mis-lícian
Entry preview:
Ðý lǽs hé mislícige ðǽm ðe hé ǽr hine selfne sealde ut ei placeat, cut se probavit, Past. 131, 3.
mis-spówan
to succeed badly
Entry preview:
to succeed badly Hé sǽde ðæt hit ðæm cyninge læsse edwit wǽre, gif ðæm folce búton him misspeówe if it went ill with the people when he was not with them, Ors. 2, 5; Swt. 82, 34
á-slacian
to slacken ⬩ become slack ⬩ to make slack
Entry preview:
Ðý lǽs se anwald áslacige (-slacie, v. l.) ðæs recendómes ne solvantur jura regiminis. Past. 118, 4. Ðý lǽs hira lufu áslacige ne eorum dilectio torpeat, 143, 9. Þæt hí ðurh orsorhnesse ne ásleacion. Hml. Th. i. 610, 16.
Linked entry: á-slæcian
wénan
Entry preview:
Add Hé ús benimeð þára nigon dǽla þonne wé lǽst wénað, Ll. Th. i. 196, 7. (la) :-- Beó á getreówra ðonne ðe mon tó wéne, Prov. K. 76. (30) add :-- Hé him wénde from Antigones hámfærelte micelra untreówða, Ors. 3, II; S. 146, 20.
hæpse
Entry preview:
Ne sceolde hé nán ðing forgýman ðe ǽfre tó note mehte ; ne forda músfellan, ne, ꝥ git lǽsse is, to hæpsan pinn, Angl. ix. 265, 9, Hæpsan, loca eluslilla (arcarum reserantur), An. Ox. 4003. Add
ge-scræpe
Convenient, meet, fit for, accommodated ⬩ aptus
Entry preview:
Convenient, meet, fit for, accommodated; aptus Breoton is gescræpe on læswe sceápa and neáta Brittannia est apta alendis pecoribus ac jumentis, Bd. 1, 1; S. 473, 13, 22. Giscroepo aptas, Rtl. 117, 14: Bd. 5, 6; S. 618, 41
Linked entries: ge-screope ge-screpelíce ge-scroepe ge-scropenys
lár-leást
Entry preview:
Wé sceolon bodigan ðám lǽwedum ðý læs ðe hý for lárlýste losian sceoldan we must preach to the laymen, lest for lack of instruction they should perish, L. Ælfc. C. 23; Th. ii. 352, 1: Wulfst. 79, 19
wuldor-beáh
A crown
Entry preview:
Án læs feówertig wuldorbeága, Shrn. 62, 7. Hí wuldorbeagum beóð gewelgode scínendum laureis ditantur fulgidis. Hymn. Surt. 133, 1
efen-gemæcca
Entry preview:
Substitute: An equal, a fellow, consort Þe lǽs gif hyra (suna) hwylc wǽre hyre oferstealla ꝥ sé ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 14.
hneáw
Stingy, ⬩ near, ⬩ niggardly
Entry preview:
Stingy, near, niggardly Ðý læs se hneáwa and se gítsigenda fægnige ðæs ðætte menn wénen ðæt hé síe gehealdsum on ðæm ðe hé healdan scyle oððe dǽlan ne aut cor tenacia occupet, et parcum se videri in dispensationibus exultet, Past. 20; Swt. 149, 17.
á-þeódan
Entry preview:
Þe lǽs ús þisse worlde lufu áþeóde from þǽre lufu þæs écan lífes, Bl. H. 57, 23. Áðiéde, Past. 351, 21. Hié beóð from ðǽre lufe áðiéd hiera niéhstena, 349, 6. Ne myhte hyra náðer fram óðrum beón áðýded. Shrn. 99, 8.
Linked entry: á-þiédan
ǽ-swícian
Entry preview:
Ðe lǽs wé hí ǽswicion, 512, 2
be-swincan
to labour at
Entry preview:
Nim þín gold, þe lǽs þe hit þé losige ꝥ þú lange beswunce, 12, 219. to labour at, perform with labour Beswanc desudat, An. Ox. 8, 257.
ge-sígan
Entry preview:
Add: to sink or fall back Gesáh relabitur, Germ. 401, 12. of the depression of a surface, to sink Þý lǽs þider in yfel pohha gesige, Lch. ii. 208, 18. of the movement of a fluid, to run into or out of Gyf wæter on eáran swýþe gesigen (-siged, v.l.
ge-tǽse
Entry preview:
Ðý lǽs hí gedwelle sió gehýdnes and þá getǽsu ðe hié on ðám wege habbað . . .
hefigian
to weary
Entry preview:
To mate heavy or dull, to weary: Þý lǽs ic lengc þone þane hefige þára leornendra mid gesegenum þára fremdra tǽlnysse ne sensus legentium prolixae sententiae molesta defensio obnubilet, Guth. Gr. 102, 31
for-wrecan
To drive out ⬩ banish ⬩ expel ⬩ expellĕre ⬩ propellĕre ⬩ fŭgāre
Entry preview:
To drive out, banish, expel; expellĕre, propellĕre, fŭgāre Ðý-læs hit ýþa þrym forwrecan meahte lest the force of the waves might drive it out, Beo. Th. 3843; B. 1919. He hine feor forwræc he banished him far, 219; B. 109.
ná
Entry preview:
</b> add :-- Hé hiene geniédde ꝥ hé sealde Rómánum þreó hund gísla; and hé þéh siþþan ná þý lǽs ne hergeade on Rómáne ad deditionem coactus, trecentos obsides dedit. Enim cum inprobos non cohiberet excursus Ors. 5, 7 ; S. 228, 31. Add
pohha
Entry preview:
Ðý læs ðider in yfel pohha ( sinus ) gesíge, Lchdm. ii. 208, 18. Sift ðonne, dó on pohhan ( bag ), lege under weofod, 138, 27. Dó on ǽnne pohchan, iii. 48, 5. 'Se ðe médsceattas gaderaþ, hé legeþ hié on þyrelne pohchan ( sacculum ).'
mǽran
To make known ⬩ celebrate ⬩ declare ⬩ proclaim
Entry preview:
Hit nǽnig mon út cýðan ne móste, ðý læs ða elreordigan kyningas on ðæt fǽgon, ðæt ic swá lytle hwíle lifgean móste. Ne hit ǽnig mon ðære ferde ðon má út máran móste, ðý læs hié for ðon ormóde wǽron, Nar. 32, 22
Linked entry: máran