for-þryccan
Entry preview:
Th. ii. 400, 22. to close up an opening Þá tóslitenan wunda heó forþrycceþ, Lch. i. 356, 15. Múð his forðrycca (-ðrycga, L., dyttan, W. S. opprimere ), Lk. R. 11, 53
hrútan
Entry preview:
Reát dester(t)uit, somniavit, Wrt. Voc. ii. 139, 17. Ðá hé þæne cyrcward gehýrde ofer eall hrútan, Vis. Lfc. 31. Hrútende stertens, Wrt. Voc. ii. 121, 30
Icenhilde strǽt
Entry preview:
Úp on Icenhilde weg, 107, 21: 153, 33 : 332, 10, 17. Tó Iccenhilde wege, v. 153, 16. On Icenilde weg, vi. 102, 28. Ycenylde, iii. 97, 27. Ichenilde, v. 297, 17. On Icenhylte; andlang Icenhylte, C. D.
on-settan
Entry preview:
L. 9, 18. to oppress, impede Gemêtton wê ûs æ̂ghwanon gelîcne storm foran onsettende inuenimus nos undique-uersum pari tempestate praeclusos, Bd. 5, 1 ; Sch. 552, 10. Cf. â-settan, of-settan
rǽsan
Entry preview:
Add Upp rǽsað þeóda and wiðerrǽde weorðað surget gens contra gentem, Wlfst. 91, 21
reócan
Entry preview:
Genim níwe horses tord, lege on háte gléda, lǽt reócan swíþe betweoh þá þeóh úp under þæt hrægl, Lch. ii. 330, 27. Reócende halans (odorato thure fragrantior halans, Ald. 271, 15), An. Ox. 26, 66.
sǽl
Entry preview:
Seó æftre bóc ús sægð ꝥ hí on sumne sǽl fuhton, Hml. S. 25, 459. Add Hé cwæð: 'On sǽlum, lá bróðra, on sǽlum! gé wel habbað gewunnen, blinnað nú sume hwíle ait: "Gaudete, fratres, multum laborastis, jam quiescite"' Gr. D. 202, 5
tó-dǽlan
Entry preview:
Þurh, fíftan fótes tódál (and) seofeþan tódǽlede per pentimemerem et eptimemerem diremptas, 205. v. fiþer-, un-tódǽled
rust
Rust
Entry preview:
Hé wolde from ús ádón ðone rust úrra unþeáwa, Past. 37; Swt. 269, 11-15. Ǽrest ic wille beón gefremed in litlum weorce, ðæt ic mǽge sum rust (sinnrust (?)) on weg ádrifan of mínre tungan, Shrn. 35, 20. Similar entries v. syn-rust
á-wunian
Entry preview:
Þá bróhton bán úte áwunedon (permanerent), 3, 11;Sch. 237, 1. Þæt hí on þám geleáfan áwunedan (persistere curarent), 2, 17;Sch. 181, 14. Wé geáxiaþ nǽnig gód áwunigende, Bl. H. 109, 2. Add
be-cnyttan
to tie up in a bundle ⬩ to tie round ⬩ surround with a bond ⬩ to tie ⬩ attach with a string, ⬩ to tie a rope,
Entry preview:
Add: with acc. of what is tied, to tie up in a bundle Ðæt hé Godes gifa ná ne becnytte on ðǽm sceáte his slǽwðe, Past. 59, 15. to tie round, surround with a bond Hí becnytton his swuran mid rápe, Hml.
be-dydrian
to delude ⬩ to conceal from (wið)
Entry preview:
God sylf forbeád ꝥ wé swefnum ne folgion, þe lǽs ðe se deófol ús bedydrian (bedrian, Glostr.
Linked entry: bedrian
FEALO
FALLOW, pale yellow or red coloured as withered grass or leaves, dusky, bay? ⬩ flāvus, gilvus, fuscus
Entry preview:
Cing út gewát on fealone [fealene, col. 1] flód the king departed on the dusky flood, Chr. 937; Th. 204, 16, col. 2; Æðelst. 36: Beo. Th. 3904 ; B. 1950.
for-niman
To take away ⬩ deform ⬩ plunder ⬩ destroy ⬩ ransack ⬩ waste ⬩ consume ⬩ devour ⬩ rapĕre ⬩ perdĕre ⬩ extermĭnāre ⬩ vastāre ⬩ consūmĕre ⬩ devŏrāre
Entry preview:
Wylt ðú we secgaþ ðæt fýr cume of heofone, and fornime hig vis dīcĭmus ut ignis descendat de cælo, et consūmat illos? Lk. Bos. 9, 54.
Linked entry: for-nyman
méd-sceatt
payment in reward of service done ⬩ a reward ⬩ wages ⬩ fee ⬩ payment for service or favour expected ⬩ a gift ⬩ present ⬩ a bribe
Entry preview:
sacculo pertuso videtur, quando petunia mittitur, 45, 4; Swt. 343, 16-21. payment for service or favour expected (generally in a bad sense), a gift, present, a bribe Sí se áwirged ðe unscildigne man belǽwe wið médscette maledictus, qui accepit munera, ut
scip-here
Entry preview:
Ðý sumera fór Ælfréd cyning út on sǽ mid sciphere and gefeaht wið .vii. sciphlæstas, 875; Erl. 78, 6. Persa cyning sende Conon mid scipehere (scip-, MS. C.), Ors. 3, 1; Swt. 96, 25.
tál
evil-speaking, calumny, slander, vituperation, detraction ⬩ evil-speaking in reference to the Deity, blasphemy ⬩ scorn, mock, derision, reproach ⬩ blame, censure, reproof
Entry preview:
Ðás word ðe Sennacherib ásende tó hospe and tó tále ðé and ðínum folce ( verba Sennacherib, qui misit ut exprobraret nobis Deum viventem, 2 Kings 19, 16), Homl. Th. i. 568, 19. Tále ganniturae, cachinnatione, Hpt. Gl. 441, 2.
Linked entry: tǽl
and-efn
Entry preview:
capacity, nature For ðǽre ungelícnesse ðára hiéremonna sculun beón ungelíc ðá word ðæs láreówes, ðæt hé hiene selfne geðeóde tó eallum his hiéremonnum, tó ǽghwelcum be his andefne (-efene, v. l.) pro qualitate audientium formari debet sermo doctorum, ut
birnan
To burn ⬩ ardent ⬩ vehement
Entry preview:
For þæs fýres bryne eall se feld born, Nar. 23, 27, Ðet ne byrnan ut non ardeant (vestimenta ), Kent. Gl. 164.
ge-néþan
Entry preview:
Ꝥ sé ne durre (genéðe, v. l.) beón wísdomes láréow ut praeesse non audeat, Gr. D. 12, 26. with prep. Mé forgif ꝥ ic nǽfre unmedeme ne untrum tó þínum líchoman and tó þínum blóde ne genéþe ( presume to take the Sacrament ), Angl. xii. 507, 6