gefér-lǽcan
To keep company or fellowship ⬩ accompany ⬩ associate ⬩ assŏciāre
Entry preview:
Ðǽr beóþ geférlǽhte on ánre súsle, ða ðe on lífe on mándǽdum geþeódde wǽron there shall be associated in one torment those who in life were united in evil deeds, Homl. Th. i. 132, 20 : 414, 34
ge-scyrtan
to shorten, contract, lessen ⬩ abbreviare, minuere ⬩ to become short, be lessened, fail
Entry preview:
Búton ða dagas gescyrte wǽron ... ða dagas beóþ gescyrte, Mt. Bos. 24, 22. Heáp wæs gescyrted the crowd was diminished, Elen. Kmbl. 282; El. 141. to become short, be lessened, fail Ðætte gescyrte deficere, Jn. Skt. p. 3, 12: Lind. 2, 3
be-rídan
to surround ⬩ invest ⬩ to seize ⬩ arrest
Entry preview:
Ic beóde þat þú on mínre stede beríde þás lond þám hǽlge tó hande, Cht. Th. 369, 21. Harold king lét berídan Sand*-*wíc of Xpes cyrcean him sylfan to handa and hæfde hit twelf mónað, 338, 30
gúþ-fana
Entry preview:
Gúðfanan gelea[fa]n wé beorað vexillum fidei ferimus, Ps Srt. ii. p. 203, 23. Beran þá gfiðfanan (vexilla) in on ðá ceastre, Prud. 74. ¶ in the following instances the form gúþ-fan ; n. seems to be used :-- Gúþfan labarum, An. Ox. 2130.
ort-geard
An orchard, garden
Entry preview:
Beóþ hyra orcerdas mid æpplum áfyllede, Lchdm. iii. 252, 22. Seó eorþe stód mid holtum ágrówen . . . mid æppelbǽrum treówum and mid orcgeardum, Hexam. 6; Norm. 12, 6
hnesc-ness
Softness, ⬩ delicacy, ⬩ gentleness, ⬩ weakness
Entry preview:
Ðære hnescnesse úres flǽsces wé beóþ underþiédde corruptionis nostræ infirmitatibus subjacemus, Past. 21, 4; Swt. 159, 5. Genim ðyses wæstmes hnescnysse innewearde take the inward soft part of this fruit, Herb. 185, 2; Lchdm. i. 324, 9.
tó-gangan
to go in different directions, ⬩ to part ⬩ to go away, ⬩ pass away
Entry preview:
M. 372, 3) beóþ postquam ab invicem digressi fuerimus, Bd. 4, 29; S. 607, 20. Ðá hié betwih him tógangen (-gangende. Bd.
Linked entry: tó-gán
geond
Through, throughout, over, as far as, among, in, after, beyond ⬩ per, trans, inter, post, ultra ⬩ κατά
Entry preview:
Mán wridode geond beorna breóst wickedness blossomed in the breast of men, Andr. Kmbl. 1535; An. 769, Geond feówertig daga post quadraginta dies, Num. 13, 22.
Linked entries: gind giond gond eond giend geond-innan be-geondan geondan gynd
ge-rád
Entry preview:
Ꝥ þá ealle beón gearwe . . . tó farenne þider ic wille . . . on þá gerád ꝥ (geráde þe, v.l. ) hý nǽfre eft on eard ne cuman, 220, 8.
teohhian
Entry preview:
Oft ic leán teohhode hnáhran rince, Beo.
Linked entries: tihian tyhhian fore-geteohhian
under-þeódan
to subject ⬩ subjugate ⬩ render subject ⬩ to subject ⬩ cause to endure ⬩ render liable ⬩ to subjoin ⬩ add ⬩ to support
Entry preview:
Ða ealdormen beóð Gode underðýdde, Ps. Th. 46, 9. Grammar under-þeódan, with a preposition Ðú underþeódest folc mín under mé subdis populum meum subter me, Ps. Spl. 143, 3.
