Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-siníg

(n.)
Grammar
ge-siníg, [ = sin-híg, -híw?], e; f.

Marriage;connubium

Entry preview:

Marriage; connubium Fore hálgum gesiníge ǽ pro sacra connubii lege, Rtl. 108, 14

Linked entry: ge-sinígan

hám-fæst

Entry preview:

Þá cwæð se hálga wer, 'Witodlíce hé wunað nú on Wincelcumbe hámfæst (he is settled at Winchelcombe), Hml. S. 21, 33. Ic and míne geféran on Ephesa byrig hámfæste wǽron I and my companions had our home in Ephesus 23, 739. Add: —

un-ámeten

(adj.)
Grammar
un-ámeten, adj.

Unmeasurednot having determined limitsvery greatimmenseboundless

Entry preview:

Unmeasured. not having determined limits Unámeten is se Fæder, unámeten is se Sunu, (unámeten is se Hálga Gást) ... Ne synt þrý unánetene ... ac is án unámeten immensus Pater, immensus Filius, immensus Spiritus Sanctus ...

Linked entry: á-metan

ge-ánlǽcan

(v.)
Grammar
ge-ánlǽcan, p. -lǽhte; pp. -lǽht

To make onejoinuniteunāreunīre

Entry preview:

Þurh ðæs Hálgan Gástes tocyme wurdon ealle gereord geánlǽhte through the advent of the Holy Ghost all languages became united, Homl. Th. i. 318, 24. Geánlǽcan adsciscere, miscere, Hpt. Gl. 504

Linked entry: án-lǽcan

under-diácon

(n.)
Grammar
under-diácon, es; m.

An under-deacona sub-deacon

Entry preview:

Subdiaconus is sóðlíce underdiácon, se ðe ða fatu byrð forð tó ðam diácone, and mid eádmódnysse þénaþ under ðam diácone æt ðam hálgan weofode mid ðám húselfatum, L. Ælfc. C. 15; Th. ii. 348, 9

Linked entries: sub-diácon subdiácon

eáster-ǽfen

Entry preview:

On Sæternesdæge on þám hálgan Eásterǽfenne ipso sacratissimo vesperascente Sabbato Paschali, Gr. D. 83, 31. On Eásterǽfen Sancto Sabbato, Chr. 1047; P. 171, 12: Wlfst. 117, 2. On Ðunresdæg ǽr Eástrum and on Frigedæg and on Eástorǽfen, Ll.

þrym-wealdend

(adj.)
Grammar
þrym-wealdend, adj.

Glory-rulingruling heaven

Entry preview:

We sceolon biddan ða hálgan ðæt hí ús þingion tó ðam þrymwealdendum Gode, Homl. Skt. i. 21, 288

fore-rynel

(n.)

a harbinger

Entry preview:

On þǽre cyrcan þæs hálgan forryneles and fulluhteres, Hml. S. 23 b, 505. Add

ge-irsian

(v.)
Entry preview:

Hwæt þá Datianus deófollíce geyrsode ongeán ðone hálgan wer, Hml. S. 14, 23. Lǽt þíne godas geyrsian, gif hí áht magon, 7, 113

Linked entry: ge-yrsian

ge-ælfremedan

(v.)

to alienate, estrange

Entry preview:

Ðá hálgan geseóð þá fordónan swá micclum fram him geælfremode swá micclum swá hí beóð fram Drihtne áscofene, Hml. Th. i. 332, 24. Geælfremede synt þá synfullan alienati sunt peccatores, Ps. L. 57, 4

Linked entry: ælfremedan

hleóðor-cwide

(n.)
Grammar
hleóðor-cwide, -cwyde, es; m.

A saying, vocal utterance, words, speech, discourse

Entry preview:

Éces word hálges hleóðorcwide. Exon. 61 b; Th. 226, 1; Ph. 399; Andr. Kmbl. 1786; An. 895. Bodan þurh hleóðorcwide hyrdum cýðdon messengers made known to the shepherds by speech, Exon. 14 a; Th. 28, 21; Cri. 450.

mæsse-reáf

Entry preview:

Se hálga Swídun on scínendum mæssereáfe stód swylce hé wolde mæssian, Hml. S. 21, 354. Mæssepreóst sceal habban clǽne mæssereáf, Ll. Th. ii. 384, 3. ÞreÓ þéningbéc . . . and án mæssereáf, Cht. Crw. 23, 27.

on-bryrdan

Entry preview:

Th. i. 140, 17. add Se Hálga Gást onbryrt úre mód tó ǽlcre gódnysse, Hml. Th. ii. 42, 10. Þæt hé ús onbrirde and on þæt tihte þæt wé ǽrest wel willen, Solil. H. 30, 9. Hé þurh gǽstes blǽd breóstum onbryrded beald reordade, Ph. 550.

fant-hálgung

(n.)
Grammar
fant-hálgung, e; f.
Entry preview:

Þurh þá fonthálgunge gewyrð sóna Godes midwist, and ðurh ðá orðunge þe se sácerd on þæt wæter orðað, þonne hé font hálgað, wyrð deófol þanon áfyrsad, Wlfst. 36, 2

grównes

Entry preview:

Add: flourishing condition, prosperity Drihten ingc syleð swá myccle grównysse on ingcran beorðre swá hé nǽfre nǽnigan hálgan ǽr ne sealde ( vobis deus talem dabit fructum qualem nunquam habuerunt prophetae ), Hml. A. 124, 257. offspring (?)

mæsse

(n.)
Grammar
mæsse, messe, an; f.

a service of the churchmassa festival day when a solemn mass was celebrated-mas

Entry preview:

Ǽne þrowade Crist, ac swáðeáh dæghwomlíce biþ his þrowung geedníwod þurh gerýnu ðæs hálgan húsles æt ðære hálgan mæssan; forðí fremaþ seó hálige mæsse miclum ge ðám lybbendum ge ðám forþfarenum, Homl. Th. ii. 376, 10-13.

feorh-lege

(n.)
Grammar
feorh-lege, es; m. [lege = leg, lagu law]

Life-lawfatedeathvītæ lexfātummors

Entry preview:

Life-law, fate, death; vītæ lex, fātum, mors Ðæt on ðone hálgan handa sendan to feorhlege fæderas usse that our fathers lay their hands on the holy one unto death, Elen. Kmbl. 913; El. 458.

Linked entries: fróde -lege

here-nes

(n.)
Grammar
here-nes, -nis, -ness, e; f.

Praise

Entry preview:

Hé geearnode ðæt hé ða hálgan hærenesse gehýrde laudes beatas meruit audire, Bd. 3, 19; S. 547, 35

Linked entries: here-word hærenes

rǽding-bóc

(n.)
Grammar
rǽding-bóc, f.
Entry preview:

A book containing the lessons, a lectionary Se mæssepreóst sceal habban ða wǽpna tó ðam gástlícum weorce... ðæt synd ða hálgan béc ... rǽdingbóc, L. Ælfc.

be-lífan

(v.)
Grammar
be-lífan, (ié, é, ý); p. de
Entry preview:

To believe Þone hálgan gást þe þú on beléfst, Hml. A. 177, 266. Þá þe on God belýfað. Hml. Th. i. 114, 8. Þone dracan þe wé on belýfdon, 570, 25. Hí on God belýfdon, 92, 33: 244, 4: ii. 20, 7: Hml. S. 23, 22.