Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rihtung

Entry preview:

H. 103, 188) leahtrum scyl beón, Scint. 149, 6. Ma[n] sceal healdan gemet an þǽre rihtinge mensura extendenda est correctionum, Chrd. 60, 20. Add Rihtinc regulam, An. Ox. 1079

gál-scipe

Entry preview:

Scyldað eów wið gálscypas and swíðe georne wið ǽwbrecas, Wlfst. 40, 12. Add

freót

(n.)
Grammar
freót, freód, es; m.

Freedomlibertyan enfranchisementa setting a man freelībertasmănūmissio

Entry preview:

We scylon todǽlan freót and þeówet we ought to distinguish between freedom and slavery, L. C. S. 69; Th. i. 412, 9: L. Ed. 9; Th. i. 164, 10

Linked entry: freód

þolemódness

(n.)
Grammar
þolemódness, e; f. Patience, long-suffering, endurance
Entry preview:

Ða getreówfullan ealle lífes wiðerweardnesse forþyldigian scylun, be hiora þolemódnesse (þolo-, MS. T.) is þus áwriten, R. Ben. 27, 8, 13. Wurðigan ða gódan þeáwas ... geþyld and þolemódnysse, Guthl. 2; Gdwin. 18, 16

a-gildan

(v.)
Grammar
a-gildan, -geldan, -gieldan, -gyldan; p. -geald, pl. -guldon; pp. -golden

To payrenderrepayrestorerewardrequitepermitallowredderesolvererependereretribuereconcedere

Entry preview:

To pay, render, repay, restore, reward, requite, permit, allow; reddere, solvere, rependere, retribuere, concedere Ðú scyle ryht agieldan [agildan MS. Verc.] thou shalt pay just retribution, Exon. 99 b; Th. 372, 25; Seel. 98.

wiccian

(v.)
Grammar
wiccian, p. ode
Entry preview:

To practise witchcraft Gif hwá wiccige ymbe ǽniges mannes lufe, and him on ǽte sylle, oððe on drince, oððe on ǽniges cynnes gealdorcræftum, ðæt hyra lufu for ðon ðe máre beón scyle . . .

wearg-cwedol

(adj.)
Grammar
wearg-cwedol, -cwidol; adj.
Entry preview:

M. 356, 26) Godes ríce gesittan ne magon, hwæþere is gelýfed ðæt ða ðe be gewyrhtum wyrgede wǽron for heora árleásnysse, ðæt hí hraðe ðurh Drihtnes wræc heora scylde wíte ðrowedon quamvis maledici regnum Dei possidere non possint, creditum est tamen quod

cynd

(n.)
Entry preview:

.: es; n. nature Nis nán gesceaft ðe hé tiohhige ꝥ hió scyle winnan wiþ hire Scippendes willan, gif hió hire cynd (gecynd v. l.) healdan wile nihil est quod naturam servans Deo contraire conetur, Bt. 35, 4; F. 160, 23.

scógan

(v.)
Grammar
scógan, scógean, sceógan, scóan (? v. scóung), sceón; p. scóde; pp. scód. sceód
Entry preview:

.), and hine mon scyle on bismer hátan se anscóda ( discalceatus ), Swt. 45, 8

Linked entries: -sceód sceógan sceón

erian

(v.)
Entry preview:

Þeáh him mon erigan scyle ǽghwelce dæg æcera ðúsend quamvis rura centeno scindat opima bove, Met. 14, 4. Man mæg on wintra erian, Angl. ix. 261, 22. Ǽlce dæg ic (the ploughman) sceal erian fulne æcer oþþe máre, Coll. M. 19, 21.

for-sceamian

(v.)
Entry preview:

A. 201, 189. to make ashamed (used impersonally) Hié on him selfum ðá scylda démen and wrecæn, and hié forscamige ðæt hié eft suá dón (augere culpas erubescant), Past. 151, 17

ge-bǽdan

(v.)
Grammar
ge-bǽdan, p. -bǽdde; pp. -bǽded [bǽdan to compel]

To compelconstrainforceimpelurgeoppresscompellĕrecōgĕrepersuādēreimpellĕreurgēreprĕmĕre

Entry preview:

Strǽla storm strengum gebǽded, scóc ofer scyld-weall a storm of shafts, impelled from strings, rushed over the shield-wall, Beo. Th. 6226; B. 3117. Býsigum gebǽded oppressed with labour, 5153; B. 2580; 5644; B. 2826

Linked entry: ge-béded

be-ládian

(v.)
Entry preview:

Ðára scylda hié wilniað ðæt hié scylen hié beladian, Past. 241, 2. with (neg.) clause Hé mæg hine ðý lǽs beládian ðæt hé næbbe wíte geearnod. inexcusabiliter merebitur supplicium, 347, 19

níd-dǽda

(n.)
Grammar
níd-dǽda, an ; m.

One who does something under compulsion

Entry preview:

One who does something under compulsion Gif hé æfter sunnan upgonge ðis déþ ( kills the housebreaker), hé biþ mansleges scyldig, and hé ðonne self swelte, búton hé niéddǽda (nýd-, MS. H.) wǽre (unless he were forced to do it in self-defence ), L.

bisceop-dóm

episcopatepontificate

Entry preview:

Sién hié bégen biscopes dóme scyldie excommunicationi subjacebunt, Bd. 4, 5; Sch. 377, 16. add: the office of bishop, episcopate, pontificate Biscopdóm pontificatus, An. Ox. 4134: pontificium, 5055: flamina, 7, 102.

dirne-geligere

(n.)
Grammar
dirne-geligere, es; n.
Entry preview:

Diernegeligres (diernes gelíres, v. l. ) scyldig, Past. 142, 2. Dyrnegeligres leahtor fornicationis crimen, Ll. Th. ii. 152, 21. Wíf fornumen in dernegiligro ( adulterio ), Jn. R. 8, 4.

bisceop

under

Entry preview:

Add: under Dǽda folces dǽd oferstígan scyl bisceopes ( praesulis), Scint. 120, 16. Hú hé his apostolas tó biscpum gebletsode, Wlfst. 175, 21. Under Aristobolus wæs ǽgþer ge heora cyning ge heora biscop, Ors. 5, 12; S. 238, 14.

feoh-fang

Entry preview:

.), beó hé wið þone cyningc .cxx. sciłł. scyldig, Ll. Th. i. 384, 10. the fine inflicted for bribery, the right to receive such fines Huic libertati concedo additamentum, in qua nomina consuetudinum Anglice praecepi ponere . . . fyhfænge, Cht.

gefóg-stán

(n.)
Grammar
gefóg-stán, es; m.
Entry preview:

A stone hewn so as to be ready for use in building Wé scylen beón on ðisse ælðeódignesse útane beheáwene mid swingellan, tó ðǽm ðæt wé eft sión geteald and geféged tó ðǽm gefógstánum on ðǽre Godes ceastre bútan ðǽm hiéwete ǽlcre suingean nunc foris per

Linked entry: stán-gefóg

reáfere

(n.)
Grammar
reáfere, es; m.
Entry preview:

Scyld sceal cempan, sceaft reáfere, Exon. Th. 341, 23; Gn. Ex. 130. Ic ne eom swylce óðre men, reáferas ( raptores ), Lk. Skt. 18, 11. Rýperas and reáferas and ðás woruldstrúderas, L. I. P. 2; Th. ii. 304, 19 : Wulfst. 165, 35 : L. C.