Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-leánian

(v.)
Grammar
ge-leánian, p. ode; pp. od

To rewardrepayrecompensereddĕretrĭbuĕrerependĕre

Entry preview:

To reward, repay, recompense; reddĕre, trĭbuĕre, rependĕre Ne mágon we geleánian him mid láþes wihte we may not reward him with aught of hostility, Cd. 21; Th. 25, 15; Gen. 394.

Linked entry: leánian

synlíce

(adv.)
Grammar
synlíce, adv.

Sinfully, wickedly

Entry preview:

Se cyng and ða heáfodmenn lufedon swíðe and oferswíðe gítsunge on golde and on seolfre and ne róhtan hú synlíce hit wǽre begytan, Chr. 1086; Erl. 220, 6, 12

teónian

(v.)
Grammar
teónian, p. ode.
Entry preview:

Ne teónian mé ða módigan non calumnientur me superbi, Ps. Lamb. 118, 122. Teóniendum mé calumniantibus me, 121

Linked entry: tínan

til-módig

(adj.)
Grammar
til-módig, adj.
Entry preview:

Heofona heáhcyning trymede tilmódigne ( Abraham ): 'Ne lǽt ðú ðé ðín mod ásealcan,' 130, 27; Gen. 2166. Ða æðelingas . . . .xii. tilmódige ( the twelve apostles ), Apstls. Kmbl. 171; Ap. 86

tún-scipe

(n.)
Grammar
tún-scipe, es; m.
Entry preview:

Gif hé swá ne déð ǽr fíf nihtum, cýþan hit ðæs túnes men ðam hundredes ealdre, L. Edg. S. 8; Th. i. 274, 26.

þing-stede

(n.)
Grammar
þing-stede, es; m.
Entry preview:

Cf. tó Bethania þeóden his þegna gedryht gelaðade; hý ðæs láreówes word ne gehyrwdon, hyra sincgiefan, 29, 2-9; Cri. 456), Exon. Th. 31, 17; Cri. 497. Ic gefrægn leóde tósomne bannan ... Ðá wæs tó ðam þingstede þeód gesamnod, Andr.

un-gefullod

(adj.)
Grammar
un-gefullod, -gefulwad; adj.

Unbaptized

Entry preview:

Unbaptized Gif ungefullod cild fǽrlíce bið gebróht tó ðam mæssepreóste, ðæt hé hit mót fullian sóna, ðæt hit ne swelte hǽðen, L. Ælfc. C. 26; Th. ii. 352, 15: Homl. Th. ii. 50, 20. Ðeáh ðe hé ungefullod gyt farende sý, 500, 35.

Linked entries: ge-fullian ge-fullian

ymb-þencan

(v.)
Grammar
ymb-þencan, p. -þóhte
Entry preview:

Ne beó gé ymbeþencende hú oððe hwæt gé specon nolite solliciti esse qualiter aut quid respondeatis, Lk. Skt. 12, 11

brítan

(v.)
Grammar
brítan, p. te

To poundbruisecrush

Entry preview:

Þæt hig grundon on cwyrne oððe brítton populus illud frangebat mola sive terebat in mortario, Num. ll, 8. Genim wyrte leáf and brýt hý, Lch. i. 72, 4. Genim hý (garclive) dríge and dype on wearmum wætere, swá þú eáþelícost hý brýtan mæge, 130, 6.

Linked entry: brýtan

cnyttan

Entry preview:

Ðæt hé ne cnytte ðæt underfongnfe feoh on ðǽm swátlíne, Past. 59, 13. Tó cnyttende annectens, Angl. xiii. 406, 588. Add

fót-cops

Entry preview:

'Ne binde þé seó racenteág' ... hé tóbræc þone fótcops (-cosp, v.l.) eamdem compedem solvit, Gr. D. 214, 13. Fótcopsas conpedes, Scint. 190, 6: Hml, S. 21, 173. Fótcopsas nervi, Wrt. Voc. ii. 62, 25.

fremdian

(v.)
Entry preview:

Ben. 17, 4. to deprive of Ne fremda (cf. l. 443) þú [mé] þǽre gesihþeþe þú mé ǽrest æteówdest, Hml. S. 23 b, 670. to make an alien of a person, excommunicate Fremðiga anathematizare, Mk. R. 14, 71. Fremdian (frendian, MS.

fór-wyrcan

Grammar
fór-wyrcan, l. for-wyrcan,
Entry preview:

Hét ic eft þá ðyrelo mid golde forwyrcean and áfyllan ( metallo compleui ), Nar. 20, 4

frum-sceapen

Entry preview:

Add: first-formed Se frumsceapena man, Adam, næs gestrýned ne ácenned, ac God hine gesceóp. Seó óðer gesceapennys wæs swá þæt God gesceóp Euan of hire weres sídan, Hml. Th. ii. 8, 22. Frumsceapena protoplastus, i. primitus plasmatus i. Adam, An.

ge-derian

(v.)
Entry preview:

Nán mon ne mæg þám gesceádwísan móde gederian, Bt. 16, 2; F. 52, 17

god-sibb

Entry preview:

Nán man on his godsibbe ne wífige (cf. Si quis commatrem spiritalem in conjugio duxerit, anathema sit, 20, 15. Si quis cum spiritali matre peccaverit, sicut superius dictum est, anathematizetur, 21, 17), Ll. Th. ii. 300, 15

gyltig

Entry preview:

Se bróðor, sé þe giltig ámeldod bið þám abbode þurh óðerne man and þurh hine selfne, R. Ben. 71, 13. Gif heora hwilc mid deófles costnunge beswicen for Gode oþþe for worulde gyltig biþ, Lch. iii. 442, 35.

heofon-cund

Entry preview:

ne ongitaðþone heofoncundan anweald, Bt. 16, l; F. 48, 31. Þú gemengest þá heofoncundan hider wið eorðan sáula wið líce, Met. 20, 235. Þá heofencundan þing þé sint gecynde, Bt. 14, l; F. 40, 34. Add

neádung

Entry preview:

Heó wolde lybban hyre líf on mægðháde sylfwilles for Gode, for neádunge, Hml. A. 32, 191. Þæne deófollican unðeáw, ꝥ hé wile on his gebeórscipe þurh his hálsunge and ðurh his neádunge gedón, ꝥ óðre men nimað máre ðonne hit gemet sý, 145. 23

setlung

Entry preview:

Ne lǽt ðú ðæt yrre licgean on ðínre heortan ofer sunnan setlunge (cf. sol non occidat super iracundiam vestram, Eph. 4, 26), Hex. 46, 14