Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-brǽdan

(v.)
Grammar
ge-brǽdan, to roast.
Entry preview:

Voc. ii. 123, 67. þæt flǽsc beó gebrǽd on fýre, Angl. viii. 322, 14, 16. Nán ðing hreáw, ne on wætere gesoden, ac gebrǽd tó fýre, Hml. Th. ii. 264, 5. Dǽl fisces gebrédedes (-bréddes, R.), Lk. L. 24, 42. Gebrǽdedne æppel, Lch. ii. 132, 14.

gyden

Entry preview:

Hé wénde ꝥ beo Diana ware seó giden, Ap. Th. 24, 5. On Ueneris híwe þǽre fúlan gyden, Hml. S. 31, 716. Ꝥ heó þǽre gydenan Diane godes wurffmynt gebude, 2, 385. Hé hyre anícnysse wurðode swá swá hálige gydenan, 115.

hogu

Entry preview:

Beó ðám abbode seó mǽste hogu (cura) þæs andfencges þearfena, 84, l. Þæt hý bútan hoge and care sýn ealra þinga þe tó heora líchoman belimpeð ut neminem illorum cura sui corporis tangat, 137, 18.[Dryhten] hoge hæfð Dominus curam habet mei . Ps.

sǽ-grund

(n.)
Grammar
sǽ-grund, (or sǽ grund), es;m.

The depth of the sea,

Entry preview:

Sǽgrunde neáh (cf. ðis fis (the whale) wuneð wið ðe se grund,Misc. 16, 517), Beo. Th. 1133; B. 564. Þurh ðone sǽgrund (profundum maris, cf. tó sǽs grunde, l. 18, and on sǽs grund,Mt. Kmbl. 18, 6) is getácnod hira ende, Past. 2; Swt. 31, 20.

sǽlan

(v.)
Grammar
sǽlan, de.

to fasten with a cordto restrain, repress, confine

Entry preview:

to fasten with a cord Hé sǽlde tó sande sídfæðmed scip oncerbendum fæst, Beo. Th. 3838; B. 1917. Wedera leóde sǽwudu sǽldon, 457; B. 226. Hwǽr wé sǽlan sceolon sǽhengestas ancrum fæste, Exon. Th. 54, 3; Cri. 863.

ǽfen-gereord

(n.)
Grammar
ǽfen-gereord, e; f. es; n. Substitute: add: Used in pl. for a single meal
Entry preview:

Gif hit beó seó tíd ǽfengereordes, árísen hý sóna swá hý heora mete hæbben, and sitten on ánre stówe si tempus fuerit prandii mox ut surrexerint a cena sedeant omnes in unum, R. Ben. 66, 15.

ofer-hogian

(v.)

to despise, contemn, scorn, disdain

Entry preview:

Ðá oferhogode hé ðæt hé áðer dyde, Ors. 6, 34; Swt. 290, 21: Beo. Th. 4679; B. 2345. Hié ealle worlde weán oforhogodan, Blickl. Homl. 119, 16, 20. Oferhoga hí, and ádríf hí fram ðé, Bt. 7, 2; Fox 18, 8.

Linked entry: ofer-hycgan

ge-sweorcan

(v.)
Grammar
ge-sweorcan, he -swyrcþ; p. -swearc, pl. -swurcon; pp. -sworcen

To become darkbe darkenedsaddenedangry

Entry preview:

Kmbl. 1709; El. 856: Beo. Th. 3583; B. 1789: Cd. 166; Th. 207, 4; Exod. 461. Seó eorþe wæs gesworcen and aþýstrod under his fótum caligo sub pedibus ejus, Ps. Th. 17, 9.

weá

(n.)
Grammar
weá, an; m.

woe misery evil afflictiontroubleevilwickedness malice

Entry preview:

Gedígan weán and wræcsíð, Beo. Th. 4573; B. 2292 Gesamna ús of wídwegum, ðǽr wé weán dreógaþ, Ps. Th. 105, 36: Cd. Th. 276, 7; Sat. 185. Hé for wlenco weán áhsode, Beo. Th. 2417; B. 1206: 851; B. 423 Wyrd wóp wecceþ, heó weán hladeþ Salm.

