Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gódian

(v.)
Entry preview:

ungesǽlige, ðonne hié yfeliað for ðǽm ðe óðre menn gódigað (gódiað, v. l.) quantae infelicitatis sint, qui melioratione proximi deteriores fiunt, Past. 231, 19. with hit as subject Wolde man geswícan þára mándǽda, þonne gódade hit sóna if people would cease

deáþ

Entry preview:

Ceás hé him þone deáþ ꝥ him mon ofléte blódes on þám earme, Bt. 29, 2; F. 104, 23. Hwelc moncwealm wæs mid monigfealdum deáðum, Ors. 2, 5; S. 84, 33. Wé geáxiað ungecyndelico wítu and ungecynelice deáþas, Bl.

irfe

(n.)
Grammar
irfe, ierfe, yrfe, es; n.

Inheritanceproperty

Entry preview:

Gif hé wite hwá ðæs deádan ierfe hæbbe tiéme ðonne tó ðam ierfe and bidde ða hond ðe ðæt ierfe hafaþ ðæt hé him gedó ðone ceáp unbeceásne oððe gecýde ðæt se deáda nǽfre ðæt ierfe áhte if he know who has the property of the dead, let him then vouch the

LEÓHT

(n.)
Grammar
LEÓHT, líht, es; n.

LIGHTa light

Entry preview:

Eádgár ceás him óðer leóht, Chr. 975; Erl. 124, 30; Edg. 22. Drihten nam in óðer leóht Agustinus, Menol. Fox 191; Men. 97. Beó nú leóht on ðære heofenan fæstnysse fiant luminaria in firmameuto cœli, Gen. 1, 14.

Linked entry: líht

syn

(n.)
Grammar
syn, e; f.

misdeed, fault, crime, wrongsin

Entry preview:

Synne ne áspringaþ sins cease not, Exon. Th. 94, 11; Cri. 1538. Beóþ ðæs mannes synna gecwémran ðonne eal eorþlíc goldhord, Blickl. Homl. 43, 21. Wé fela sinna didon, Hy. 7, 106. On synnum geboren, Jn. Skt. 9, 34. Of synnum mínum clǽnsa mé, Ps.

on-findan

Entry preview:

Gif mon hwelcne ceáp gebygeð, and hé þonne onfinde him hwelce unhǽlo on binnan .xxx. nihta, Ll. Th. i. 138, 10.

drífan

(v.)
Entry preview:

Gif man hwæt becýpan scyle . . . warnien þá þe þone ceáp drífað ( ipsi per quorum manus transigenda sunt ), R. Ben. 95, 11. Hí náne sprǽce ne drifon bútan ǽfre embe Crístes naman they carried on no conversation except ever about Christ's name, Hml.

in-tó

Entry preview:

Gif ceorl ceáp forstelð and bireð intó his ærne, Ll. Th. i. 138, 15 : 286, 11. Intó þám húse gelǽdan, Angl. vii. 6, 51. with acc.

sceaft

(n.)
Grammar
sceaft, es; m.

A smooth, round, straight stick or pole, a shaftthe shaft of a speara spearthe shaft of an arrowa polea taper

Entry preview:

Ic lǽre ǽlcne ðara ðe manigne wǽn hæbbe, ðæt hé menige tó ðam ilcan wuda ðár ic ðás stuþan sceaftas cearf, Shrn. 163, 5-14.

a-lecgan

(v.)
Grammar
a-lecgan, -lecgean; he -legeþ, -legþ, -lehþ, pl. -lecgaþ; p. -legde, -léde , pl. -legdon, -lédon; pp. -legd, -léd; v. trans. [a from, lecgan to lay] .

to placelay downthrow downsuppresslay asidecease fromponerecollocareprosterneredeponereabjicererelinquereomittereto imposeinflict uponimponereimmittereto diminishtake awayrefuseimminueredeprimerereprimere

Entry preview:

to place, lay down, throw down, suppress, lay aside, cease from; ponere, collocare, prosternere, deponere, abjicere, relinquere, omittere Alecgan hine to lay him down, Lk. Bos. 5, 19: Ors. 6, 30; Bos. 126, 25.

seófian

(v.)
Grammar
seófian, séfian, sýfian ; p. ode.
Entry preview:

Ceare seófedun ymb heortan, Exon. Th. 306, 20; Seef. 10. Ðá ongunnon ða híwan seófian be ðære untrumnysse cum familiares de infirmitate quererentur , Bd. 3, 9; S. 534, 6. Ne sceal hé sýfian (seófian, MS.

