Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-fleón

(v.)

to avoidto avoidabstain from

Entry preview:

Uton ǽlc yfel forfleón and gód gefremman, Hml. Th. i. 602, 29: Wlfst. 115, 8

ge-rǽdnes

Entry preview:

Seó gerǽdnys þe míne witan æt Andeferan ge-rǽdðon, 272, 2. Ðis is seó gerǽdnes þe Engla cyng and ǽgðer ge gehádode ge lǽwede witan gecuran and gerǽddan, 304, 3. Ðis is seó gerǽdnys þe Cnut cyninge mid his witena geþeahte gerǽdde, 358, 3.

ge-rýne

Entry preview:

Ðys syndon þá hálgan gerýnu þe þá twégen wítegan gesáwon and gehýrdon, Nic. 19, 5: 11. 29. what is beyond mere human comprehension, a mystery. of speech (prophecy, allegory, &c. ) Wé nestan ǽr hwæt se blinda wæs ; nú we magon ongytan hwæt ꝥ gerýne

Linked entry: rún

ge-bróþor

Entry preview:

Se bróðor cóm eft hám, þá his gebróðro æt gereorde sǽton, Bd. 3, 2 ; Sch. 197, 6-18. Ic eóde to cyrcean and sang mid gebróþrum, Coll.

ge-þwǽrian

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 194, 2, Ǽr þám ðe hé hine sylfne geþwǽrige (reconciliaverit ) wið his néhstan, 192, 30. intrans. To be in agreement Geþwǽrie vel samod orþie conspiret, i. consentiet, Wrt. Voc. ii. 134, 13.

gífre

Entry preview:

Voc. ii. 40, 29. of animals Swá swá fleógende fugel, ðonne hé gífre ( avidus ) bið, hé gesihð ðæt ǽs, and ðonne for ðǽm luste ðæs metes hé forgiet ðæt grín, Past. 331, 17. Ðæs gífran dopfugeles voracis mer[g]ule Wrt. Voc. ii. 76, 6.

heáh-nes

Entry preview:

Add: in a physical sense. height Ǽr þon þe seó heáhnes ( altitudo ) þæs wealles gefylled wǽre, Bd. 2, 14; Sch. 170, 19. Egeslicere heáhnysse (heánnesse, Wrt. Voc. ii. 85, 48) (turrem) minaci proceritate, An. Ox. 4436.

Linked entry: heá-nes

sǽd

(n.)
Grammar
sǽd, es; n.

seed,seed,the ripe fruit,fruit, growthsowingseed, progeny, posterity

Entry preview:

Swylce man wurpe gód sǽd (sementem) on his land, 4, 26. fig. seed, that from which anything springs :-- Ðæt hálige sǽd gewát, ðæt him ǽr of ðæs láreówes múþe bodad wæs, Blickl. Homl. 55, 29.

Linked entries: sǽd-berende sǽd-tíma

ofer-wreón

(v.)
Grammar
ofer-wreón, p. -wráh, -wreáh, pl. -wrigon, -wrugon; pp. -wrigen, -wrogen

To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread

Entry preview:

Ðæt dysig ðæt hit ǽr mid oferwrigen wæs, Bt. 39, 3; Fox 216, 6. Sýn oferwrigene operiantur, Ps. Lamb. 70, 13. Synna beóþ oferwrigenne for dǽdbóte, L. E. I. 36; Th. ii. 434, 22. Ðǽr stód án æmtig cýf oferwrogen, Homl. Th. ii. 178, 34.

CORN

(n.)
Grammar
CORN, es; n.

CORNa grainseedberry frumentumgranumbaccaa hard or cornlike pimplea cornkernel on the feet pustulaclavus

Entry preview:

Wæs corn swá dýre, swá nán man ǽr ne gemunde corn was so dear, as no man before remembered it Chr. 1044; Erl. 168, 21; Homl. Th. ii. 68, 17.

on-findan

(v.)
Grammar
on-findan, p. -fand, -funde.

to find out, discover, detectto find out from experience, become aware of, perceive, be sensible ofto meet with, experience, suffer

Entry preview:

Ǽr hine ða men onfunden ðe mid ðam cyninge wǽrun, Chr. 755; Erl. 48, 31. On ðæs wífes gebǽrum onfundon ðæs cyninges þegnas ða unstilnesse, Erl. 50, 2. Hú fela onfundun ( were sensible of ), ða gefélan ne mágun, Dryhtnes þrowinga, Exon.

on-hagian

(v.)
Grammar
on-hagian, p. ode; v. impers. with dat. or acc. of pers.

