Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-reording

(n.)
Grammar
ge-reording, -ung, e; f.

A meal, refection ⬩ prandium, refectio

Entry preview:

Ofer wæteru gereordunga super aquam refectionis, Ps. Spl. 22, 2. Giriording a meal, Lk. Skt. Rush. 12, 19, 37

GE-NÓG

(adv.)
Grammar
GE-NÓG, -nóh; adv.

Sufficiently, abundantly, ENOUGH ⬩ satis, abunde

Entry preview:

Cwǽdon ðæt we fundon sumne swíðe micelne mere in ðæm wǽre fersc wæter and swéte genóg dixerunt ingens nos stagnum dulcissime aque inventuros, Nar. 11, 27

fæst-nes

(n.)
Grammar
fæst-nes, -niss, -ness, -nyss,e ; f.

Firmament, firmness, stability, fastness, fortification ⬩ firmāmentum, firmĭtūdo, mūnīmen, propugnācŭlum

Entry preview:

Gewurþe nú fæstnis tomiddes ðám wæterum ... And God geworhte ða fæstnisse, and totwǽmde ða wæteru, ðe wǽron under ðære fæstnisse, fram ðám, ðe wǽron búfan ðære fæstnisse ... And God hét ða fæstnisse, heofenan fiat firmāmentum in mĕdio aquārum ...

Linked entries: fæstennes festnes

ofer-weorpan

(v.)

to overthrow, throw down ⬩ to throw (water, etc.) upon, to sprinkle ⬩ To fall down

Entry preview:

Mid ðý storme onwend and oferworpen tempestate convulsa, Past. 26; Swt. 181, 11. to throw (water, etc.) upon, to sprinkle Oferwurpe ðú mid ðý wætere ealle burgwaran, Exon. Th. 467, 3; Hö. 133. Se ðe mid wætere oferwearp wuldres cynebearn, Menol.

a-drincan

(v.)
Grammar
a-drincan, p. -dranc, pl. -druncon; pp. -druncen

To be immersed ⬩ extinguished ⬩ quenched by water ⬩ to be drowned ⬩ immergi ⬩ exstingui ⬩ aquis suffocari

Entry preview:

Mycele má moncynnes adranc on ðam wætere many more of mankind were drowned in the water, Bd. 3, 24; S. 556, 36

Linked entries: a-dronc a-druncen

ge-sceaft

Grammar
ge-sceaft, <b>; I 2 a.</b>
Entry preview:

Add Seó wæteres gesceaft liquidum elementum, Gr. D. 220, 17. ꝥ is s

metsian

(v.)
Entry preview:

Add Ǽghwilc hine sylfne metsode swá swá hé mihte oþþe wolde; sum him mid bær þæs líchaman genihtsumnysse, sum þǽra palmtreówa æppla, sum beána mid wætere ofgotene each provisioned himself as he could or would; one carried with him a sufficiency for the

seóþan

Entry preview:

Se déma hét hí lǽdan sóna and seóðan on wætere (belúcan on byrnendum baðe, Shrn. 150, 1), Hml. S. 34, 343. 1. Add Swá swá gold on ofne hé hié sýð and costað in fornace probatur aurum; tu, ut sorde careas, tribulationis camino purgaris, Verc.

a-yrnan

(v.)
Grammar
a-yrnan, he -yrnþ ; p. -arn, pl. -urnon ; pp. -urnen [a out, yrnan to run]

To run over ⬩ to pass or go over ⬩ pass ⬩ go ⬩ præterire ⬩ decurrere

Entry preview:

To run over, to pass or go over, pass, go ; præterire, decurrere To náhte híg becumaþ swá swá a-yrnende wæter ad nihilum devenient tamquam aqua decurrens, Ps. Lamb. 57, 8.

