efen-yrfe-weard
A co-heir ⬩ cŏhēres
Entry preview:
A co-heir; cŏhēres Sibba, his geféra and efenyrfeward ðæs ylcan ríces Sebbe, sŏcius ejus et cŏhēres regni ejusdem, Bd. 3, 30; S. 562, 2. Swylce gedafenaþ ðæt hí engla efenyrfeweardas on heofonum sín tāles angĕlōrum in cælis dĕcet esse cŏhērēdes, 2, 1
eald-a-wered
worn, wasted with age ⬩ vetustus
Entry preview:
worn, wasted with age; vetustus R. Ben. 51, Lye
wrenna
A wren
Entry preview:
A wren Wrenna vel hicemáse parrax, Wrt. Voc. i. 29, 56. Wrenne (wræuna, v. l.), 77, 46. Wrenna bitorius vel pintorus, 29, 27: bitorius, bitriscus, ii. 126, 37. Wrænna biturius, 12, 62: bitorius, i.62, 41. Werna birbicariolus, ii.101, 76. Wærna bitorius
Linked entry: wrænna
wer
Entry preview:
Gif hé geþeó ðæt hé hæbbe híwisc landes . . . þonne bið his wergild .cxx. sciłł.; and gif hé ne geþeó búton tó healfre híde, þonne sí his wer (were, v. l. ) .lxxx. sciłł., L. Wg. 7; Th. i. 186, 14. Wergildes ( v. l. weres) . . . Se wer, 1; Th. i. 186,
wyrdig
Wordy
Entry preview:
Wordy Werdi verbosus, Kent. Gl. 576
weargness
Evil
Entry preview:
Evil Wel mæg ðæm dæg werignise his sufficit diei malitia sua, Mt. Kmbl. Lind. 6, 34. Feala wyrgnessa wráðe feóndas ðínum ðám hálgum hefige brohtan quanta malignatus est inimicus in sanctis, Ps. Th. 73, 4
Linked entry: wærness
be-werung
A defence, fortification ⬩ tutamen
Entry preview:
A defence, fortification; tutamen Bewerung strang a strong defence, Scint. 64
wirgþu
condemnation ⬩ curse ⬩ punishment ⬩ evil ⬩ wickedness ⬩ cursing ⬩ maledictio
Entry preview:
condemnation, curse, punishment Gé wergdon ðane ðe eów of wergðe lýsan þóhte . . . eów seó wergðu for ðan sceððeþ scyldfullum, Elen. Kmbl. 588-619;El. 294-310. Wergðu dreógan to be damned, 422; El. 211: 1901 ;El. 952. Werhðo dreógan Beo. Th. 1182; B.
wése
Entry preview:
Soaked, moist with soaking Sý crocca ásett on eorþan, and ðás wyrta sýn gedón innan ðam croccan; onuppan ðám sý gedón wǽta, ðæt hí þearle wel wése beón, Lchdm. iii. 292, 6. v. wós, and preceding word
be-werenes
A forbidding ⬩ prohibitio
Entry preview:
A forbidding; prohibitio Óþ bewerenesse to onfónne ðam hálgan gerýne usque ad prohibitionem percipiendi sancti mysterii, Bd. 1, 27; S. 496, 43
be-werian
To defend restrain ⬩ defendere, prohibere, tueri
Entry preview:
To defend restrain; defendere, prohibere, tueri Bisceopas godcunde heorda bewarian and bewerian sceolon bishops ought to guard and defend [tueri debent] their spiritual flocks, L. C. E. 26; Wilk. 133, 22; Th. i. 374, 25. Bewerede coercuit, Cot. 56. Bewered
Linked entry: bi-werian
wǽr
A covenant ⬩ compact ⬩ agreement ⬩ pledge
Entry preview:
A covenant, compact, agreement, pledge Wǽr is ætsomne Godes and monna, gǽsthálig treów, Exon. Th. 36, 29; Cri. 583. [Gewemme]dre wǽre violati foederis (pacti), Hpt. Gl. 496, 3: Cd. Th. 186, 18; Exod. 140. Wǽre gemyndig, 143, 1; Gen. 2372. Wǽre (cf. Icel
fulwiht-wer
A baptist
Entry preview:
A baptist Seó gebyrd Sancte Iohannes ðæs fulwiht-weres the birthday of St. John the Baptist, Blickl. Homl. 161, 6
wærcan
to pain ⬩ to suffer pain ⬩ be troubled
Entry preview:
(used impersonally) to pain Gif hine innan wærce, Lchdm. ii. 272, 11. Gif ða þeóh wærce, 312, 7. Ðonne monnes wambe wærce oððe rysle, 318, 20. to suffer pain (?), be troubled Ic werhte eom exercitatus sum (if werhte can be taken as the past tense of
Linked entry: werhte
weorod
Entry preview:
Sweet Werod (word, v.l. late) dulcis, Ælfc. Gr. 9, 28 ; Zup. 54, 5. Wæter . . . werod on swæcce, Homl. Th. ii. 144, 4. Hwæðer hit bið ðe wered ðe biter ðe wé ðicgaþ, 372, 29: Ex. 15, 25. Weredre mulsae, Hpt. Gl. 413, 40. Þurh weredre pro dulci, 462,
weorod
Entry preview:
A sweet drink Hé scencte scír wered, Beo. Th. 996 ; B. 496. v. preceding word, and weorod-ness
fisc-wér
a fishing-ground ⬩ captura
Entry preview:
Substitute: a weir for catching fish Fiscwer and mylne macian, Angl. ix. 261, 12. a fishing-ground; captura: Lǽtað eówre nett on þone fiscwer laxa retia uestra in capturam (v. wer in Dict.), Lk. 5, 4