Linked entries: under-geþeóded under-þídan
searu
Entry preview:
</b> armour, equipment, arms :-- Beran beorht searo, Cd. Th. 191, 23; Exod. 219. Licgeþ lonnum fæst . . . swíðe swingeþ and his searo hringeþ, Salm. Kmbl. 534; Sal. 266. Hringíren song in searwum ( coats of mail), Beo.
wlitig
Beautiful ⬩ comely ⬩ fair ⬩ beauteous ⬩ glorious
Entry preview:
Ðis leóhte beorht cymeþ eástan wlitig and wynsum, Exon. Th. 350, 13; Sch. 63. Smicere on gearwum cymeþ wlitig scríðan Maius, Menol. Fox 152 ; Men. 77. Hærfest, wlitig, wæstmum hladen, 281 ; Men. 142. Ðære wlitegan byrig weallas, Judth.
slítan
To slit, tear, rend ⬩ to tear a garment ⬩ rend ⬩ to tear, split, rend, cleave, divide ⬩ to tear, rend, as an animal does with the teeth or feet, a bird with its beak, ⬩ to tear, bite ⬩ irritate ⬩ to tear ⬩ to destroy, waste, consume ⬩ to carp at, back-bite ⬩ to tear ⬩ attero ⬩ to tear, split ⬩ to tear, break ⬩ scindere, lacerare, laniare, lacessere, saevire, delere ⬩ to slit, tear, break
Entry preview:
Ic beó sliten carpor Wrt. Voc. ii. 21, 40. Wǽran slitene carpebantur 22, 22. to tear a garment, rend Ðæra sacerda ealdor slát (scidit) hys ágyn reáf Mt. Kmbl. 26, 65. Ne slíte wé hý non scindamus eam Jn. Skt. 19, 24.
HEL
HELL ⬩ the place of souls after death ⬩ Hades ⬩ the infernal regions ⬩ the place of the wicked after death
Entry preview:
Him hel onféng hell received him, Beo. Th. 1709; B. 852. Helle gatu portæ inferi, Mt. Kmbl. 16, 18. Helle bearn filium gehennæ, 23, 15. Fýr byrnþ óð helle endas a fire shall burn unto the lowest hell, Deut. 32, 22. Óð helle in infernum, Mt.
ge-niht
Abundance, fulness, sufficiency ⬩ abundantia, ūbertas ⬩ copia, abundantia
Entry preview:
Hý beóþ oferdrencte on ðære genihte ðínes húses inebriābuntur ab ūbertāte dŏmus tuæ, Ps. Th. 35, 8. To genihte in abundantia, Ps. Th. 77, 25, 27: 84, 6: Menol. Fox 364; Men. 183.
Linked entry: ge-nyht
be-sceran
Entry preview:
Beard him beónn bescoren. Lch. iii. 198, 29. Samson besceorenum fexe (with shorn locks), Hml. Th. i. 488, 9
for-sittan
to stop up
Entry preview:
Add: trans. to stop up Gif eágan forsetene beóþ ... drýp on ꝥ eáge, Lch. iii. 2, 20. to lose by sitting, to fail to go and do something, neglect or defer a duty Gif preóst fulwihðe untrumes forsitte, Ll. Th. i. 38, 10.
irfe-weard
Entry preview:
Ic beóde mínum erfeweardum, C. D. ii. 132, 15. Wé úre cildru tiochiað ús tó ierfeweardum tó habbanne. Past. 391, 29. Add
oft
Oft, often
Entry preview:
Hí beóþ ðæs ðe lator ðe hí oftor ymbþeahtiaþ, Past. 56; Swt. 435, 2. Hwílum hé wæs on horse sittende, ac oftor on his fótum gongende, Bd. 4, 27; S. 604, 12. Hé oftust on gebedum áwunode, 3, 12; S. 537, 22. Oftost, Met. 4, 28