fulwian
To baptize ⬩ baptīzāre
Entry preview:
Hwæt fulwastu quid baptizas, Jn. Sk. Rush. 1, 25. Fulwande, fulwende baptizans, Lind. and Rush. 3, 23. Fulwad beón baptīzāri, Bd. 1, 27; S. 492, 28. Fulwod beón, 1, 27; S. 493, 2, note
ýþ-mearh
Entry preview:
Se micla hwæl bisenceþ sǽlíþende, eorlas and ýðmearas, 363, 5; Wal. 49
ge-wurþan
to be ⬩ become ⬩ fiĕri ⬩ To happen ⬩ come to pass ⬩ come together ⬩ agree ⬩ evĕnīre ⬩ convĕnīre
Entry preview:
Ic ðé háte ðæt ðú hí gehele and gehealde óþ-ðæt ic wite hwæt God wylle, hwæt be me gewurþe quam te silentio tĕgĕre vŏlo, donec sciam quid de me fiĕri velit Deus, Bd. 5, 19; S. 640, 38.
untrymness
Weakness ⬩ sickness ⬩ illness ⬩ infirmity
Entry preview:
Weakness, sickness, illness, infirmity Hwaet is sáwla hǽlo, búte rihtwísnes? oððe hwæt is hiora untrymnes búte unþeáwas? quid vero aliud animorum salus videtur esse, quam probitas? quid aegritudo, quam vitia? Bt. 39, 9; Fox 226, 18.
ymb-þanc
Entry preview:
Hwæt sceolan ús, oþþe hwæt dóþ ús ðara worda ymb*-*þonc ? Tó morgenne wé beóþ gesémde of what use are considerations of the words, or what will they do for us? To-morrow we shall be at one on the matter, Blickl. Homl. 183, 12
earc
Entry preview:
Hwæt mæg seó earc tácnian?, Past. 169, 19-171, 2. Ðerh aerca cýðnisse per arcam testamenti, Mt. p. 8, 6. Ðá aerce, Rtl. 194, 15
lyþre
Entry preview:
Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men?, Angl. viii. 323, 31. Hwǽr syndon þá wiðersacan eówre lýðran mágas ( your vile kinsmen ) ?, Hml. S. 23, 296.
smedema
Entry preview:
Genim hwǽtenes meluwes smedman, 134, 4. v. hwǽte-smedeme (read -a ; m.)
róde-hengen
Entry preview:
A cross, crucifixion Hwæt hæfþ ðes man gefremod, ðæt hé ródehengene wyrðe sý, Homl. Th. i. 596, 2. Hét hine áhón on ródehengene, 594, 29. Ðá ðá hé on ródehengene mancynn álýsde, 58, 20. On ródehengene genæglod, 82, 25.
Linked entry: hengen
wérigness
Entry preview:
Hwæt elles is tó secanne wiþ wérignysse nymþe reste, 1, 27; S. 494, 17
druh
Entry preview:
cf. drúgoþ(a)) something dry Spreceð grimlíce se gást tó ðám duste: 'Hwæt! druhðu dreórega (drúguþu dreórega, Exon. Th. 368, 5) ... eorðan fúlnes eal forwisnad, lámes gelícnes' fiercely the spirit speaks to the dust of the body, 'Ah!
smeálíce
Entry preview:
Add Hé heom getǽhte swýðe smealíce (subtiliter) on gehwilcum stówum hwæt hí þǽr timbrian sceoldon, Gr. D. 148, 18.
un-eáþe
Entry preview:
add: — Hit bið swíðe uniéðe ǽgðer tó dónne, ge wið ðone tó cídanne ðe yfel déð, ge eác sibbe wið tó habbenne difficile erat, at, si male acta corriperent, habere pacem cum omnibus possent, Past. 355. 41. add: Swá þéh þe him lytles hwæt uniéðe sié, hú
beorhtm
Tumult ⬩ tumultus
Entry preview:
Tumult; tumultus Hwǽr ahangen wæs heriges beorhtme ródera waldend where the Lord of glory was hung up by the tumult of the host Elen. Kmbl. 410; El. 205
grytta
Entry preview:
Dele last passage, for which see hwǽte-gryttan, and add Hic furfur þás grytta, Ælfc. Gr. Z. 48, 17. Berene gryta (gritta, v. l. ), Lch. i. 354, 2
be-murnan
To bemoan ⬩ bewail ⬩ mourn ⬩ to care for ⬩ lugere ⬩ curare ⬩ sollicitum esse de re
Entry preview:
To bemoan, bewail, mourn, to care for; lugere, curare, sollicitum esse de re Hwæt bemurnest ðú why bemoanest thou? Exon. 10 b; Th. 11, 26; Cri. 176. Síþ ne bemurneþ he bewails not his lot 117 a; Th. 449, 31; Dóm. 79.
be-fyllan
to fell ⬩ strike down ⬩ cædere, ⬩ prosternere ⬩ projicere ⬩ to deprive by felling ⬩ bereave ⬩ cædendo orbare
Entry preview:
to fell, strike down; cædere, prosternere, projicere Hwæt befealdest ðú wærfæstne rinc why didst thou fell the upright man? Cd. 48; Th. 62, 6; Gen. 1010.
freó-man
A freeman ⬩ free-born man ⬩ lībĕræ conditiōnis hŏmo ⬩ vir ingĕnuus
Entry preview:
Hwæt gifest ðú me freómanna to frófre what givest thou me for men's comfort? Cd. 99; Th. 131, 12; Gen. 2175
Linked entries: freóls-man frig-man frí-man
rúnian
Entry preview:
Ðeáh ðé mon hwylces hlihge, and ðú ðé unscyldigne wite, ne réhst ðú hwæt hý rǽdon oððe rúnion, Prov. Kmbl. 12. Ða rúniendan musitantes, Wrt. Voc. ii. 54. 72. Rúnigendum stefnum, Guthl. 5; Gdwin, 36, 1. note
ac
Entry preview:
Hwæt gelamp ðé nú ðá? ac ðé on ðysse nihte sum untrymnys gelamp?, 80, 16. Add