ge-dyngan
Entry preview:
Substitute Seó eá þæt land middeweard oferfleów mid fótes þicce flóde, and hit þonne mid Sim gedynged wearð fluvius per plana diffusus augmentis ubertatis inpendebalur, Ors. l, 3 ; S. 32, 7. Gedyngde æceras ceratos agros, Wrt. Voc. ii. 130, 22
geweald-leþer
Entry preview:
Hé welt þám gewealdleþerum ealle gesceaftu rerum regens flectit habenas, Bt. 39, 13; F. 234, 22. Geweltleþrum, Met. 29, 77. Þá gewealdleþeru onlǽtan þára brídla frena, remittere, 11, 75. Add
on-drǽdendlic
Entry preview:
A. 145, 41. fearful, in terror Wearð eorþbeofung . . . Hié þeah swá ondrǽdendlice (andrǽdende, v. l.) gebidon terra tremuit. Diu adtoniti utrimque populi haesitavere, Ors. 4, 2 ; S. 160, 30
stær-blind
Entry preview:
Arrianus wearð slagen mid sæmnedlicre blindnesse, swá ꝥ hé eallunga stærblind wæs gelǽded mid fræmdum handum Arrianus subita caecitate percussus est, atque alienis manibus ad suum habitaculum reductus, Gr. D. 235, 3.
winter
Entry preview:
. ¶ weak forms :-- Tó ðám middan wintran, Chr. 1006; P. 136, 24. Ǽr mydda-wintran, Lk. l, 26 rbc. Ær myddan wintran. Jn. l, 15 rbc. Add
Fríg
Entry preview:
The name occurs only in connexion with the sixth day of the week, the dies Ueneris, which is called Fríge dæg
á-wlacian
To grow lukewarm
Entry preview:
Þe lǽs þe þǽre hálgan ǽfestnesse welm áwlacige and mid ealle ácólige, Lch. iii. 442, 20
leód
A man ⬩ poet ⬩ a prince ⬩ men ⬩ people ⬩ country
Entry preview:
Wé synt gumcynnes Geáta leóde by race are we men of the Gauts, 526; B. 260.
á-styrian
to move a thing from its place ⬩ to cause a living creature to move itself:-- ⬩ to stir up, ⬩ to cause motion in something ⬩ to cause emotion in a person ⬩ to cause strife ⬩ passion ⬩ To stir ⬩ move one's self
Entry preview:
Heródes wearð micclum ástyred, Hml. Th. i. 78, 9. Wæs þis land swíðe ástirad, Chr. 1007; P. 222, 27. Wearð se cásere for þǽre wógunge ástyrod, Hml. S. 7, 301. Wearð þ folc ástyrod on swíðlicum hreame they cried out excitedly, 31, 281.
Linked entry: á-styrung
ebbian
To ebb ⬩ recēdĕre, refluĕre
Entry preview:
To ebb; recēdĕre, refluĕre Will-flód ongan lytligan eft, lago ebbade sweart under swegle the well-flood began again to lessen, the water ebbed dark under the firmament, Cd. 71; Th. 85, 12; Gen. 1413
fadian
To set in order, dispose, direct, guide ⬩ ordĭnāre, dispōnĕre, dirĭgĕre
Entry preview:
To set in order, dispose, direct, guide; ordĭnāre, dispōnĕre, dirĭgĕre Word and weorc freónda gehwylc fadige mid rihte let every friend guide his works and words aright, L. C. E. 19; Th. i. 372, 1
sealt-wille
Entry preview:
A salt spring or well; hence Saltwell In saltwyllan ; of saltwyllan, Cod. Dip. Kmbl. iv. 70, 24. Ða saltwælla ł of sæltwælla a saliua (translator seems to have read salina), Mt. Kmbl. P.1. 5
þeów-cnapa
Entry preview:
A servant-lad His ðeówcnapena án wearð þearle áwéd; ðá sette Martinus his handa him onuppon, and se feónd fleáh forht for ðam hálgan, and se ðeówa siððan gesundful leofode, Homl. Th. ii. 510, 27
word-hleóþor
The sound of speaking ⬩ voice
Entry preview:
Wearð gehýred heofoncyninges stefn, word-hleóðres swég mǽres þeódnes, 186; An. 93
burhrest
Entry preview:
Cf. búr(I) Ðonne þú burhreste haban wille, þonne wege þú þíne fýst swilce þú wyrta cnocian wille, and lege þínne scytefinger tó þínum welerum. Tech. ii. 125, 23
wealg
Nauseous
Entry preview:
Halliwell gives wallow = flat, insipid; wallowish = nauseous) Se wearma welð on gódum cræftum, ðý læs hé sié wealg for wlæcnesse, and for ðæm weorðe út áspiwen ( ne evomatur tepidus ) Past. 58; Swt. 447, 18
hryre
Fall ⬩ downfall ⬩ ruin ⬩ destruction ⬩ perdition ⬩ decay ⬩ decline ⬩ death
Entry preview:
Gif wé æfter ðæm hryre úrre scylda tó him gecierdon nobis post lapsum redeuntibus, 52, 3; Swt. 405, 16, Betwux ðæra stána hryre betǽhte hé his fýnd Gode whilst the stones were falling he commended his foes to God, Homl. Th. i. 50, 23.
un-dón
To undo ⬩ to undo that which is closed ⬩ to open ⬩ to undo that which is bound ⬩ to release ⬩ to release ⬩ absolve ⬩ to undo that which closes ⬩ to open a door ⬩ to undo that which binds or fastens ⬩ to undo a bolt, a knot ⬩ to undo what has been done ⬩ to abrogate ⬩ destroy
Entry preview:
Ðá undydon wé úre saccas aperuimus saccos nostros, Gen. 43, 21. Ðæt hé undó his eágan, Anglia viii. 317, 5. to undo that which is bound, to release, literal Beón þreó niht ǽr man ða hand undó, L.
a-reccan
to put forth ⬩ stretch out ⬩ strain ⬩ raise up ⬩ extendere ⬩ expandere ⬩ erigere ⬩ to put forth ⬩ relate ⬩ recount ⬩ speak out ⬩ express ⬩ explain ⬩ interpret ⬩ translate ⬩ proponere ⬩ exponere ⬩ enarrare ⬩ eloqui ⬩ exprimere ⬩ disserere ⬩ interpretari ⬩ reddere ⬩ to set in order ⬩ adorn ⬩ deck ⬩ expedire ⬩ expolire ⬩ comere
Entry preview:
Th. 112, 6 : 144, 15. to put forth, relate, recount, speak out, express, explain, interpret, translate; proponere, exponere, enarrare, eloqui, exprimere, disserere, interpretari, reddere Ðara sume we areccan wyllaþ some of which we will relate, Bd. 5
mengan
to mix ⬩ mingle ⬩ combine ⬩ to mingle together ⬩ stir up ⬩ disturb
Entry preview:
Ðonne wé medelcwidas mengdon when we conversed, Salm. Kmbl. 865; Sal. 432. Hí hí wið mánfullum megndan þeóde commisti sunt inter gentes, Ps. Th. 105, 26. Hí mínne mete mengde wið geallan, 68, 22. Meng ða blisse wið ða unrótnesse, Prov. Kmbl. 71.
Linked entries: mængan for-mengan