Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ymb-þanc

(n.)
Grammar
ymb-þanc, es; m. n. : -þanca, an; m.
Entry preview:

Hwæt sceolan ús, oþþe hwæt dóþ ús ðara worda ymb*-*þonc ? Tó morgenne wé beóþ gesémde of what use are considerations of the words, or what will they do for us? To-morrow we shall be at one on the matter, Blickl. Homl. 183, 12

fulwian

(v.)
Grammar
fulwian, p. ode, ade; pp. od, ad

To baptizebaptīzāre

Entry preview:

Hwæt fulwastu quid baptizas, Jn. Sk. Rush. 1, 25. Fulwande, fulwende baptizans, Lind. and Rush. 3, 23. Fulwad beón baptīzāri, Bd. 1, 27; S. 492, 28. Fulwod beón, 1, 27; S. 493, 2, note

Linked entries: fulgian fullian

ýþ-mearh

(n.)
Grammar
ýþ-mearh, gen. -meares; m.
Entry preview:

Se micla hwæl bisenceþ sǽlíþende, eorlas and ýðmearas, 363, 5; Wal. 49

earc

(n.)
Grammar
earc, e; f.
Entry preview:

Hwæt mæg seó earc tácnian?, Past. 169, 19-171, 2. Ðerh aerca cýðnisse per arcam testamenti, Mt. p. 8, 6. Ðá aerce, Rtl. 194, 15

lyþre

Grammar
lyþre, l. lýþre,
Entry preview:

Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men?, Angl. viii. 323, 31. Hwǽr syndon þá wiðersacan eówre lýðran mágas ( your vile kinsmen ) ?, Hml. S. 23, 296.

smedema

(n.)
Grammar
smedema, smeodema, smidema, smedma, an ; m.
Entry preview:

Genim hwǽtenes meluwes smedman, 134, 4. v. hwǽte-smedeme (read -a ; m.)

Linked entries: smeodoma smidema

róde-hengen

(n.)
Grammar
róde-hengen, róde-hengenn, e; f.
Entry preview:

A cross, crucifixion Hwæt hæfþ ðes man gefremod, ðæt hé ródehengene wyrðe sý, Homl. Th. i. 596, 2. Hét hine áhón on ródehengene, 594, 29. Ðá ðá hé on ródehengene mancynn álýsde, 58, 20. On ródehengene genæglod, 82, 25.

Linked entry: hengen

wérigness

(n.)
Grammar
wérigness, e; f.
Entry preview:

Hwæt elles is tó secanne wiþ wérignysse nymþe reste, 1, 27; S. 494, 17

druh

Grammar
druh, dust.
Entry preview:

cf. drúgoþ(a)) something dry Spreceð grimlíce se gást tó ðám duste: 'Hwæt! druhðu dreórega (drúguþu dreórega, Exon. Th. 368, 5) ... eorðan fúlnes eal forwisnad, lámes gelícnes' fiercely the spirit speaks to the dust of the body, 'Ah!

smeálíce

(adv.)
Entry preview:

Add Hé heom getǽhte swýðe smealíce (subtiliter) on gehwilcum stówum hwæt hí þǽr timbrian sceoldon, Gr. D. 148, 18.

un-eáþe

(adj.)
Grammar
un-eáþe, adj.
Entry preview:

add: — Hit bið swíðe uniéðe ǽgðer tó dónne, ge wið ðone tó cídanne ðe yfel déð, ge eác sibbe wið tó habbenne difficile erat, at, si male acta corriperent, habere pacem cum omnibus possent, Past. 355. 41. add: Swá þéh þe him lytles hwæt uniéðe sié, hú

Linked entry: un-ýþe

ǽr-ǽt

(n.)
Grammar
ǽr-ǽt, es; m.

Eating too soon

Entry preview:

Swá hwæt swá wé misdóð . . . on ǽrǽte and on oferdrince, xii. 514, 10. Leahtras . . . ðæt is ǽrǽtas and oferdruncennessa, Wlfst. 135, 2. Wið ǽrǽtas, 290, 32

Linked entry: ǽr

be-murnan

(v.)
Grammar
be-murnan, bi-murnan; p. -murnde; pp. -murned [be, murnan to mourn]

To bemoanbewailmournto care forlugerecuraresollicitum esse de re

Entry preview:

To bemoan, bewail, mourn, to care for; lugere, curare, sollicitum esse de re Hwæt bemurnest ðú why bemoanest thou? Exon. 10 b; Th. 11, 26; Cri. 176. Síþ ne bemurneþ he bewails not his lot 117 a; Th. 449, 31; Dóm. 79.

Linked entries: murnan bi-murnan

be-fyllan

(v.)
Grammar
be-fyllan, p. -fylde, -fealde; pp. -fylled; v. trans. [be, fyllan, fellan to fell]

to fellstrike downcædere, prosternereprojicereto deprive by fellingbereavecædendo orbare

Entry preview:

to fell, strike down; cædere, prosternere, projicere Hwæt befealdest ðú wærfæstne rinc why didst thou fell the upright man? Cd. 48; Th. 62, 6; Gen. 1010.

freó-man

(n.)
Grammar
freó-man, frí-man, frig-man, -mann, es; m.

A freemanfree-born manlībĕræ conditiōnis hŏmovir ingĕnuus

Entry preview:

Hwæt gifest ðú me freómanna to frófre what givest thou me for men's comfort? Cd. 99; Th. 131, 12; Gen. 2175

ac

Entry preview:

Hwæt gelamp ðé nú ðá? ac ðé on ðysse nihte sum untrymnys gelamp?, 80, 16. Add

endung

Entry preview:

Swá hwæt swá þé on eáge byreð æfter tíde cymð seó endung (fulfilment), Lch. iii. 154, 22. Neár worulde endunge, Past. 213, 6. On endungce in consummatione, Ps. L. 58, 14. On heora endunge þonne hié endiaþ, Bt. 16, 3; F. 56, 26.

fricca

Entry preview:

Gif se sácerd bið ungerád ðæs láreówdómes . . . hwæt mæg hé bodigean má ðonne se dumba fryccea praeconis officium suscipit quisquis ad sacerdotium accedit . . . sacerdos si praedicationis est nescius, quam clamoris vocem daturas est praeco mutus ?

geflit-georn

Entry preview:

Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men and geflitgeorne, Angl. viii. 323, 31. Add

Linked entry: flít-georn

hrisian

(v.)
Entry preview:

Ðonne þú sealt habban wylle, þonne geþeóddum þínum þrím fingrum hryse þíne hand swylce þú hwæt seltan wylle, Tech. ii. 124, 4. intrans. Syrcan hrysedon, B. 226. Gúðsearo gullon, gáras hrysedon, An. 127