Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lyb-lác

(n.)
Grammar
lyb-lác, es; n. m.

Sorcerywitchcraft

Entry preview:

Bebeorh ðé wið lyblácas and áttorcræftas cave tibi a maleftciis et veneficiis [cf. ne unrihtlyblácas ne ongynne wé, Wulfst. 253, 11, MS. D.], L. Ecg. C. prm; Th. ii, 132 9

Linked entry: unriht-lyblác

mǽg-burh

(n.)
Grammar
mǽg-burh, gen. -barge; f.

Kindredfamilyrelativestribe

Entry preview:

Hé hit ne móste sellan of his mǽgburge he might not sell it (bócland) out of the family, L. Alf. pol. 41; Th. i. 88, 18. Wes mǽgburge mínre árfæst be kind to my kindred, Cd. 136; Th. 171, 8; Gen. 2825 : Exon. 88 a; Th. 331, 3; Vy. 62.

nunne

(n.)
Grammar
nunne, an ; f.

A nuna vestal

Entry preview:

Se ðe mid nunnan hǽme, gehálgodre legerstówe ne sý hé wyrðe, L. Edm. E. 3; Th. i. 246, 6. Ǽfre ne geweorðe, ðæt cristen man gewífige on gehálgodre ǽnigre nunnan, L. Eth. vi. 12; Th. 318, 17.

Linked entry: non

á-rǽdan

(v.)
Grammar
á-rǽdan, p. -réd and -rǽdde; pp. -rǽden and -rǽd(ed).
Entry preview:

Ne cymst þú on þínne éþel for þon ðín éþel (? wyrd) hit swá be þínum heáfde and fóre hafað árǽded vivus in patriam non reverteres, quum fata ita de tuo capite statuerunt, Nar. 29, 14. to read a riddle Ic árǽdde Antiochus rǽdels, Ap.

for-cuman

to seizeget hold ofto overcomeconquerto consumedestroyto reject

Entry preview:

Goth. fra-kwiman Ne mæg hit (fire) náne þára gesceafta eallunga [f]orcuman (cf. hit waldan ne mót ꝥ hit ǽnige eallunga fordó, Met. 20, 130), Bt. 33, 4; F. 130, 18.

ge-warenian

(v.)
Entry preview:

Ðurh þæt wyrð mǽst manna beswicen þe hý ne beóð swá wel gewarnode ǽr swá hý beðorfton. Lá! hwæt is se man on lífe búton ... hé ǽr gewarnod þe bet sý, þæt hé þonne ðurh deófol beswicen ne wyrðe, Wlfst, 101, 16-21. <b>I a.

leóran

Entry preview:

</b> of things, to pass away, come to nothing :-- Word mín nǽfre ne leóraþ verba mea non praeteribunt, Mt. R. 24, 35

weás

(adv.)
Grammar
weás, adv.

By chance, by accident, fortuitously

Entry preview:

Hit nis náuht ðæt mon cwiþ ðæt ǽnig ðing weás gebyrige; for ðam ǽlc þing cymþ of sumum ðingum, for ðý hit ne biþ weás gebyred; ac dǽr hit of náuhte ne cóme ðonne wǽre hit weás gebyred quaero an esse aliquid omnino, et quidnam esse casum arbitrere. ...

ofer-hírness

(n.)
Grammar
ofer-hírness, e; f.

Disobedience, disregard, neglect, contemptdisregard, disobedience

Entry preview:

Ne underfó nán man óðres mannes man bútan ðæs leáfe ðe hé ǽr fyligde. Gif hit hwá dó, béte míne oferhýrnesse, 10; Th. i. 164, 18. Gif hwá gemót forsitte þríwa, gilde ðæs cynges oferhýrnesse . . .

hleahtor

(n.)
Grammar
hleahtor, hlehter, es; m.

Laughter

Entry preview:

ne sceal sprecan ýdelu word ða ðe unnytte hleahtor up áhebben ne hé eác sceal lufigean micelne and ungemetlícne cancettende hleahtor, L. E. I. 21; Th. ii. 416, 35.

Linked entries: leahter hlehter

under-þeódan

(v.)
Grammar
under-þeódan, -þiédan, -þídan; p. de.

to subjectsubjugaterender subjectto subjectcause to endurerender liableto subjoinaddto support

Entry preview:

Ús is tó gelýfenne ðæt se Hǽlend þyder cóme, næs genéded, ne underþeóded, ac mid his wyllan, Blickl. Homl. 29, 15. Underþeód dedito, Hpt.

ge-wendan

(v.)
Entry preview:

on þæs folces unrǽd nec plurimorum acquiesces sententiae, Ll.

neáh

(adv.)
Grammar
neáh, adv. prep.
Entry preview:

(l a) figurative :-- wé sculon eft hwierfan neár Róma we must now return in our story to Rome, Ors. 2, 5 ; S. 86, 13. Þá áþas wǽren neár máne þonne sóðe, 4, 3; S. 162, 12.

síþ-fæt

(n.)
Grammar
síþ-fæt, es ;
Entry preview:

ðú ædre const síþfæt mínne. Ic sceal sárigferþ hweorfan . . . now thou shalt speedily know my course. Mournful must I wander . . . , Exon. Th. 184, 30 ; Gú. 1352.

Linked entry: fæt

DUGAN

(v.)
Grammar
DUGAN, part. dugende; ic, he deah, deag; ðú duge, pl. dugon; p. dohte, pl. dohton

To avail, to be of use, able, fit, strong, vigorous, good, virtuous, honest, bountiful, kind, liberalvalēre, prōdesse, frūgi ease, bŏnum esse, munĭfĭcum, vel libĕrālem se præbēre

Entry preview:

Ðet him náðor ne dohte ne innhere ne úthere so that neither the in-army nor the out-army was of use to them, Chr. 1006; Th. 257, 15, col. 1. Swá swá hí sceoldon, gif hí dohton as they ought, if they were honest, Bt, 18, 3; Fox 64, 37.

Linked entry: dugunde

stæpe

(n.)
Grammar
stæpe, stepe, es; pl. stæpas, stapas, stæpe; m.
Entry preview:

Nis án stæpe ðæt seó eá wille oferyrnan, Wulfst. 211, 14. Ne gang ðú, móna, ánne stæpe furðor, Jos. 10, 12. Swá hwá swá ðe genýt þúsend stapa, Mt.

ge-metgian

(v.)
Entry preview:

Beóð on twá healfa þǽre hǽtan twégen dǽlas gemetegode (the temperate zones), náðor ne tó háte ne tó cealde. . .

(adv.; int.)

Woeillwoealasvae,well-a-waywell-a-dayahvah

Entry preview:

ne mihton ásecgan, hú wá ðám sáwlum byð, Wulfst. 147, 17. Ðæt him nǽfre ǽr nǽre swá wá swá him ðá wæs, 235, 19. Ne weorðe ðé nǽfre tó ðæs wá, ðæt ðú ne wéne betran andergilde, Prov.

Linked entries: eów waa

wesan

(v.)
Grammar
wesan, p. wæs, pl. wǽron
Entry preview:

Ne him wese ǽnig fultum, Ps. Th. 108, 12. Wesan him dagas deorce and feáwe, 108, 8. Ðæt ðám gengum gád ne wǽre wiste ne wǽde, Cd.

swíþlíce

(adv.)
Entry preview:

Sý spǽc eówer 'Ys, Ys', ', '; ꝥ þysum swýðlícor (abundantius) ys, fram yfele hit ys, Scint. 135, 8