Linked entries: wáwa weó

norþe-weard

(adj.)
Grammar
norþe-weard, adj.

Northwardnorth

Entry preview:

Northward, north Norþeweard, ðǽr hit smalost wǽre, hit mihte beón þreora míla brád tó ðæm móre the northern part of Norway, where it was narrowest, might be three miles broad to the mountains, Ors. 1, 1; Swt. 18, 31.

Linked entry: norþ-weard

under-cyning

(n.)
Grammar
under-cyning, es; m.

A dependent, tributary kingone who rules under another

Entry preview:

Griffin swór áðas ðæt hé wolde beón Eádwearde kings hold underkingc, Chr. 1056; Erl. 190, 35. Tiberius hæfde anweald ofer eall Rómána ríce, and him wæs undercyning Heródes, Nicod. 1; Thw. 1, 8.

á-faran

Entry preview:

Þá beóð áfarenne proficiscuntur, R. Ben. I. 86, 9. Add:

beorþor

child-bearingpartusgestationpartusfoetus

Entry preview:

Þurh hire beorþor sceolde beón gehǽled eall wífa cynn, 5, 23. ꝥ hé wǽre fram Þám módorlicum beorðrum on ꝥ mynster befæst Hml.

bóc-lic

Entry preview:

Uton þencan, þonne wé þyllic gehýrað, ꝥ wé þe beteran beón þurh þá bóclican láre Hml. S. 28, 120. Se cræft (grammar) is ealra bóclicra cræfta (liberal arts) ordfruma and grundweall, Ælfc. Gr. Z. 289, 13.

fore-mǽre

Grammar
fore-mǽre, , for-mǽre.
Entry preview:

Þá federas scealon beón foremǽre on andgite, on þylde, on gesceáde (omnibus rebus excelsi), R. Ben. 137, 25. of things, material On þǽre dúne wæs gefyrn foremǽre templ, Hml. S. 3, 236.

ge-libban

(v.)
Grammar
ge-libban, ge-lifian, ge-leofian; p. ge-lifde, ge-lifode, ge-leofode
Entry preview:

K. 16. to get by living, to live to do Hé cyng beón sceolde, gif hé hit gelifode he should have been king, if he had lived to do it, Chr. 1093; P. 228, 11. Fulne ende þínes lífes þú hæfst gelifd plenam etatis finem habes, Nar. 30, 11

Linked entries: ge-leofian ge-lifian

or-sorg

Entry preview:

Add Wé ne magon habban þone heofonlican éþel búton wé fram eallum sacum orsorge beón, O. E. Hml, i. 302, 8

wǽdlung

(n.)
Grammar
wǽdlung, e; f.

povertyindigencewantbegging

Entry preview:

Þearfan hé lǽrde ðæt hí on lífes wǽdlunge geðyldige beón, Homl. Th. ii. 328, 15. Ne ðú ne wén ná ðæt ic áht underfénge for ǽnegum welan, ac symle on wǽdlunge lyfde, Homl.

on-lísan

(v.)

to unloose (real or metaphorical bonds)to release, deliver, liberate

Entry preview:

Fram swá myclum cwylmnessum onlýsed beón, Bd. 4, 9; S. 577, 10: 5, 19; S. 639, 42. Onlýsed ðý líchaman solutus corpore, 3, 19; S. 548, 29

Linked entries: on-lésan on-liésan

þurfan

(v.)
Grammar
þurfan, prs. ic, he þearf, ðú þearft, pl. wé þurfon; p. þorfte; subj. prs. is þurfe, þyrfe, pl. þurfen, þyrfen; prs. ptcpl. þurfende, þyrfende

To needto be in needhave need of somethingto need to do somethingto be bound to do something because it is rightto be obligedbe compelled by destinyto have good cause or reason for doing somethingto be use, to be good for a person to do somethingto owe

Entry preview:

Grammar þurfan, with gen. of thing needed Beó ðé be ðínum, and lǽt mé be mínum; ne gyrne ic ðínes, ne ðú mínes ne þearft (dærft, Lchdm. iii. 288, 9), L. O. 13; Th. i. 184, 16.