burhrest
Entry preview:
Cf. búr(I) Ðonne þú burhreste haban wille, þonne wege þú þíne fýst swilce þú wyrta cnocian wille, and lege þínne scytefinger tó þínum welerum. Tech. ii. 125, 23
wealg
Nauseous
Entry preview:
Halliwell gives wallow = flat, insipid; wallowish = nauseous) Se wearma welð on gódum cræftum, ðý læs hé sié wealg for wlæcnesse, and for ðæm weorðe út áspiwen ( ne evomatur tepidus ) Past. 58; Swt. 447, 18
a-fón
To receive ⬩ take ⬩ take up ⬩ hold up ⬩ support ⬩ seize ⬩ lay hold of ⬩ suscipere ⬩ assumere ⬩ corripere ⬩ occupare ⬩ tradere
Entry preview:
To receive, take, take up, hold up, support, seize, lay hold of; suscipere, assumere, corripere, occupare, tradere We aféngon mildheortnysse ðíne on midle temple suscepimus misericordiam tuam in media templi, Ps. Spl. 47, 8: 118,116.
cearig
Careful, sorrowful, pensive, wary, CHARY, anxious, grieving, dire ⬩ sollicitus, cautus, querens, mente turbatus, dirus
Entry preview:
Ne þurfon wyt beón cearie æt cyme Dryhtnes we need not be anxious at the Lord's coming, Exon. 100a; Th. 376, 29; Seel. 162
hnesc-ness
Entry preview:
Ðære hnescnesse úres flǽsces wé beóþ underþiédde corruptionis nostræ infirmitatibus subjacemus, Past. 21, 4; Swt. 159, 5. Genim ðyses wæstmes hnescnysse innewearde take the inward soft part of this fruit, Herb. 185, 2; Lchdm. i. 324, 9.
næs
was not
Entry preview:
Gif hé nǽre yfeldǽde, ne sealde wé hine ðé, Jn. Skt. 18, 30. Hié wýscaþ ðæt hié nǽfre nǽron ácennede Blickl. Homl, 93, 28
neorxna wang
Paradise
Entry preview:
Paradise Paradisum ðæt wé hátaþ on Englisc neorxna wang, Hexam. 16; Norm. 24, 5 : Cd. Th. 13, 26; Gen. 208 : Blickl. 17, 15 : Homl. Th. i. 12, 32. Gif hé beget and yt rinde sió ðe cymþ of neorxna wonge, ne dereþ hím nán átter.
ge-un-rótsian
to make sorrowful ⬩ to offend ⬩ contristare ⬩ contribulare ⬩ scandalizare ⬩ to become troubled, discontented
Entry preview:
to make sorrowful, to offend; contristare, contribulare, scandalizare Ðæt we hí ne geunrótsigeon ut non scandalizemus eos, Mt. Bos. 17, 27. Ne sý úre nán geunrótsod let none of us be sad, Blickl. Homl. 149, 19: Mt. Kmbl. Rush. 14, 9.
giwian
To ask ⬩ petere ⬩ postulare
Entry preview:
We giugaþ poscimus, Rtl. 52, 10. Giude mendicans, Mk. Skt. p. 4, 16. Ðæt hia giudon ut peterent, Mt. Kmbl. 27, 20. Giwig pete, Mk. Skt. Lind. [Rush. giowa] 6, 22. Giwas petite, Mt. Kmbl. Lind. 7, 7. Giuwende petentes, Mk. Skt. p. 4, 14.
ge-fyllednes
A fulness ⬩ satiety ⬩ completion ⬩ finishing ⬩ end ⬩ plēnĭtūdo ⬩ sătĭrĭtas ⬩ consummātio
Entry preview:
Of his gefyllednesse we ealle onféngon de plēnĭtūdĭne ejus nos omnes accēpĭmus, Jn. Bos. 1, 16. He asende gefyllednysse on sáwlum heora mīsit sătŭrĭtātem in anĭmas eōrum, Ps. Spl. 105, 15.
geongor-dóm
Youngership, minority, subjection, obedience, service, vassalage ⬩ juvĕnīlis status, obsĕquium, obēdientia, ministĕrium
Entry preview:
Unc wearþ God yrre forðon wit him noldon hnígan mid heáfdum þurh geongordóm God was angry with us two because we two would not bow to him with our heads in subjection, 35; Th. 46, 12; Gen. 743: 30; Th. 41, 26; Gen. 662.
Linked entry: geongerdóm
ge-lómlíce
Often, frequently, repeatedly ⬩ sæpe, frĕquenter, crebro
Entry preview:
Hwí fæste we and ða Sundor-hálgan gelómlíce quare nos et Pharisæi jejūnāmus frĕquenter? Mt. Bos. 9, 14 : Bd. 3, 22; S. 552, 9 : 3, 23; S. 554, 11. Búton hí hyra handa gelómlíce þweán nisi crebro lāvĕrint mănus, Mk.
renc
Pride, pomp, vanity, bravery, display
Entry preview:
[We ne beoð iboren for to habbene nane prudu ne forðe nane oðre rencas, O. E. Homl. i. 7, 27.]
Linked entry: rænc
un-rótsian
to be sad ⬩ to be sorrowful ⬩ to make sad or sorrowful
Entry preview:
Lind. 14, 9. to make sad or sorrowful Alle gidroefde ł unrótsade (unródsad ł gestyred, Lind.) wérun omnes conturbati sunt, Mk. Skt. Rush. 6, 50
wiþ-innan
Within
Entry preview:
Symle wé beóð fram Gode gesewene ǽgðer ge wiðútan ge wiðinnan, Homl. Th. i. 604, 19. Grammar wiþ-innan, as preposition Ealle ða ðe wiðinnan mé (intra me) synd, Ps. Spl. 102, 1: 108, 21
Linked entry: wiþ-útan
yfel-dǽde
Entry preview:
Of evil deeds; a person of evil deeds Gif hé nǽre yfeldǽde ( malefactor ), ne sealde wé hine ðé, Jn. Skt. 18, 30. Ðá féng his sunu tó his ríce swýðe yfeldǽda, Homl.
ymb-hygdigness
Entry preview:
Wé sceolon ða ymhídignysse fram ús áwurpan, Homl. Th. ii. 462, 12. Twá wiðerrǽde ðing geðeódde Drihten on ðisum cwyde, ymhídignyssa and lustas. Ymhídignyssa ofðriccaþ ðæt mód, and unlustas tólýsaþ, 92, 14.
á-ceorfan
Entry preview:
Wé scylda mid láre anweg áceorfað, Past. 167, 7. Ácearf abscindet Ps. Spl. C. 76, 8. Hé his eáre of ácearf ( amputavit ), Mk. 14, 47. Se engel him ðá cennendan leomu of ácearf, Gr. D. 26, 27.
clerc
Entry preview:
Ús þingð tó langsum ꝥ wé ealne þisne cwide on Englisc clericum geswutelion, 300, 7. Hé was underfange of þám hádesmannum þe him ealra uneáðest was, ꝥ was clerican, Chr. 995; P. 128, 20. Hé ongan tó tellende þám pápan eal embe þá clericas, P. 130, 31
ele-fæt
Entry preview:
Gé sceolan habban þreó ampullan gearuwe tó þám þrým elum, for ðan ðe wé ne durran dón hí tógædere on ánum elefate, Ll. Th. ii. 390, 8. Ampellan oððe elefæt legithum, Wrt. Voc. ii. 52, 76.