DRÍFAN

(v.)
Grammar
DRÍFAN, drýfan,ic drífe , ðú drífest , drífst , he drífeþ , drífþ , dríft , pl. drífaþ; p. ic, he dráf, ðú drife, pl. drifon, dreofon; pp. drifen .

DRIVE, force, pursue pellĕre, mināre, impellĕre, persĕqui To drive, rush with violence ruĕre

Entry preview:

Ceáp drífan to drive or transact a bargain, R. Ben. 57. Mangunge drífan to follow a trade, Homl. Th. ii. 94. 34. Spæce or spræce drífan to prosecute a suit, urge a cause, L. O. 2; Th. i. 178, 13: L. Ælf. C. 35; Th. ii. 356, note 2, 4: Th.

un-gemet

(n.)
Grammar
un-gemet, es; n.

immensityan immense numberimmoderationexcessto excesswithout measureexcessivelyimmenselyvery

Entry preview:

Ðá ongon se cealc mid ungemete stincan, 6, 32; Swt. 288, 1: Homl. Skt. i. 23, 230. Ungemetum réðe, Runic pm. Kmbl. 341, 2; Rún. 3: 341, 15; Rún. 11. Ungemettan fæste mid cludum ymbweaxen mirae asperitatis, Ors. 3, 9; Swt. 132, 10.

Linked entries: un-gemete on-gemet

fore

beforein front ofat the head ofbeforeforfromthroughbecause ofon account offorfromthroughin place ofinstead offor the sake ofon behalf ofto the honour ofofaboutbeforeinto the presence of

Entry preview:

Se þegn fore fæder dǽdum blódfág swefeð, B. 2059. where an obligation is discharged He náh self nánwiht tó gesellanne ... þonne gǽð óðer man, seleð his ceáp fore ... sé þe him ǽr ceáp fore sealde, Ll. Th. i. 142, 2-6: 7.

worþig

(n.)
Grammar
worþig, weorþig, wurþig, wyrþig [P s. Surt. has forms as from worðign; one such form is found in Ps. Spl. C. , and a dative worðine occurs in Bd. S. 539, 42], es; m.

enclosed homesteada place surrounded by buildingsplacestreetplatea

Entry preview:

Gif hé bið untýned, and recð his neáhgebúres ceápe in on his ágen geat, náh hé æt ðam ceápe náuwuht, L. In. 40; Th. i. 126, 12-16. But it is found also in connection with land of considerable extent (e. g.

Linked entries: weorþig worþ

wíd

(adj.)
Grammar
wíd, adj.
Entry preview:

Se mereweard ( the whale ) múð ontýneþ, wíde weleras . . . hí ðǽr in faraþ, óþ ðæt se wída ceafl gefylled bið, Exon. Th. 363, i. 13-27; Wal. 53-60. Hí deópne seúð dulfon wídne. Ps. Th. 56, 8. Óþ ða wýde strǽte, súð andlang strǽte, Cod. Dip.

stów

(n.)
Grammar
stów, e ; f.
Entry preview:

Stow in Huntingdonshire, Stowe in Northamptonshire, Chepstow old ceáp-stów q. v. Stów locus, Wrt. Voc. i. 85, 31. a place, spot, locality, site Ðeó stów ( Calvary ) wæs gehende ðære ceastre, ðǽr se Hǽlend wæs áhangen, Jn. Skt. 19, 20 : Elen.

ge-witnes

Entry preview:

Cýþe hé on hwæs gewitnysse hé þone ceáp gebohte, 274, 22. In gemótes gewitnesse, 82, 16. Ǽlc mon mid heora gewitnysse bigcge, 274, 12: 276, 6. Nán man hwyrfe nánes yrfes bútan þæs geréfan gewitnesse . . ., 204, 18.

winter

(n.)
Grammar
winter, es; m. (in pl. a neuter form wintru occurs, as well as masculine wintras, winter: the dat. sing. wintra is a trace of earlier u-stem declension).

a season of the yearwinterwintry weathercolda year

Entry preview:

Ðæt hit wǽre wintres tíd, and se winter wǽre grim and ceald and fyrstig and mid íse gebunden, Bd. 3, 19; S. 549, 26. Is ðǽr nú irfæs ðæs ðæs stranga wintær lǽfæd hæfð, Chart. Th. 163, 1. Nys hit swá stearc winter ðæt ic durre lutian æt hám, Coll.

pening

Entry preview:

., money :-- Ne wéne hé nó ðæt Godes ryhtwísnes sié tó ceápe, swelce hé hié mæge mid his peningum (-engum, v. l.) gebygcgean . . . ðá hwíle ðe hié peningas (-engas) hæbben mid tó gieldanne ne venalem Dei justitiam aestiment. . . cum curant. . . nummos