MOAN, to groan ⬩ ingemiscere, plangere ⬩ to consider ⬩ colloqui, considerare ⬩ to make common, contaminate, defile, violate ⬩ communicare, coinquinare, violare ⬩ communicare alicui ⬩ to make known ⬩ dicere, monstrare, judicare
Entry preview:
to MEAN, to signify; sibi velle, significare Hwæt gemǽnaþ ðás lamb quid sibi volunt agnæ istæ? Gen. 21, 29. Ic wéne ðæt ðú nyte hwæt ðis gemǽne I expect that thou wilt not know what this means, Btwk. Scrd. 18, 26. Hwæt gemǽnaþ ða ðreó útfaru?
lopystre
A lobster ⬩ a locust
Entry preview:
Hwæt féhst ðú on sǽ? Crabban and lopystran quid capis in mari? Cancros et polypodes, Coll. Monast. Th. 24, 13. Lopestro (loppestra, Rush.) lucustas, Mk. Skt. Lind. 1, 6
-mód
Entry preview:
v. ácol-, an-, án-, ǽttren-, ǽwisc-, blíðe-, deór-, dreórig-, eád-, eáð-, forht-, freórig-, gál-, gealg-, geómor-, gewealden-, glæd-, gleáw-, gúþ-, heáh-, heán-, heard-, hreóh-, hreówig-, hwæt-, irre-, láðwende-, leóht-, meagol-, meaht-, micel-, ofer-
gedwǽs-mann
Entry preview:
Ús sceamað tó secgenne ealle ðá sceandlican wiglunga þe gedwæsmenn (sotmen, v.l.) gedrífað . . . þonne hí hwæt onginnað, Hml. S. 17, 101
mid-niht
Mid-night
Entry preview:
Hwæt getácnaþ seó midniht búton seó deópe nytennys, Homl. Th. ii. 568, 4
ymb-snidenness
Entry preview:
Circumcision Wén is ðæt eówer sum nyte hwæt sý ymbsnidennys, Homl. Th. i. 92, 30. Se intinga ðære æftran ymbsnidennysse, Jos. 5, 6. Beóð éstfulle heortan mid dæghwonlícere ymbsnidenysse áfeormode, Homl. Th. i. 98, 14.
Linked entry: sniden-ness
sǽ-rima
The sea-shore, coast
Entry preview:
The sea-shore, coast Hí mycel yfel gedydon ǽgðer ge on Defenum ge wel hwǽr be ðæm sǽriman, [Bí ða sǽrime áhwǽr in Engelande in littore marino alicubi in Anglia,Chart. Th. 422, 2.] Chr. 897; Erl. 95, 20: 994; Erl. 133, 19.
wǽl-bed
The bed of the slain
Entry preview:
Hwæt befealdest ðú folmum ðínum on wælbedd bróðor ðínne? Cd. Th. 62,8; Gen. 1011
æt-bredendlíc
Taking away ⬩ ablativus
Entry preview:
Taking away; ablativus Ætbredendlíc is ablativus: mid ðam casu biþ geswutelod swá hwæt swá we ætbredaþ oðrum, oððe swá hwæt swá we underfóþ æt óðrum, oððe hwanon we faraþ, — Fram ðisum menn ic underféng feóh ab hoc homine pecuniam accepi, Fram ðisum
searu-þanc
Entry preview:
Saga sóðcwidum, searoþoncum, gleáwwordum wísfæst, hwæt ðis gewǽdu sý, Exon. Th. 418, 3; Rä. 36, 13. Se wítga, snottor searuþancum, Elen. Kmbl. 2377; El. 1190.