récan
Entry preview:
Ðám mannum ðe fram ðære teóþan tíde ne geseóþ, ðæs ylcan drinces smýc heora eágan onfón and mid ðam broþe récen, and ða lifre wǽten, and gníden and mid smyrgen, Lchdm. i. 346, 22
Linked entry: reócan
metsian
Entry preview:
Add Ǽghwilc hine sylfne metsode swá swá hé mihte oþþe wolde; sum him mid bær þæs líchaman genihtsumnysse, sum þǽra palmtreówa æppla, sum beána mid wætere ofgotene each provisioned himself as he could or would; one carried with him a sufficiency for the
seóþan
Entry preview:
Se déma hét hí lǽdan sóna and seóðan on wætere (belúcan on byrnendum baðe, Shrn. 150, 1), Hml. S. 34, 343. 1. Add Swá swá gold on ofne hé hié sýð and costað in fornace probatur aurum; tu, ut sorde careas, tribulationis camino purgaris, Verc.
ofer-weorpan
Entry preview:
Mid ðý storme onwend and oferworpen tempestate convulsa, Past. 26; Swt. 181, 11. to throw (water, etc.) upon, to sprinkle Oferwurpe ðú mid ðý wætere ealle burgwaran, Exon. Th. 467, 3; Hö. 133. Se ðe mid wætere oferwearp wuldres cynebearn, Menol.
GE-NÓG
Entry preview:
Cwǽdon ðæt we fundon sumne swíðe micelne mere in ðæm wǽre fersc wæter and swéte genóg dixerunt ingens nos stagnum dulcissime aque inventuros, Nar. 11, 27
fæst-nes
Firmament, firmness, stability, fastness, fortification ⬩ firmāmentum, firmĭtūdo, mūnīmen, propugnācŭlum
Entry preview:
Gewurþe nú fæstnis tomiddes ðám wæterum ... And God geworhte ða fæstnisse, and totwǽmde ða wæteru, ðe wǽron under ðære fæstnisse, fram ðám, ðe wǽron búfan ðære fæstnisse ... And God hét ða fæstnisse, heofenan fiat firmāmentum in mĕdio aquārum ...
a-spýlian
To cleanse ⬩ wash ⬩ purify ⬩ abluere
Entry preview:
Cot.] on hluttrum wæterum swine will not wash in pure waters, Bt. 37, 4; Fox 192, 27
a-yrnan
To run over ⬩ to pass or go over ⬩ pass ⬩ go ⬩ præterire ⬩ decurrere
Entry preview:
To run over, to pass or go over, pass, go ; præterire, decurrere To náhte híg becumaþ swá swá a-yrnende wæter ad nihilum devenient tamquam aqua decurrens, Ps. Lamb. 57, 8.
Linked entry: a-urnen
cýf
Entry preview:
Wæs geset wearm wæter on cýfe, Hml. S. 11, 150. Cýue dolium (acc.), An. Ox. 2, 236. Hét hé ꝥ man ealle þá kýfa (bydenu, v. l. dolia ) gegearwode, Gr. D. 57, 28. Man sceal habban . . cýfa, Angl. ix. 264, 11
a-drincan
To be immersed ⬩ extinguished ⬩ quenched by water ⬩ to be drowned ⬩ immergi ⬩ exstingui ⬩ aquis suffocari
Entry preview:
Mycele má moncynnes adranc on ðam wætere many more of mankind were drowned in the water, Bd. 3, 24; S. 556, 36
strícan
Entry preview:
to stroke, smooth, rub, wipe Ne delfe hý nán man mid ísene and mid wætere ne þweá, ac stríce hý mid cláðe clǽne, Lchdm. iii. 30, 24. v. ymb-strícan. to make a stroke, v. be-strícan; strica. to go, move, run Búlon ðæm rodere ðe ðás rúman gesceaft ǽghwylce
scearfung
Entry preview:
Áberan ða strangan scearfunga ðæra wǽtena, 176, 10
on-spannan
Entry preview:
literally, to unfasten, unclasp Þegn wine*-*dryhten his wætere gelafede, and his helm onspeón, Beo. Th. 5440; B. 2723. metaph. to open the mind, to speak, disclose the thoughts Ongan reordigan, wordlocan onspeónn, Andr. Kmbl. 940; An. 471.
Linked entry: un-spannan
dreórig
bloody, gory, glorious ⬩ cruentus, cruentātus, gloriōsus ⬩ sad, sorrowful, pensive, DREARY ⬩ mœstus
Entry preview:
bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust!
Linked entry: driórig
weall-fæsten
Entry preview:
Wyrceþ wæter wealfæsten ( erat aqua quasi murus a dextra eorum et laeva, Ex. 14, 22), 195, 27; Exod. 283
fór-mete
Entry preview:
, hláf and wæter tollens panem et utrem aquae imposuit scapulae ejus, 21, 14. Sile him fórmete dabis viaticum, Deut. 15, 14. Sum óðer wegférend bær fórmete (mettas tó þicgenne in þám wege, v. l.) alter viator sumendos cibos in itinere portabat, Gr.
ge-nyhtsumlíce
Entry preview:
Þǽr fleów wæter genihtsumlíce egressae sunt aquae largissimae, Num. 20, 11. sufficiently Beón þǽr bed genihtsumlíce ( sufficienter ) ofersprǽdde, R. Ben. 85, 22: R. Ben. I. 90, 7
ham
Entry preview:
D. v. 374, 14-32. v. fleax-hamm, flód-hamm, mint-hamm, mylen-hamm, sceáp-hamm, stigel-hamm, wæter-hamm. See Midd. Flur, s. v
hnesce
soft ⬩ tender ⬩ soft ⬩ gentle ⬩ soft ⬩ tender ⬩ gentle ⬩ effeminate
Entry preview:
Wæter wolde wíde tóscríðan wác and hnesce, Met. 20, 93. Þæt hnesce and flówende wæter, Bt. 33, 4; F. 130, 3. Wring on hnesce wulle, Lch. i. 86, 3. Wyrce him hnesce bedd, iii. 112, 1. Næscum hræglum gegearwæd, Mt. R. 11, 8.