Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weorold-bót

(n.)
Grammar
weorold-bót, e; f.
Entry preview:

' Bót' prescribed by the secular power in contrast with 'godcund bót,' that prescribed by the church Ða woruldbóte hig gesetton . . . swá hwár swá man nolde godcunde bóte gebúgan mid rihte tó bisceopa dihte, L. E. G. proem.; Th. i. 166, 16

flot

Entry preview:

Spéda unrihtwísra eall swá flot (fluuius; flód?) beóð ádtúgude, Scint. 179, 15. Swá ðæt ðonne hit bið full flód and ðæt scip bið á-flote ita ut natante naue in flumine cum plenum fuerit, C. D. iv. 24, 1. Add

ge-lícung

Entry preview:

Substitute: Pleasing, pleasure Ꝥ him mon mettas gife . . . swá swá beóþ æppla . . . and hláf gedón on ceald wæter oþþe on hát be þǽre gelícunge þæs magan ( according as one or other is agreeable to the stomach ), Lch. ii. 176, 19

snýtan

Entry preview:

Gif heora ǽnegum . . . snyflung of nosa derige, snýte bæftan him oððe ádún be his sídan (post dorsum proiciat, aut iuxta latus) . . . swá hwæt swá man him fram snýte (quod proicitur), fortrede hit mid his fótum, Chrd. 23, 6-13. Add

be-búgan

(v.)

to avoid.

Entry preview:

to avoid. Hé bebeáh hí and warnode hine wiþ hí swá swá wið þone ealdan feónd eam quasi hostem cavens, Gr. D. 276, 2. Ongan hé his freónd and his geféran bebúgan amicos coepit et familiares deserere, 181, 1. Add

ge-rád

(adj.)
Grammar
ge-rád, adj.
Entry preview:

Add: stilled, instructed Wite þú, geráda preóst, Angl. viii. 330, 17. On ðám heofonlican life beóð ealle ful wise, and on gástlicre láre full geráde. Hml. Th. i. 270, 33. well arranged, ordered, disposed, adapted Ne mæg nán mon on þisse andweardan life

Linked entry: sam-rád

hreóf-ness

(n.)
Grammar
hreóf-ness, e; f.

Leprosy

Entry preview:

Leprosy Hreófnis swá snáw lepra quasi nix, Num. 12, 10

eald-dagas

Entry preview:

Swá hit on æalddagum gestód, C.D. iii. 272, 33. Add

spær-líc

(adj.)
Grammar
spær-líc, adj.

Sparingfrugal

Entry preview:

Sparing, frugal Swá sperlíc tam frugalis, Hpt. Gl. 494, 43

neáh-líce

(adv.; prefix)
Grammar
neáh-líce, neá-líce; adv.

Nearlyabout

Entry preview:

Nearly, about Hié neálíce swá fela ( tot pene ) þearfena ofsleáþ swá hié ídelíce mid hiera ælmessan gehelpan meahton, Past. 45, 1; Swt. 335, 15. Hý blówaþ ðonne neálíce ( just about when ) óðre wyrta scrincaþ, Lchdm. i. 204, 13

sweoloþa

(n.)
Grammar
sweoloþa, an; m.
Entry preview:

Heat, burning Hé swá swíþe swǽtte swá hé inswoloþan middes sumeres wǽre quasi in media aestatis caumate sudaverit, Bd. 3, 19; S. 549, 30. Mid hǽtan and mid swoluðan ardore et aestu, Deut. 28, 22. v. preceding word

crás

(n.)
Grammar
crás, m.
Entry preview:

Food Swá þicce hié in þǽre eá áweóllon swá ǽmettan ðám crás, and swilc unrím heora wæs major explicatus numerus beluarum quam prius affuit ad spem inde contingentis cibi, ubi cum apparerent veluti formice efferbuere, Nar. 11, 14

leger-bedd

Entry preview:

Marcellus sǽde ꝥ heó lǽge on paralisin. Þá áxode Títus þone apostol hwí hé geþafode ꝥ heó swá láge on þám legerbedde, þonne hé óðre áléfede ealle gehǽlde, and heó ána læg swá, Hml. S. 10, 237. Add

sceandlíce

(adv.)
Entry preview:

Add Ic mé þá sceandlíce (unsceandlíce, v. l. ) swá swá ic gewuna wæs, tómiddes heora gemengde, and him tó cwæð: 'Nimað mé on eówer færeld mid eów, ne beó ic ná eów unlícwyrðe,' Hml. S. 23 b, 372

cniht-líc

(adj.)
Grammar
cniht-líc, adj.

Boyishchildish puerilis

Entry preview:

Boyish, childish; puerilis Ne he cnihtlíce gálnysse næs begangende nor was he [Guthlac] addicted to boyish levity Guthl. 2; Gdwin. 12, 16. Swá oft swá cnihtlícu yldo begǽþ as childish age is often wont 2; Gdwin. 12, 19

igil

(n.)
Grammar
igil, íl, es; m.

A hedgehogporcupinean urchin

Entry preview:

A hedgehog, porcupine, an urchin Se mára igil istrix [ = ὕστριξ], Ælfc. Gl. 24; Som. 60, 29; Wrt.Voc.24, 30. Íl yricius vel equinacius, Wrt. Voc. 78, 21. Se læssa íl iricius; se mára íl istrix, ii. 49, 52, 53. Hé wæs ðara [strǽla] swá full swá igl bip

Linked entry: iil

sníwan

(v.)
Grammar
sníwan, p. de

To snow

Entry preview:

To snow Ic sníwe ninguo Ælfc. Gr. 28, 5; Zup. 174, 8. Hit sníwþ ningit 22; Zup. 128, 17. Sníuuith, sníuidh ninguit Txts. 78, 669. Sníweþ Wrt. Voc. ii. 60, 14. Ðá cwom ðǽr micel snáw and swá miclum sníwde swelce micel flýs feoll Nar. 23, 13. NorÞan sníwde

Tifer

(n.)
Grammar
Tifer, e; f.
Entry preview:

Tie Tiber Hé cwæð ꝥ hit gelumpe on Rómebyrig, ꝥ Tifre streám wæs upp gangende and swá swíðe gangende, oð ꝥ hyre wæter and ýða fleówen ofer þá weallas dicens, quia apud hanc Romanam urbem alveum suum Tiberis egressus est, tantum crescens ut ejus unda

ofer-wreón

(v.)
Grammar
ofer-wreón, p. -wráh, -wreáh, pl. -wrigon, -wrugon; pp. -wrigen, -wrogen

To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread

Entry preview:

To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread Ic oferwreó nubo Ælfc. Gr. 28; Som. 31, 19: cooperio, 30; Som. 34, 43. Ðú ðe oferwríhst mid wæterum ða uferan hire qui tegis aquis superiora ejus, Ps. Lamb. 103, 3. Geswinc welera heora oferwríhþ

ǽg-hwider

(adv.)
Grammar
ǽg-hwider, -hwyder; adv.

On every sideevery wayquaquaversum

Entry preview:

On every side, every way; quaquaversum Ǽghwider ymb swá swá Edwines ríce wǽre quaquaversum imperium regis Æduini pervenerat, Bd. 2,16; S. 519,38. Ǽghwider wolde wide toscríðan it would everywhere widely wander. Bt. Met. Fox 20, 184; Met. 20, 92