Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

on-fealdan

(v.)
Grammar
on-fealdan, p. -feóld

To unfold, unwrap

Entry preview:

To unfold, unwrap onfeóld hys hrægl æt hys sceoldrum, Shrn. 98, 17

hleáppettan

(v.)
Grammar
hleáppettan, p. te

To leap up

Entry preview:

To leap up ongunne hleápettan exsiliens, Bd. 5, 2; S. 615, 22

nát-hwilc

(pronoun.)
Grammar
nát-hwilc, pron. indef.

Some oneI know not who

Entry preview:

in níþsele náthwylcum wæs in some unknown hall was he, Beo. Th. 3031; B. 1513. (Cf. sceaða ic nát hwylc, 554; B. 274.)

bismer-nes

disgracepollutionreproachinsultcontemptiblenesspitifulness

Entry preview:

Similar entries v. bismer-lic, forseah þá deófollican láre, for þám þe ealle þá ýdele ongeat ... þá bysmornysse forhogode heora lára and heora costunga, Guth. 34, 4-12

ge-þwǽrian

(v.)
Entry preview:

To reconcile Geþwǽre þé wið hine reconcilia te ei, Ll. Th. ii. 194, 2, Ǽr þám ðe hine sylfne geþwǽrige (reconciliaverit ) wið his néhstan, 192, 30. intrans. To be in agreement Geþwǽrie vel samod orþie conspiret, i. consentiet, Wrt.

wín

(n.)
Grammar
wín, es; n.

Wine

Entry preview:

Ne gemunde ðæt ǽr gespræc, wíne druncen Beo. Th. 2938; B. 1467 Wíne gewǽged, Exon. Th. 315, 34; Mód. 41. ofer ealne dæg dryhtguman síne drencte mid wíne, Judth. Thw. 21, 21; Jud. 29. Wer sæt æt wíne, Exon. Th. 431, 25; Rä. 47, 1.

á-styrian

(v.)

to move a thing from its placeto cause a living creature to move itself:--to stir up,to cause motion in somethingto cause emotion in a personto cause strifepassionTo stirmove one's self

Entry preview:

Add: to move a thing from its place ástirode his geteld movens tabemaculum suum. Gen. 13, 18. ástyrede his fyrdwíc forð tó Jordanen, Jos. 3, I. Fram ástere remove, Kent. Gl. 78. Ne bið ástered nou commovebitur, 340. Fram ðé ástyred, Hml.

Linked entry: á-styrung

tó-sendan

(v.)
Grammar
tó-sendan, p. de.

to send in different directionssend away,disperse,scatterto destroy

Entry preview:

to send in different directions, send away, disperse, scatter Áttru hit tósend venena diffundet, Scint. 105, 9. tósende his geféran swilce for huntoðes intingan, Homl. Skt. ii. 30, 104. tósende geond ealne middangeard. Homl.

ymb-hygdig

(adj.)
Grammar
ymb-hygdig, adj.
Entry preview:

Hié forgytaþ ðæt hié hwéne ǽr ymbhygdigum eárum and ingeþancum gehýrdon reccean, Blickl. Homl. 55, 27. causing anxiety, anxious Gif him þince ðæt geseó man mid wǽpnan gewundodne, ymbhídig sorg ðæt byð, Lchdm. iii. 174, 12

Linked entries: ymb-hédig -hygdig

god-bearn

Entry preview:

Godfæder his godbearn lufie and lǽre, Wlfst. 74, 13. Beóð heó rihtlice ealswá genamode beóð, godfæderas, gif heora godbearn Gode gestrýnað, 121, 5. Add

be-fleón

(v.)
Grammar
be-fleón, to be-fleónne; p. -fleáh, pl. -flugon; pp. -flogen

To fleeflee awayescapefugereeffugereevitare

Entry preview:

To flee, flee away, escape; fugere, effugere, evitare he mihte befleón fram ðam toweardan yrre quomodo posset fugere a ventura ira, Bd. 4, 25; S. 599, 39. Hwider mæg ic ðínne andwlitan befleón a facie tua quo fugiam? Ps. Th. 138, 5 : 61, 6.

Linked entry: bi-fleón

myrre

(n.)
Grammar
myrre, myrra, an; f.

Myrrh

Entry preview:

Myrrh him lác brohton; ðæt wæs gold and récels and myrre, Mt. Kmbl. 2, 11. Seó myrre getácnode ðæt wæs deádlíc, Homl. Th. i. 116, 10. Myrra déþ ðæt ðæt deáde flǽsc ne rotaþ, 118, 11. Murre myrra, Ps. Spl. 44, 10.

Linked entry: murre

þrymlíce

(adv.)
Grammar
þrymlíce, adv.

Magnificentlysplendidlygloriously

Entry preview:

Án and þryttig geára ríxode þrymlíce on Hierusalem, Homl. Skt. i. 18, 470

be-teón

to coverto bestowassign

Entry preview:

Hér swytelað Ælfríc wille his áre beteón . . . Ic gean, Cht. Th. 567, 10

fiscoþ

(n.)
Grammar
fiscoþ, es; m.
Entry preview:

Similar entries v. fiscnoþ; I Lǽrde þæt on fisceoðe (fiscaðe, v.l.) him andlyfne sóhton . . . Seó þeód þone cræft þæs fiscaðes ne cúðe, Bd. 4, 13; Sch. 420, 5-10. a place for fishing.

ge-menged

Entry preview:

Sum cyn is gecweden epicena, þæt is on Léden promiscua and on Englisc gemenged hic corvus ðes hremn swá hwíeðer swá hit byð swá , swá heó, Ælfc. Gr. Z. 19, II

ge-prician

(v.)
Grammar
ge-prician, p. ode.
Entry preview:

note Se lust ys tó witanne swá wé hér bufan gepricodon hwǽr se forma mónð cume tó mankynne, Angl. viii. 324, 21

Linked entry: prician

ge-treówsian

(v.)
Entry preview:

. :--- to prove true, clear of a charge of falseness be his hláfordes were hine getreówsie (-tríw-, v. l. ), Ll. Th. i. 64, 5

giddian

(v.)
Entry preview:

Ongan heó of ðám Daviticum sealmum gyddian and þus cweðan, Lch. iii. 428, 17. Se sealmsceop be ðám gyddigende sang, Hml. Th. i. 410, 16

godcundlíce

(adv.)
Entry preview:

wæs godcundlíce ( diuinitus ) gefultumod, 4, 24; Sch. 482, 2. in respect to religion or to the church, ecclesiastically Ne sín ealle circan ná gelícre mǽðe worldlíce wyrðe, þeáh godcundlíce habban hálgunge gelíce, Ll. Th. i. 340, 27: 360, 17