untrymness
Weakness ⬩ sickness ⬩ illness ⬩ infirmity
Entry preview:
Weakness, sickness, illness, infirmity Hwaet is sáwla hǽlo, búte rihtwísnes? oððe hwæt is hiora untrymnes búte unþeáwas? quid vero aliud animorum salus videtur esse, quam probitas? quid aegritudo, quam vitia? Bt. 39, 9; Fox 226, 18.
ymb-þanc
Entry preview:
Hwæt sceolan ús, oþþe hwæt dóþ ús ðara worda ymb*-*þonc ? Tó morgenne wé beóþ gesémde of what use are considerations of the words, or what will they do for us? To-morrow we shall be at one on the matter, Blickl. Homl. 183, 12
fulwian
To baptize ⬩ baptīzāre
Entry preview:
Hwæt fulwastu quid baptizas, Jn. Sk. Rush. 1, 25. Fulwande, fulwende baptizans, Lind. and Rush. 3, 23. Fulwad beón baptīzāri, Bd. 1, 27; S. 492, 28. Fulwod beón, 1, 27; S. 493, 2, note
earc
Entry preview:
Hwæt mæg seó earc tácnian?, Past. 169, 19-171, 2. Ðerh aerca cýðnisse per arcam testamenti, Mt. p. 8, 6. Ðá aerce, Rtl. 194, 15
lyþre
Entry preview:
Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men?, Angl. viii. 323, 31. Hwǽr syndon þá wiðersacan eówre lýðran mágas ( your vile kinsmen ) ?, Hml. S. 23, 296.
smedema
Entry preview:
Genim hwǽtenes meluwes smedman, 134, 4. v. hwǽte-smedeme (read -a ; m.)
ýþ-mearh
Entry preview:
Se micla hwæl bisenceþ sǽlíþende, eorlas and ýðmearas, 363, 5; Wal. 49
be-murnan
To bemoan ⬩ bewail ⬩ mourn ⬩ to care for ⬩ lugere ⬩ curare ⬩ sollicitum esse de re
Entry preview:
To bemoan, bewail, mourn, to care for; lugere, curare, sollicitum esse de re Hwæt bemurnest ðú why bemoanest thou? Exon. 10 b; Th. 11, 26; Cri. 176. Síþ ne bemurneþ he bewails not his lot 117 a; Th. 449, 31; Dóm. 79.
be-fyllan
to fell ⬩ strike down ⬩ cædere, ⬩ prosternere ⬩ projicere ⬩ to deprive by felling ⬩ bereave ⬩ cædendo orbare
Entry preview:
to fell, strike down; cædere, prosternere, projicere Hwæt befealdest ðú wærfæstne rinc why didst thou fell the upright man? Cd. 48; Th. 62, 6; Gen. 1010.
freó-man
A freeman ⬩ free-born man ⬩ lībĕræ conditiōnis hŏmo ⬩ vir ingĕnuus
Entry preview:
Hwæt gifest ðú me freómanna to frófre what givest thou me for men's comfort? Cd. 99; Th. 131, 12; Gen. 2175
Linked entries: freóls-man frig-man frí-man
ac
Entry preview:
Hwæt gelamp ðé nú ðá? ac ðé on ðysse nihte sum untrymnys gelamp?, 80, 16. Add
endung
Entry preview:
Swá hwæt swá þé on eáge byreð æfter tíde cymð seó endung (fulfilment), Lch. iii. 154, 22. Neár worulde endunge, Past. 213, 6. On endungce in consummatione, Ps. L. 58, 14. On heora endunge þonne hié endiaþ, Bt. 16, 3; F. 56, 26.
fricca
Entry preview:
Gif se sácerd bið ungerád ðæs láreówdómes . . . hwæt mæg hé bodigean má ðonne se dumba fryccea praeconis officium suscipit quisquis ad sacerdotium accedit . . . sacerdos si praedicationis est nescius, quam clamoris vocem daturas est praeco mutus ?
geflit-georn
Entry preview:
Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men and geflitgeorne, Angl. viii. 323, 31. Add
Linked entry: flít-georn
hrisian
Entry preview:
Ðonne þú sealt habban wylle, þonne geþeóddum þínum þrím fingrum hryse þíne hand swylce þú hwæt seltan wylle, Tech. ii. 124, 4. intrans. Syrcan hrysedon, B. 226. Gúðsearo gullon, gáras hrysedon, An. 127
méd
Entry preview:
Swá hwæt swá hé begit his swinces tó médes, 36, 43. v. mǽþ-, weorold-méd. Add
sadian
to satisfy, satiate ⬩ to become satisfied,
Entry preview:
Similar entries v. ge-sadian. to become satisfied, to get satiated or tired Mé þincþ ðæt ðú sadige hwæt hwegnunges and ðé þincen tó ǽlenge ðás langan spell methinks thou art getting somewhat wearied and these long discourses seem to thee too protracted
Linked entry: ge-sadian
róde-hengen
Entry preview:
A cross, crucifixion Hwæt hæfþ ðes man gefremod, ðæt hé ródehengene wyrðe sý, Homl. Th. i. 596, 2. Hét hine áhón on ródehengene, 594, 29. Ðá ðá hé on ródehengene mancynn álýsde, 58, 20. On ródehengene genæglod, 82, 25.
Linked entry: hengen
wérigness
Entry preview:
Hwæt elles is tó secanne wiþ wérignysse nymþe reste, 1, 27; S. 494, 17
druh
Entry preview:
cf. drúgoþ(a)) something dry Spreceð grimlíce se gást tó ðám duste: 'Hwæt! druhðu dreórega (drúguþu dreórega, Exon. Th. 368, 5) ... eorðan fúlnes eal forwisnad, lámes gelícnes' fiercely the spirit speaks to the dust of the body, 'Ah!