Linked entry: a-urnen

cýf

(n.)
Entry preview:

Wæs geset wearm wæter on cýfe, Hml. S. 11, 150. Cýue dolium (acc.), An. Ox. 2, 236. Hét hé ꝥ man ealle þá kýfa (bydenu, v. l. dolia ) gegearwode, Gr. D. 57, 28. Man sceal habban . . cýfa, Angl. ix. 264, 11

hnesce

soft ⬩ tender ⬩ soft ⬩ gentle ⬩ soft ⬩ tender ⬩ gentle ⬩ effeminate

Entry preview:

Wæter wolde wíde tóscríðan wác and hnesce, Met. 20, 93. Þæt hnesce and flówende wæter, Bt. 33, 4; F. 130, 3. Wring on hnesce wulle, Lch. i. 86, 3. Wyrce him hnesce bedd, iii. 112, 1. Næscum hræglum gegearwæd, Mt. R. 11, 8.

dreórig

(adj.)
Grammar
dreórig, dreóreg, dreórg, driórig; def. se dreóriga, dreórega, seó, ðæt dreórige; adj.

bloody, gory, glorious ⬩ cruentus, cruentātus, gloriōsus ⬩ sad, sorrowful, pensive, DREARY ⬩ mœstus

Entry preview:

bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust!

Linked entry: driórig

fór-mete

Entry preview:

, hláf and wæter tollens panem et utrem aquae imposuit scapulae ejus, 21, 14. Sile him fórmete dabis viaticum, Deut. 15, 14. Sum óðer wegférend bær fórmete (mettas tó þicgenne in þám wege, v. l.) alter viator sumendos cibos in itinere portabat, Gr.

ge-nyhtsumlíce

(adv.)
Entry preview:

Þǽr fleów wæter genihtsumlíce egressae sunt aquae largissimae, Num. 20, 11. sufficiently Beón þǽr bed genihtsumlíce ( sufficienter ) ofersprǽdde, R. Ben. 85, 22: R. Ben. I. 90, 7

ham

(n.)
Grammar
ham, a piece of enclosed land, a ham (v.
Entry preview:

D. v. 374, 14-32. v. fleax-hamm, flód-hamm, mint-hamm, mylen-hamm, sceáp-hamm, stigel-hamm, wæter-hamm. See Midd. Flur, s. v

on-spannan

(v.)

literally, to unfasten, unclasp ⬩ to open the mind, to speak, disclose the thoughts

Entry preview:

literally, to unfasten, unclasp Þegn wine-dryhten his wætere gelafede, and his helm onspeón, Beo. Th. 5440; B. 2723. metaph. to open the mind, to speak, disclose the thoughts Ongan reordigan, wordlocan onspeónn, Andr. Kmbl. 940; An. 471.

Linked entry: un-spannan

strícan

(v.)
Grammar
strícan, p. strác, pl. stricon; pp. stricen.
Entry preview:

to stroke, smooth, rub, wipe Ne delfe hý nán man mid ísene and mid wætere ne þweá, ac stríce hý mid cláðe clǽne, Lchdm. iii. 30, 24. v. ymb-strícan. to make a stroke, v. be-strícan; strica. to go, move, run Búlon ðæm rodere ðe ðás rúman gesceaft ǽghwylce

Linked entries: a-strícan strece

a-spýlian

(v.)
Grammar
a-spýlian, -spýligan; p. ode; pp. od

To cleanse ⬩ wash ⬩ purify ⬩ abluere

Entry preview:

Cot.] on hluttrum wæterum swine will not wash in pure waters, Bt. 37, 4; Fox 192, 27

FECCAN

(v.)
Grammar
FECCAN, feccean, fæccan; p.> feahte, fehte; pp. feaht, feht

FETCH ⬩ bring to ⬩ draw ⬩ addūcĕre ⬩ tollĕre ⬩ afferre ⬩ haurīre

Entry preview:

Com án wíf wæter feccan vēnit mŭlier haurīre ăquam; Jn. Bos.4. 7, 15. He his dóhter lét feccean he caused his daughter to be fetched, Chr. 1121; Erl. 248, 35. Ic fecce wæter affĕram pauxillum ăquæ, Gen. 18, 4.

Linked entries: fæccan fetian

hefigtím-ness

Entry preview:

Út ánýddum wæteres hefig-témnyssum pulsis aque molestiis, 19, 31. Add: