réceleásness
Entry preview:
Án manricynn wunað . . . under þínum anwealde . . . and þú wást ꝥ hit wile hearmian þínum cyneríce heora réceleásnysse, gyf him man ne gestýrð heora stuntnysse est populus . . . et nosti, quad non expediat regno tuo, ut insolescat per licentiam, Hml.
scíma
Entry preview:
Seó sunne sylf æt middum dæge eall hire scíma wæs on blǽco gecyrred sol in medio coelo velut lucerna in die pallidescere videbatur, Guth. Gr. 167, 115. Seó sunne feala þinga onlýht myd hyre scíman, Solil. H. 31, 8. Scýman, 66, 22. Add
swimman
Entry preview:
Add Hú hé þonne swam mid þám ilcan scipe, þonne hit wæs ýþa full qualiter cum carabo undis pleno nataverat, Gr. D. 347, 21. Add Ágeót wæter uppon ðone ele, and se ele ábrecð úp and swimð bufon, Hml. Th ii. 564, 14
ealfara
Entry preview:
A pack-horse Þonne wæs þridde healf þúsend múla þe þá seámas wǽgon, and xxx. þúsenda ealfarena and oxna þá ðe hwǽte bǽron, Nar. 9, 10. See Nap. 78; Jord. 126. (where the word is connected with Spanish (from Arabic) al-faras)
slífan
To slip or put a garment on a person ⬩ to dress carelessly ⬩ A garment rumpled up about any part of the person ⬩ a snore slop worn by bankers or navigators
Entry preview:
Sóna swá hé mid ðan hrægle swá miccles weres gegyred wæs Guthl. 16; Gdwin. 68, 18.
Linked entry: slífe-scóh
geár-gerím
Entry preview:
Cf. winter-gerím. in chronological reckoning. anno mundi Fram frymðe middaneardes tó dám flóde, ꝥ wæs geárgerímes twá ðúsenda wintra and twá hund wintra and twá and feówertyg wintra ... þonne wæs ealles áurnen geárgerímes fram frymðe middaneardes oþ
ge-þyncan
Entry preview:
Hé him selfum wæs lytel geðúht, Past. 113, 16, 17, 18. Se leóma wæs swíðe lang geþúht, Chr. 1097; P. 233, 29: Rún. 21. Þeáh ðá gecorenan Godes cempan sind feáwa geðúhte, Hml.
nicor
a hippopotamus ⬩ a water-monster
Entry preview:
Nicoras hypopotami, 11, 11. a water-monster Sanctus Paulus wæs geseónde on norþanweardne ðisne middangeard, ðǽr ealle wætero niþer gewítaþ, and hé ðǽr geseah ofer ðæm wætere sumne hárne stán ... and under ðæm stáne wæs niccra eardung and wearga.
Eáster-tíd
Entry preview:
Eáster, Wæs seó tíd þám folce geset tó Eástertíde . . . Nú is his ðrowung and his ǽrist úre Eástertíd, Hml. Th. i. 312, 8, 19. Hyt wæs gehende heora ( the Jews ) Eástertíde, Hml. A. 67, 60. v.
ge-gifan
Entry preview:
to give. to deliver, hand over Þá þám Godes mæn his ágen hors gegifen (ágifen, v. l.) wæs cum servo Dei caballus suus redditur, Gr.
Linked entry: gifan
ge-þeóde
Entry preview:
Wæs ic ungleáw þæs geþeódes þára Indiscra worda, Nar. 29, 15. Sió ǽ wæs ǽrest on Ebréisc geðiode funden, Past. 7, 1. Ðæt wé sumæ béc on ðæt geðiode (-ðeóde, v. l. ) wenden ðe wé ealle gecnáwan mægen, 8.
ge-þingan
Entry preview:
D. 206, 15.] to appoint to an office Hraðe sóna wæs æfter mundgripe méce geþinged þæt hit sceáden mǽl scýran móste, cwealmbealu cýðan, B. 1938. to assign an office to a person Seó heordelice gýming tó þám beran wæs geþungen (for a similar incorrect
ge-wítigian
Entry preview:
L. 14, 65. to predict Fader his gefylled wæs hálge gaaste and gewítgade ( prophetauit ), Lk. L. R. 1, 67: Jn. 11, 51. Allæ wítgo gewítgedon, Mt. L. 11, 13. Swá hwæt swá wæs gewítgud Xp̃s gefylde, An. Ox. 40, 13.
múl
Entry preview:
Wæs þridde healf þúsend múla ðe þá seámas wǽgon . . . wæs unrím getæl eác þon on horsum and on múlum, Nar. 9, 9-14. ¶ for múl in local names see C. D. vi. 316. Add
þearf
Entry preview:
Add Wæs him þearf ꝥ him mon hors funde cui necesse fuit ut equus requiri debuisset, Gr. D. 183, 2. Add Þá sceoldon on siml beón winnende þǽr hit þonne þearf wæs. Ors. 6, 23; S. 274, 20.
ge-ǽtrian
to poison
Entry preview:
Wæs án cnapa geǽttrod þurh nǽddran, 514, 6. ꝥ flǽsc wæs geǽttred mid þý werrestan ǽttre, Shrn. 84, 28. On þá oferhýda þǽre geǽttredan deófles láre, Cht. E. 242, 21. Hé mid geǽttrode flán hine ofsceótan wolde, ac seó geǽttrode flá wende ongeán, Hml.
Linked entry: ǽtrian
byrn-wíga
Entry preview:
Th. 5828; B. 2918: Exon. 77b; Th. 292, 5; Wand. 94. Byrnwígena brego the chief of mailed soldiers, Judth. 9; Thw. 21, 28; Jud. 39
earm-cearig
Miserable and sad ⬩ mĭser et tristis
Entry preview:
Miserable and sad; mĭser et tristis Hú ic, earm-cearig, íscealdne sǽ, winter wunade how I passed a winter, miserable and sad, on the ice-cold sea, Exon. 81 b; Th. 306, 27; Seef. 14: 76 b; Th. 287, 26; Wand. 20
fúlnes
FOULNESS ⬩ impurity ⬩ stench ⬩ fœditas ⬩ sordes ⬩ fætor
Entry preview:
Unarǽfnendlíce fúlnes wæs upp aweallende fætor incompărābĭlis ebulliens ĕrat, Bd. 5, 12; S. 628, 25
níd-wracu
Violence ⬩ misery caused by violence
Entry preview:
Violence, misery caused by violence Wæs ðæt gewin láð and longsum, ðe on ða leóde becom, nýdwracu níþgrim, nihtbealwa mǽst, Beo. Th. 388; B. 193. Hyne God wolde nergan wið níþum, and hyra nýdwræce deópe déman, Exon. Th. 135, 17; Gú. 525