To be within a person's power or means, to be in accordance with a person's will or convenience

Entry preview:

Gelǽste binnan twelf mónþum búton hire ǽr tó onhagige unless it be convenient to pay earlier, L. C. S. 74; Th. i. 416, 17. Gif hine tó swá mycelum ne onhagige si tantum facultatis ei non suppetat, L. Ecg. P. iv. 60; Th. ii. 222, 3.

hlǽfdige

(n.)
Grammar
hlǽfdige, hlǽfdie, an; f.

A lady, mistress of a house; after Bertric's time it is the title given to the wife of the West-Saxon king,

Entry preview:

Him tó wífum dydon ða ðe ǽr wǽron heora hlǽfdian those who before had been their mistresses, they made their wives, Ors. 4, 3; Bos. 80, 6

hleóðor

(n.)
Grammar
hleóðor, es; n.

hearingwhat is heard, sound, noise, voice, speech, song

Entry preview:

Him brego sægde æt hleóðre hwæt hé freman wolde in speech with him the Lord told him what he meant to do, Cd. 64; Th. 78, 8; Gen. 1290.

synder-líc

(adj.)
Grammar
synder-líc, adj.

Separate, special, privatethat is apart, separate, remoteprivate, that is done apart, not publicprivate, without distinction, ordinaryspecial, peculiar, properseparated by superiority, singular, excellent, specially good

Entry preview:

Hé ða syx dagas ǽr his þrowunga synderlíc weorc ǽlce dæge cýþde, 71, 30. God sealde heora ǽlcum synderlíce sprǽce, Ælfc. T. Grn. 4, 11. Ðonne wé for synderlecum synnum synderleca hreówsunga dóþ, Past. 53;Swt. 413, 28.

Linked entries: sundor-líc syndrig

á-reccan

Entry preview:

Add: I. to stretch out, spread out Álecge hé his swiþran hand him under heáfod áreahte, Lch. ii. 214, 10. to hold out to, to grant, v. reccan, Árecte (-æ) concesserim, Txts. 53, 523 (cf. 106, 1089). Áræctæ, Wrt.

sceadu

Entry preview:

Seó ealde ǽ wæs swilce scadu and getácnung; Crístes bodung is sódfæstnys, Hml. Th. ii. 56, 18. a shadow, shade, unsubstantial appearance Þá wearð þǽr æteówod án atelic sceadu on sweartum híwe, and sǽde þæt hé wǽre for stale ofslegen, Hml.

ge-swutelian

(v.)
Grammar
ge-swutelian, -swuteligan, -swytelian, -sweotulian, -sweotlian; p. ode, ade, ude; pp. od, ad, ud [sweotol manifest, clear, open]

To declarepublishmake knownexplainprovemanifestshowglorifymonstrāredemonstrārepublĭcāreexprĭmĕremanĭfestāresignāreexplānāreprŏbāreclārĭfĭcāre

Entry preview:

Moses geswutelude ða ǽ cæpit Moyses explānāre lēgem, Deut. 1, 5. Geswutelie mid gewitnysse let him show by witness, L. Eth. ii. 9; Th. i. 290, l0. Nis nán þing dígle, ðæt ne sý geswutelod non est occultum, quod non manĭfestētur, Lk. Bos. 8, 17.

wiþer-weard

(adj.)
Grammar
wiþer-weard, (-word, -wurd), and -wierde; adj.

contraryadversehostileadversaryenemyopponentfiendhostile to rightful authorityrebelopposed to what is rightarrogantperversedepravedreprobatefalsehereticapocryphalopposed to the good or pleasure of anythingunfavourableadversehurtfulperniciousdisagreeablecontraryopposite

Entry preview:

Nú ðonne nú ǽlc gesceaft onscunaþ ðæt, ðæt hire wiþerweard biþ . . . hwelce twá synd wiþerweardran betwux him ðonne gód and yfel? Bt. 16, 3; Fox 54, 35-56, 7.

fæger

(n.; adj.)
Grammar
fæger, fægr; comp. m. fægerra; f. n. fægerre; sup. -est, -ost, -ast, -ust; adj. [fæger beauty, fairness]

FAIR, beautiful, joyous, pleasant, pleasing, sweet pulcher, dĕcōrus, lætus, jucundus, dulcis

Entry preview:

Ne hýrde ic síþ ne ǽr on égstreáme idese lǽdan mægen fægerre I never heard before or since that a female led on the ocean-stream a fairer power, Elen. Kmbl. 484; El. 242.