CÁF
Entry preview:
Sume earniaþ ðæt hie síen ðý cáfran some merit that they may be the more nimble, Bt. 34, 7; Fox 144, 8
hete-líce
Fiercely ⬩ violently ⬩ vehemently
Entry preview:
Ús Godes yrre hetelíce on sitt, God's anger presses on us fiercely. Swt. A. S. Rdr. 108, 109. Hit sáh hetelíce swíðe it sank with great violence, Homl. Th. ii. 508, 34. Hé hine hetelíce þídde he stabbed him violently, Jud. 3, 21: Homl.
pluccian
Entry preview:
Ða ðe ðæra treówa bógas heówon ... sind ða láreówas on Godes cyrcan, ðe plucciaþ ða cwydas ðæra apostola, Homl. Th. i. 212, 35. His leorning-cnihtas ða eár pluccedon ( uellebant ), Lk. Skt. 6, 1.
Linked entry: plyccan
stíþ-mód
Entry preview:
Him ( the people of Sodom) tó sende stíðmód cyning (God ) áras síne, Cd. Th. 146, 16 ; Gen. 2423. Se þeóden wæs strang and stíðmód, 279, 34 ; Sat. 248. Cyning stíðmód sý wið yfele, L. I. P. 3 ; Th. ii. 306, 26.
sweng
Entry preview:
Bord oft onféng ýða swengas oft the vessel's side received the billows' blows, Elen. Kmbl. 478; El. 239
Linked entry: swinge
un-weorþian
to dishonour ⬩ disgrace ⬩ to become dishonoured
Entry preview:
Ða swelcan monn sceal unweorðian mid ǽlcre unweorðnesse sine dedignatione dedignandi sunt, Past. 37; Swt. 265, 18. Forsewen and geunwurþod, Homl. Th. i. 24, 4. to become dishonoured Unwurðiaþ vilescunt, Hpt. Gl. 462, 53. Unwurðie vilescat, 420, 13
ymb-sirwan
Entry preview:
For ðæm sint tó manianne ða ðe lange ymbsieriaþ ðæt hí ongieten hú micel wíte hí sculun habban beforan ðǽm óðrum hoc ergo praecipitatione lapsis per consilium pereuntes differunt, quod, cum hi a statu justitiae peccando concidunt, plerumque simul et in
fearr
Entry preview:
Hwæþer gé sién strengran ðonne leó oððe fearr, Bt. 32, 1; F. 114, 26. Sum módig fearr wearð ángencga . . . Garganus ðone fearr gehwǽr sóhte . . . heora nán ne dorste ðám fearre geneálǽcan, Hml. Th. i. 502, 11-22. Flésc ferra carnes taurorum, Ps.
ge-hende
Entry preview:
Seraphim sind Godes neáwiste gehendost, 346, 24. Se móna yrnð ealra tungla niðemest and ðǽre eorðan gehendost, Lch. iii. 248, 10. temporal Deáðe gehende in articulo mortis Dóm. L. 59. Manna gehwylc ǽfre him gehende endedæges wéne, Ll.
ge-lǽred
Entry preview:
Gl. 534. learned, erudite Uncúð hú longe swǽ gelǽrede biscepas sién, Past. 9, 4. Þæs hálgan weres and þæs gelǽredestan Bonefatius uiri; sanctissimi ac doctissimi Bonifatii, Bd. 5, 19; S. 660, 8.
ge-feá
Entry preview:
Ðám unblíðum sint tó cýðanne ðá gefeán (laeta) ðe him gehátene sindon, Past. 187, 16. Þéh þe hé úte wǽre belocen fram neorcxnawanges gefeán (gaudiis), hé gemunde þá ylcan gefeán, for þon þe hé ǽr heora breác, Gr. D. 261, 3-6.
heorcnian
Entry preview:
Add: absolute Þá hét se bisceop ꝥ hé heorcnode geornlícor; hé siód þá and hlyste . . . and ne mihte nán þing þǽre myrþe gehýran, Hml. S. 31, 1391. Suwian and heorcnian (audire) leorniccnihtum gedafenað, R. Ben I. 26, 10.
heard-lic
bold ⬩ warlike ⬩ resolute ⬩ stern ⬩ dire ⬩ grievous ⬩ harsh ⬩ severe ⬩ pitiless
Entry preview:
Þé sind heardlicu, wundrum wælgrim wítu geteohhad, Jul. 263. harsh, severe, pitiless. Similar entries Cf. heard; VI. Þæt bið þearlic gemót, heardlic heremægen, Dóm. 37
ord-fruma
Entry preview:
Add Ic gecýðe be ǽlcum þǽra spella æt hwilcum ordfruman ic hý geáxode quibus haec auctoribus mihi comperta sint manifesto, Gr. D. 9, 6, 2. Add Þæt æðele cyn, engla ordfruman, þæt þe eft forwearð, Sat. 21
súþ-fór
Entry preview:
Flosi fór suór um sjá ok hóf þá upp göngu sína ok gekk suðr ok ljetti ekki fyrr enn hann kom til Rómaborgar, Njala. c. 158.]
tál
Entry preview:
Add On his bebodum forðstæppende bútan tále ( sine querela ), Hml. Th. i. 352, 3: ii. 56, 34. Gif hwá rǽde, ic bidde ꝥ hé þás áwændednesse ne tǽle, ac ꝥ hé hele swá hwæt swá þáron sý tó tále, Ap. Th. 28, 19: Ælfc. T. Grn. 21, 41
word
Entry preview:
Hié bǽdon þæt hié ðæs gefeohtes geswicen, þæt hié mósten þá deádan bebyrgean . . . þæt is mid Crécum þeáw þæt mid ðǽm worde bið gecýþed hwæðer healf hæfð sige, 3, I; S. 100, 8.
hálga
A saint ⬩ a saint
Entry preview:
Godes hálgan sind englas and men God's saints are angels and men, i. 538, 23 : 574, 22 : ii. 112, 31. Hálgena líchaman árison the bodies of saints arose, 258, 5.
ge-swétan
To make sweet ⬩ sweeten ⬩ season ⬩ condīre ⬩ indulcāre ⬩ indulcōrāre
Entry preview:
To make sweet, sweeten, season; condīre, indulcāre, indulcōrāre Ic geswéte synna lustas I sweeten the delights of sins, Exon. 71 a; Th. 264, 24; Jul. 369.
Linked entry: swétan
hláford-scipe
Lordship, ⬩ rule; ⬩ dominatio
Entry preview:
Dominationes sind hláfordscypas gecwedene, Homl. Th. i. 342, 32