Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-windan

(v.)
Grammar
a-windan, ic -winde, ðú -wintst, -winst, he -wint, pl. -windaþ; p. -wand, pl. -wundon ; pp. -wunden [a, windan to wind] .

To windbendplecteretorquereTo strip offdetrahereTo whirl or slip offlabi

Entry preview:

To whirl or slip off; labi Gif sió æcs ðonne awient [awint, Cot.] of ðæm hielfe if the axe then slip from the handle, Past. 21, 7; Hat. MS. 32 b, 6

Linked entries: a-wint a-wunden

hentan

(v.)
Grammar
hentan, p. te

To pursuefollow afterseize[?]

Entry preview:

Nime ðonne leáfe ðæt hé móte hentan æfter his ágenan let him then take leave to follow after his own, 19; Th. i. 386, 17

hreð-mónaþ

Grammar
hreð-mónaþ, hréd-mónaþ, es; m.

March

Entry preview:

Ðonne se hréðmónaþ biþ ágán ðonne biþ seó niht twelf tída lang and se dæg ðæt ilce when March is past then the night is twelve hours long and the day the same, 69, 7

Linked entry: hlýda

lytig-

(adv.; prefix)
Grammar
lytig-, lyte-líce; adv.

Cunninglyartfullycraftily

Entry preview:

Hú lytelíce hý ðonne deófol bepǽhte, Wulfst. 11, 9, 16. Ne weorþeþ on worulde lytelíce swicolra ðonne hé wyrþeþ none in the world is more craftily deceitful than he, 54, 22.

trod

(n.)
Grammar
trod, es; n. : trodu, e; f.
Entry preview:

Gif mon trode bedrífþ forstolenes yrfes of stæðe on óðer, ðonne befæste mon ðæt spor landes mannum . . . Gif mon secge ðæt man ðæt trod áwóh drífe, ðonne mót se ðe ðæt yrfe áh trodað (trod óð ?) tó stæðe lǽdan, L. O. Ð. 1 ; Th. i. 352, 3-11.

Linked entry: sealtrode

un-gestæððig

(adj.)
Grammar
un-gestæððig, adj.

Inconstantunstable

Entry preview:

Ninwuht nis on ús unstilre and ungestæððigre ðonne ðæt mód nil in nobis est corde fugacius, 38; Swt. 273, 11

hand-lín

Entry preview:

Ðonne þú handlín habban wille, ðonne stríc þú mid þínre swýðran handa eclinga ofer þíne wynstran, Tech, ii. 120, 1

úht

(n.)
Grammar
úht, es; m.

The time just before daybreak

Entry preview:

Gang eft tó ðonne dæg and niht furþum scáde on ðam ilcan úhte, Lchdm. ii. 346, 24

under-irnan

(v.)

to under-runrun beneathsuccurrere

Entry preview:

Ðonne seó sunne hí hæfð ealle underurnen, 246, 10. ¶ As a gloss of succurrere : -- Underiorn succurre, Rtl. 43, 17

un-mǽre

(adj.)
Grammar
un-mǽre, adj.

Not illustriousinglorious

Entry preview:

Not illustrious, inglorious Þeáh hé n ðm lande seó mǽre ðonne biþ hé on óþrum unmǽre fit, ut quem tu aestimas gloriosum, pro maxima parte terrarum videatur inglorius, Bt. 30, 1; Fox 108, 16

fild

(n.)
Grammar
fild, es; m.

a foldplaitwrinklefold

Entry preview:

Fyldas uolumina, i. reuolutiones, 3746. fold (multiplicative) Gé dóþ hine sunu helles twǽm fældum (duplo) máre þonne eów, Mt. R. 23, 14

frætwed-nes

Entry preview:

Beorhtra ðonne on ealre eorðan sýn goldes and seolfres frætwed-nissa, Sal. K. p. 150, 18. Frætwednessa crepundiorum, Wrt. Voc. ii. 23, 63. Add

ge-lómlǽcing

Entry preview:

Substitute: a frequent doing, repeated action, v. ge-lómlǽcan; <b>II a.</b> translating frequentia Hí módes mid ecge andwerdnysse Godes and engla geférrǽdenne gelómlǽcinge ( frequentiam) besceáwiað, Scint. 62, 16

scearp-síne

(adj.)
Grammar
scearp-síne, -siéne,-sýne; adj.

Sharp-sighted

Entry preview:

MS.) . . . swá swá Aristoteles sǽde ðæt deór wǽre, ðæt mihte stánas þurhseón . . . gif ðonne hwá wǽre swá scearpsiéne, Bt. 32, 2; Fox 116, 19-23

lóc

(v.; con.; int.)
Grammar
lóc, lóca

lookseehowever

Entry preview:

Dón lóc hwæt wé mágon, 141, 28 : 150, 11. Lóc hwæt eald sí hic et hæc et hoc vetus, Ælfc. Gr. 9, 32; Som. 12, 9. Lóc hwæt hæbbe týn fét decempes, 49; Som. 50, 49. Bide mé lóce hwæs ðú wille ask me for whatever you will, Homl. Th. ii. 576, 10.

Linked entry: LÓCIAN

ge-ágnian

(v.)

to have as one's own, possess, occupyto getsecure possession of, acquireto adoptto prove one's title tosecure by shewing titleto usurp

Entry preview:

Þæt Helmstán móste gán forð mid ðon bócon and geágnigean him ðæt lond, Cht. Th. 170, 18. Þá getǽhte man Wynflǽde ꝥ hió móste hit hyre geáhnian, 288, 36. in a bad sense, to usurp Geáhnian usurpace An. Ox. 5, 15. Geáhnode usurpatę 5307

inn

(adv.)
Grammar
inn, in; adv.

Inwithin

Entry preview:

Æt hám gebring and nǽfre in on ðone mon bring it home and never into the man's presence, L. M. 2, 65; Lchdm. ii. 292, 26. Ðæt land beág ðǽr súþryhte oððe seó sǽ in on ðæt land, Ors. 1, 1; Swt. 17, 18.

leód-biscop

(n.)
Grammar
leód-biscop, es; m.

a suffragan

Entry preview:

Gif hé sóhte leódbiscop oððe ealdorman ðonne áhte hé vii nihta griþ, L. Eth. vii. 5; Th. i. 330, 14.

be-scerian

(v.)
Grammar
be-scerian, -scirian, -scyrian, -scyrigan; p. ede; pp. ed

To deprive, separate, defraudprivare, separare, fraudare

Entry preview:

Ðonne ic bescired beó fram túnscíre when I am deprived of my stewardship, Lk. Bos. 16, 4. Ðone we sceoldan bescyrian ðære onfangenan ealdorlícnysse quem nos privare auctoritate percepta debemus, Bd. 1, 27; S. 492, 14.

ge-feón

(v.)
Grammar
ge-feón, -feohan, -feagan, -feagian ; ic -feó, ðú -fehst, he -fehþ, -fiþ, -feaþ, pl. -feóþ; p. -feah, -feh, pl. -fǽgon; pp. -fegen [The Northern Gospels have weak forms]

To be gladrejoiceexultlætaridelectarigaudereexultare

Entry preview:

Eal rihtgelýfed folc sceal gefeón on ðone his tocyme all right-believing folk ought to rejoice at his advent, Blickl. Homl. 167, 14. Ðonne mótan we in ðære engellícan blisse gefeón then may we in angelic bliss rejoice, 83, 3. Gefeage exultare, Jn.