Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fant-bæþ

(n.)
Grammar
fant-bæþ, es; n.
Entry preview:

Gelǽstan þæt þæt wé behétan þá wé fulluht underféngan, oððon þá þe æt fontbæþe (fulluhte, v. l.) úre forespecan wǽran, 67, 8. Hé eóde in (ðá eá) nacod. Þá gefullode hine se bisceop . . . and he eóde of þǽm fantbaðe sóna, Hml. S. 3, 76

folc

a peoplea nationan armya racetribesectlay-folkthe laitythe peoplefollowersthe people the common peoplecountry-folkfolkmenpeoplefolksa crowdcompanytrooppeoplefolk

Entry preview:

Hé ús on þæt fýr fylde folca mǽste, Gen. 749.

hwǽr-hwega

(adv.)
Grammar
hwǽr-hwega, adv.
Entry preview:

Nis nán tweó þæt ǽlc þing þæt ys hwǽrhwugu is quidquid est, alicubi esse cogitur, Solil. H. 51, 10. Þá bæd hé æt þæs mynstres hláforde, ꝥ hé him álýfde hwǽrhwugu (-hugu, v. l. ) ꝥ hé him móste byrgenne gegearwian, Gr. D. 225, 25

ge-sárgian

(v.)
Entry preview:

Wǽron hié ( the Danes ) tó þǽm gesárgode, þæt hié ne mehton Súð-Seaxna lond útan berówan, Chr. 897; P. 91, 14. of spiritual injury Synnum gesárgod. Seel. 67

un-gewiss

Grammar
un-gewiss, ignorance.
Entry preview:

Rómáne swíþost for þǽm besierede wǽroi þe him þæt land uncúþre wæs þonne hit Somnitum wǽre, and on ungewis on án nirewett befóran, Ors. 3, 8; S. 120, 29. Add

ge-lástfull

Entry preview:

Þá Olimpias þæt geáscade, þæt þæs folces wæs swá fela tó him gecirred, þá ne getriéwde hió þæt hiere wolde se óðer dǽl gelástful beón, ac hió fleáh tó ðǽm fæstenne audito aduentu Cassandri, Olympias, diffisa Macedonibus, in urbem concedit, Ors. 3, 11;

of-hreósan

Entry preview:

Mid þæs wáges hryre hé ( the devil ) tócwýsde ǽnne munuccnapan. Hí wurdon þá ealle geunrétte . . . ná for þæs wáges fylle, ac for þæs ofhrorenan bróðres tócwýsednysse, Gr. D. 125, 10. Hí suncon cuce intó ðǽre eorðan ofhrorene mid moldan, Hml.

dæg-lic

Entry preview:

On þǽm dæglicum tídum, 69, 2. Dæglicum dédum diurnis actibus, Rtl. 162, 23. v. twá- (twi-), þri-dæglic

ge-lagian

(v.)
Entry preview:

Add: of general regulations, to fix by law, establish as law Iulius se cásere þisne bissextum gelagode on þǽre stówe þe wé nú hine healdað, Angl. viii. 306, 40. Be þǽre steóre þe Eádgár gelagede, Wlfst. 272, 8.

clæppettan

(v.)
Grammar
clæppettan, to throb.
Entry preview:

Wið þæt þæs mannes heáfod clæppitað, Lch. iii. 92, 10. Clæppette and sprangette palpit(r)avit, Wrt. Voc. ii. 69, 26. Brogdetende vel cleppetende (printed depp-; but see Corp. Gl. H. P. 29) campus, 103, 27. v. preceding word. Add

ge-cípe

(adj.)
Grammar
ge-cípe, adj.
Entry preview:

.; ðá tihte seó gítsung þá sácerdas þæt man ðillic orf þǽr tó ceápe hæfde, Hml. Th. i. 406, 17: 412, 1

Linked entry: ge-cýpe

ofer-stǽlan

Entry preview:

Cymð eft Elias and Enok tógeánes Antecríste tó ðí þætþæs deófles leásunge mid Godes sóðfæstnysse oferstǽlon, 285, 23.

líþ-wyrde

(adj.)
Grammar
líþ-wyrde, adj.
Entry preview:

Of gentle speech Hé wæs líðwyrde on þǽre tide þe hé wolde þæt ic nǽfre in écnesse nǽre mid wordum getyrged, Nap. 84

eardian

(v.)
Entry preview:

H. 11, 28. of beasts Stréd þǽr nǽdran eardien, Lch. i. 366, 9. of things Ꝥ þǽr mæge yfelu uncyst eardian, Bl. H. 37, 10. trans. To inhabit, occupy a country Þæt is seó þeód þe Wihtland eardað gens quae Vectam tenet insulam, Bd. 1, 15; Sch. 41, 18

fisc-noþ

(n.)
Grammar
fisc-noþ, fiscnoþ (-naþ), fixnoþ, es; m.

fishinga fishing-grounda catch

Entry preview:

On ðám ǽrran fixnoðe wurdon swá fela gelæhte þæt þæt net tóbærst . . . On ðǽm æftran fixnoðe wurdon gelæhte manega fixas, and þæt net swá þeáh áðolode. Hml. Th. ii. 290, 5-21.

ge-beódan

Entry preview:

Geboden tó bǽle, Dan. 414. to offer to do, do to a person Rihtlaga is þæt man óðran gebeóde, þæt hé wylle, þæt man him gebeóde, Wlfst. 274, 12.. nánum ne gebeóde þæt, þæt hé nelle þæt man him gebeóde, Hml. Th. i. 260, 30-32.

beót

Entry preview:

Hié tó beóte (bote, MS.) balde gecwǽdon þæt hié þæs wíges wihte ne róhton, Dan. 200. Heó (the vestal virgin) hiere beót (vow; gehát, v. l.) áleág, Ors. 3, 6; S. 108, 19. Dele bracket, and add under III:

full-fylgan

(v.)
Entry preview:

Hí beóð þæs wel wyrðe, þæt deófol openlíce fandige hwá him fullfyligean wille, Wlfst. 95, 19

gold-smiþ

Entry preview:

Þæs wísan goldsmiðes bán, Wélondes, Bt. 19; F. 70, 1. ' Gáð tó smiððan and fandiað þises goldes' ... 'Ealle ðás goldsmiðas secgað þæt hí nǽfre ǽr swá clǽne gold, ne swá reád ne gesáwon,' Hml. Th. i. 64, 8. Add

sǽ-healf

(n.)
Grammar
sǽ-healf, e; f.
Entry preview:

The seaside Bæd hé hí ánre sylle, þæt hé mihte þæt hús on ðá sǽhealfe ( a parte maris) mid þǽre underlecgan, Hml. Th. ii. 144, 33. Hé lǽdde scipfyrde tó Scotlande, and ꝥ land on þá sǽhealfe mid scipum ymbelæg, Chr. 1072; P. 208, 13